Barne- og familietjenester

Psykisk helsetjeneste 

Psykisk helsetjeneste består av tolv årsverk, som omfatter tre psykologer, tre foreldre- veiledere/terapeuter, tre pedagoger (Innsatsteamet), to prosjektledere (Home-Start, Foreldrekompasset) og avdelingsleder.

Tjenesten har et bredt mandat som inkluderer informasjonsarbeid, veiledning, undervisning, tiltaksutvikling, plan- og prosjektarbeid samt klinisk arbeid med barn og ungdom som vår målgruppe. I det kliniske arbeidet er hovedoppdraget behandling av moderate psykiske vansker samt forebygge alvorlige psykiske lidelser. Videre bidrar tjenesten til å avklare behov for spesialisert psykisk helsehjelp. Tjenesten har det overordnede faglige og administrative ansvaret for kommunens samlede foreldreveiledningstilbud. 

Innsatsteamet, som ble en del av tjenesten fra 01.01.2020, er et ressursteam for alle barne- og ungdomsskoler i kommunen og skal være med på å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø i Bodøskolene. Teamets arbeid tar utgangspunkt i de utfordringene som ansatte i skolen, elever og foresatte beskriver, enten det dreier seg om enkeltelever eller om grupper. Innsatsteamet bistår med hjelp rundt barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer.

Vi drifter også to store prosjekter innen foreldrestøttende arbeid; Home Start familie-kontakten og Foreldrekompasset. Home Start er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Prosjektet implementeres med støtte fra Bufdir. Prosjektet Foreldrekompasset er et universelt foreldrestøtteprogram som skal implementeres på foreldremøtene i helsestasjon, barnehage og skole. Prosjektet implementeres med støtte fra Nordland fylkeskommune og forskes på av Nordlandsforskning.

I 2020 har vi jobbet intensivt med å tilpasse og effektivisere våre ressurser for å håndtere endrede og økte behov for bistand fra vår tjeneste som følge av koronapandemien og smittebegrensningstiltak. Vi har bistått med kompetanse på psykisk helse på mange plan og med nye metoder. Tiltak har blitt satt inn både på befolkningsnivå, til fagfolk i kommunens tjenester, til utsatte grupper av barn, unge og deres foreldre i tillegg til på individnivå.

Tjenesten samlet mottok forespørsel om å bistå i vel 372 nye saker fra fastleger, helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnevern, skolene, PPT og øvrige tjenester med behov for hjelp til enkeltindivider, klasser/trinn eller familier. Problematikk og hastegrad har vært høyere enn tidligere år, samt at noen av henvisningene er direkte relatert til konsekvenser av pandemien (koronaangst, økt isolering, depresjonsfølelse, trigging av skolefravær ved stengte skoler/hjemmeskole). Dette volumet medfører at det blir lengre ventetid enn tidligere år på hjelp, noe som ofte øker alvorlighetsgraden og at problemstillingene befester seg ytterligere. Pga av ventetiden og situasjonen med pandemi og smittebegrensninger, har vi hatt et stort antall konsultasjoner med foreldre og kolleger som har hatt behov for å rådføre seg. Disse har vi i stor grad ikke hatt mulighet til å føre statistikk over.  

Oppgaveforskyvingen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten har medført et klart behov for større behandlingskapasitet i kommunen til barn og unge med psykiske helseplager. Vi ser at satsningen på andre lavterskeltjenester som helsesykepleiere, styrking av antall ansatte på skolene og lignende har bidratt til at psykisk helseproblematikk, vold og traumer m.v. oftere fanges opp. Det er altså flere som kan avdekke behov, men det er for få som kan følge opp når det er behov for mer spesialisert kunnskap om psykisk helse.

Etterspørselen etter Psykisk helsetjeneste sin kompetanse på grundigere kartlegging, diagnostiske vurderinger og behandling/virksomme tiltak for disse problemene er høyt etterspurt.

Av systemsaker gis månedlig, systematisk veiledning til 8 parallelle grupper av fagfolk i åpen barnehage, helsestasjon-/skolehelsetjenesten og barnevernet. Det er gjennomført et omfattende undervisningsopplegg til lærere og SFO-personale med fokus på trygge relasjoner i regi av inkluderende skole og barnehagesatsingen. Videre har tjenesten hatt ansvaret for å implementere den tverrfaglige opplæringen på et stressmestringstilbud (EXIT) til minoritetsbarn. Det er også gjennomført undervisningsoppdrag på oppdrag i en rekke andre tjenester.  

Oppbygningen av Home Start har inkludert tilsetting av prosjektleder, gjennomføring av kurs for frivillige familiekontakter, etablering av familietreff og rekruttering av familier og tildeling av familiekontakter. Vi har også etablert et samarbeid med Nord universitet, der Home Start er praksissted for studenter på sosionom og barnevernsstudiet.

Etableringen av Foreldrekompasset har i 2020 omfattet tilsetting av prosjektleder, etablering av prosjekt- og styringsgruppe, informasjonsarbeidet, hospitering, møtevirksomhet med forskningsmiljø, Fylkeskommune, Fredrikstad kommune, kompetansesentre og kommunale aktører.  

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten og Individuell plan-koordinatorer

Ergoterapi:
4 årsverk ergoterapeut, inkludert 1 årsverk i prosjektstilling, fullfinansiert av Helsedirektoratet. Prosjektstillingen er knyttet til nasjonal satsing på velferdsteknologi.

Fysioterapi:      
9 årsverk fysioterapeut, inkludert 1 årsverk turnusfysioterapeut.
Til sammen er 2,35 årsverk fysioterapi er forbeholdt helsefremmende og forebyggende fysioterapi i familiesenter og skolehelsetjeneste.

0,5 årsverk er psykomotorisk fysioterapi prioritert til ungdommer og helsestasjon for ungdom, vedkommende i denne stillingen sluttet 30.7.2020. Stillingen ble da lyst ut som hel stilling, tilsetting gjort høsten 2020, men oppstart februar 2021.

Individuell plan:
1,7 årsverk.
En av medarbeiderne bidrar inn i Familietreffet (tidl. Tirsdagstreffet med ca. 0,1 årsverk).

Avdelingsleder:
1 avdelingsleder

Hovedprioriteringer/aktivitet 2020

• Hovedfokusområde er aktivitet og deltagelse. Våre tjenester skal bidra til at barn og unge kan delta i dagliglivets aktiviteter uavhengig av funksjonsnivå. Vi yter helsetjenester; forebyggende, helsefremmende og behandlende til barn og unge med motoriske, kognitive og/eller sansemessige funksjonsnedsettelser.
• Pandemi. Året har også for oss vært preget av den pågående pandemien. Nedstengingen etter 12. mars medførte tidvis stort etterslep på oppfølging, noe som fikk følger gjennom hele året. Våren tok vi i bruk digital oppfølging der vi så det var mulig, da det ble åpnet mer opp har vi hovedsakelig hatt fysisk tilstedeværende oppfølging. Mange møter med samarbeidspartnere og foresatte har vært gjennomført digitalt. Tjenesten har i liten grad hatt hjemmekontor, men det har vært brukt av enkeltmedarbeidere i noen grad. Under utbruddet i november hadde vi periode der halvparten av medarbeiderne var på hjemmekontor.
• Individuell plan. Har hovedansvar for koordinering av individuell plan til barn og unge under 18 år som får vedtak på individuell plan fra Tildelingskontoret. Oppstart av forbedringsarbeid rundt organisering av individuell plan til barn og unge.
• Velferdsteknologi. Videreført prosjektet «Min fritid, med velferdsteknologi». Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet, og inngår i nasjonal satsing på velferdsteknologi. Prosjektets hovedformål i 2020 har vært spredning.
• Forebyggende og helsefremmende fysioterapi. Videreutviklet tjenesten, der målgruppen er elever i Bodøskolen på 1. – 4. trinn. Mye av planlagte aktivitet våren ble avlyst grunnet pandemien, blant annet tverrfaglig helsedag på 3. trinn.  
• Tverrfaglige team. Bidrar med ergoterapeut og fysioterapeut i tverrfaglig team 06 år og i konsultasjonsteam for bekymringsfullt skolefravær. Bidrar med fysioterapeut i gruppetilbudene Blues mothers og Tuning in to kids.
• Veileder studenter i praksis. To fysioterapeutstudenter og tre ergoterapeutstudenter.
• Kompetanseheving. To fysioterapeuter har gjennomført opplæring og grupper i Exit (stressmestring). Tre fysioterapeuter startet opplæring og sertifisering i NBO (Newborn observation) som fullføres i 2021. Tre ergoterapeuter har styrket kompetansen på finmotorikk med å implementere kartleggingsverktøyet Writec. I tillegg har alle medarbeidere deltatt på ulike fagdager og webinarer i tråd med kompetanseplan.

Utekontakten 2020

Utekontakten er en oppsøkende, sosialfaglig tjeneste for ungdom. I løpet av 2020 gjorde Utekontakten flere vesentlige endringer i faglig plattform. Dette grunnet nedbemanning fra fem til fire årsverk. Målgruppen er nå definert til alderen 13-18 år, med spesifikt mål om å forebygge rus og kriminalitet. Tjenesten konsentrerer sitt arbeid rundt selektiv og indikativ forebyggende innsats – dvs. at man søker å nå de risikoutsatte unge. Metoder i bruk er for det første oppsøkende arbeid og videreformidling til aktuelle tjenester, samt individuell oppfølging til ungdom som trenger det. I 2020 var tjenesten rammet av begrensninger pga. pandemi, men i likhet med øvrige tjenester i Barne- og familieenheten, ble det lagt stor vekt på å være tilgjengelig for så mange unge som mulig. Oppsøkende arbeid på gata ble erstattet av oppsøkende arbeid på nett (Snapchat) i pandemiens første syv uker. Snapchat ble så implementert på andre måter i driften, og oppsøkende arbeid på gata gjenopptatt.

Det ble gjennomført 57 økter med feltarbeid, med til sammen 892 kontakter med ungdommer på gata. I snitt 15,6 pr felt. En nedgang fra 2019 tilsvarende 26%. Kjønnsfordelingen i treff på gata var 62,5 % gutter (2019:61) og 37,5 % jenter (2019: 39). Antall timer på felt har gått ned med 27%, fra 206 i 2019 til 150 i 2020. I tillegg til dette er det brukt 146 timer på Snapchat. Når vi tar i betraktning at det i løpet av året oppstod både pandemi og nedbemanning, er dette tallet til å forvente.

Utekontakten har i 2020 hatt individuell oppfølging av 52 ungdommer og én foresatt, mot 60 unge og tre foresatte i 2019. Den mest påfallende endringen er kjønnsfordelingen, som for 2020 var 85% jenter og 15% gutter, og for 2019 var 60% jenter og 40% gutter. Mest sannsynlig skyldes endringen utfasing av inkluderingstiltak Aktivitetsmandag/ Ungdom i sentrum, som supplerer feltarbeidet særlig i kontakten med gutter. Innhold og omfang i oppfølging varierer. Målet i oppfølgingen er å gi de unge støtte og mestringsstrategier i eget liv, og kontakt med samarbeidspartnere er vesentlig. Utekontakten har en pågående prosess med å dreie oppfølgingen over fra langvarige relasjoner til mer målrettet ungdomscoaching. Det tar noe tid å bygge opp denne kompetansen, og det vil være en prioritert satsning i 2021. I og med at aldersmessig målgruppe er endret, brukes mye tid på å videreformidle de eldste ungdommene til andre systemer.

Utekontakten har siden 2011 driftet tiltak «Ungdom i sentrum» (Aktivitetsmandag) med økonomisk støtte fra Bufdir. De unge som har deltatt her er ungdom som i stor grad står utenfor organiserte fritidstilbud, og inkludering, mestring, variasjon, voksenstøtte og vennskap er sentrale komponenter i tiltaket. I 2020 avslo Bufdir støtte til videreføring av tiltaket, som dermed ble avsluttet i løpet av våren. På slutten av året fikk Utekontakten restmidler fra Bufdir til aktivitetstiltak for målgruppen. Totalt ble det gjennomført 24 ulike aktiviteter i 2020, med totalt 308 registrerte deltakere.  

Helsestasjon, skole- og migrasjonshelsetjenesten

Helsestasjon-, skole og migrasjonshelsetjenesten er en forebyggende og helsefremmende tjeneste som yter lavterskeltilbud til gravide, barn, unge og deres foreldre samt flyktninger og asylsøkere. Det tilbys helseundersøkelser og veiledning til fastsatte tidspunkt i henhold til faglige retningslinjer.

Byens 4 familiesenter inngår som en del av tjenesten og består av helsestasjon og åpen barnehage. Åpen barnehage ledes av pedagoger og har åpent to dager ukentlig i hvert distrikt.

Tjenesten har totalt 66 årsverk. Dette inkluderer 9 årsverk helsesykepleier og jordmor finansiert via øremerkede midler fra Helsedirektoratet, samt 8 årsverk psykiske helserådgivere etablert på bakgrunn av politiske prioriteringer. Kjernekompetanse i tjenesten er helsesykepleier, jordmor, lege og fysioterapeut. I tillegg til merkantilt personale, sykepleier, rådgiver samt pedagoger.

I forbindelse med nedlegging av Tverlandet asylmottak i desember mistet tjenesten 1 årsverk sykepleier og 0,5 årsverk fagleder i Migrasjonshelsetjenesten.

Det ble i år født 520 barn, en økning på 27 barn fra 2019.

298 familier fikk barselbesøk av jordmor kort tid etter fødsel og 420 familier fikk hjemmebesøk av helsesykepleier. I perioden fra mars-mai ble det ikke tilbudt rutinemessig hjemmebesøk grunnet pandemien. Familiene fikk et tilbud på helsestasjonen, ofte i kombinasjon med telefon/videosamtale.

Åpen barnehage i familiesentrene er en god arena for nettverksbygging og foreldrestøttende arbeid. De er godt besøkt i år med til sammen 1261 barn pluss deres foreldre fra 28 ulike nasjonaliteter.

I familiesentrene har det vært gjennomført temakvelder og kurs om førstehjelp, ernæring for småbarnsforeldre, Tuning into kids, bluesmothers, babymassasje, fødselsforberedende kurs samt ICDP.

Familiesentrene har i år utarbeidet og iverksatt samarbeidsrutine med alle barnehagene i Bodø.

Helsestasjonene har inngått samarbeidsavtale med tannhelsetjenesten.

Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Fra medio mars har familiesentrene vært driftet i henhold til gjeldende føringer fra helsemyndighetene. Dette gjelder smitteverntiltak og prioriteringer av tjenestetilbud. Vi har hele tiden opprettholdt et forsvarlig tilbud til målgruppen. Fra mars-juli har vi bistått kommunen med andre koronarelaterte oppgaver, først og fremst legevakta med koronatelefon og teststasjonen. Dette har i lite grad påvirket drift av helsestasjonen. I samme periode opprettet vi en eget jordmorkontor for konsultasjoner med gravide med luftveissymptomer. Som følge av smittevernrestriksjoner har flere møter, fagsamlinger, kurs mm blitt utsatt eller avlyst. Vi har tatt i bruk digitale møteplasser som Teams, Videonor mm, både mot brukere og medarbeidere. I tillegg har flere ansatte brukt hjemmekontorløsning ved fravær grunnet små barn eller egen karantene. 

I 2020 videreførte vi tidligere opplæring/sertifisering i metoden Newborn Behavioral Observation (NBO) til ansatte uten denne kompetansen. Her deltar 12 ansatte ved familiesentrene (helsesykepleiere, pedagoger, jordmødre og fysioterapeuter). Denne skal etter planen avsluttes mars 2021. Målet er å gi foreldre økt mestringsfølelse og trygghet på at de kan lese og tolke signalene til sitt eget spedbarn.

Avdelingslederne fra familiesentrene avsluttet i september 2020 et års etterutdanning i Helseledelse ved BI.

Migrasjonshelsetjenesten har ivaretatt beboere ved asylmottak og nylig bosatte flyktninger. Det gjennomføres helsekartlegging, og det gis undervisning og oppfølging ved ankomst til kommunen. I tillegg undervises det i foreldrerollen, familieplanlegging og andre relevante teama som en del av introduksjonsprogrammet. I 2020 har det vært spesiell fokus på mental helse og forebygging av Covid-19 smitte. Egen jordmor-ressurs (40%) ivaretar svangerskapsoppfølging og prevensjonsveiledning til asylsøkere og flyktninger. Det gis også tilbud om innsettelse av langtidsvirkende prevensjon. Det er også egen helsesykepleier (50%) som følger opp barna og familiene den første tiden etter ankomst.

De ansatte samarbeider tett med flyktningkontoret og voksenopplæringa. I 2020 har de gitt tilbud om lavterskel/åpen dør ved eget kontor på voksenopplæringa 2 dager i uka.

I forbindelse med reduksjon av antall overføringsflyktninger i 2020 har 1 årsverk stått vakant ½ år.

Skolehelsetjenesten er tilstede på 23 grunnskoler i tillegg til 3 videregående skoler 

En tverrfaglig skolehelsetjenesten bestående av helsesykepleier og fysioterapeut planla vinteren 2020 å opprette Helsedag på 3.trinn. Opplegget ble kvalitetssikret sammen med lærere på 3.trinn, på hver enkelt skole. 

Samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, pedagogisk rådgiver og fysioterapeut på barneskolen er etablert og satt i system skoleåret 2019/20. 

Politihøgskolen og Nord universitet har satt i gang et prosjekt som skal styrke kompetanse på forebygging og avdekking av vold og overgrep. Skolehelsetjenesten er viktig og sentral i prosjektet og deltar i form av fagdager, kompetanseheving, deltagelse i arbeidsgruppe, pilotskoler og intervjuer.  Prosjektet/forskningen skal være avsluttet i løpet av 2022. 

Fagleder er med i utøvende gruppe/SLT. Det avholdes jevnlige møter der man tverretatlig går igjennom tiltak for å forebygge rus og kriminalitet hos Bodøungdom. 

NLSH har opprettet et prosjekt/behandlingstilbud som retter seg som barn og unge med betydelig overvekt/fedme. Helsesykepleiere i skolehelsetjenesten er en viktig samarbeidspart i familiene som deltar i prosjektet. Fagleder er med i arbeidsgruppa rundt dette. Det samhandles tett med helsesykepleierne ute på skolene som har barn knyttet til prosjektet.  

Helsesykepleiere på 3 skoler er med som gruppeledere på prosjektet "Mestrende Barn" Dette vil strekke seg til des. 2021. Mestrende barn er et tverrfaglig satsingsområde i Barne- og familieenheten.  

Totalt 9 helsesykepleiere og psykiske helserådgivere avsluttet desember 2020 videreutdanning i KAT (kognitiv adferdsterapi). Studiet har tatt et og et halvt år og ble avsluttet med skriftlig eksamen.

Høsten 2020 har en stor del av skolehelsetjenesten fått opplæring i foreldreveiledning Tuning in to kids/teens. Tjenesten har startet prosessen med å forberede gjennomføringen av kurs til foreldre.  

Konsultasjonsteam for skolevegring er opprettet og har med representant fra skolehelsetjenesten. 

Skolehelsetjenesten har i stor grad benyttet seg av digitale møteplattformer i forbindelse med corona. Det har blitt gjennomført jevnlige teamsmøter hele perioden. 

Det har også blitt benyttet digital kontakt med elever i tiden med korona ved hjelp av Teams og Videonor. 

Skolehelsetjenesten har under hele koronaperioden gitt ordinært tilbud, vært tilstede på skolene og vært proaktive i forhold til elever som har hatt hjemmeskole. Det har vært gitt en ekstra oppmerksomhet til sårbare elever/familier ved telefonkontakt og tilbud om fysisk konsultasjon. Påsken 2020 var skolehelsetjenesten på hver skole tilgjengelig pr telefon for sårbare barn og ungdom.

Skolehelsetjenesten har inngått samarbeidsavtale med tannhelsetjenesten som innebærer jevnlige møtepunkter og henvisningsskjema. 

Høsten 2020 ble det igjen oppstart av sorggrupper for barn som har mistet noen nære i dødsfall. Tilbudet er et tett samarbeid mellom skolehelsetjenesten, frivillighetssentralen og Nord universitet.

Koordinator ved Helsestasjon for ungdom (HfU) har fått økt ressurs fra 20 til 40% stilling.  

Under hele pandemien har HfU vært tilgjengelig og vekslet mellom «drop inn» og telefon-bestilling. Det har vært stor pågang og ventelister når det gjelder ungdommer som ønsker spiral og p-stav. I tillegg har det vært stor pågang når det gjelder henvendelser knyttet til seksuell og psykisk helse. HfU har økt aldergrensen fra 19- 24 år. Koordinator for HfU har tett samhandling med helsetjenesten for studenter når det gjelder økning av aldersgrense og selvtesting av klamydia.  

Antall henvendelser i 2020 har økt, både fra barn, ungdom, foreldre og lærere - og innholdet i henvendelsene er preget av alvorlig og sammensatt problematikk.  En stor del av barn og unge sliter med ensomhet, nedstemthet, engstelse, spiseforstyrrelser. Flere barn og unge tar kontakt og forteller om vold, noen tar kontakt med temaet selvmord.

Kvalitet og digitalisering:

• Elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten og fastlegene er etablert.
• Eldre papirjournaler skannes inn i EPJ (elektronisk journal).

Vi har gitt høringsinnspill på:

• Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning
• Veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn
• Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år, del 2.
• Nasjonale faglige anbefalinger for undersøkelse av syn i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Sykefraværet i 2020 er halvert med 4,3% mot 8,6% i 2019.  

Koronarelatert fravær har ikke vært spesielt høyt til tross for lav terskel med å holde seg hjemme ved luftveisinfeksjoner. Ved lettere luftveisinfeksjoner har noen ansatte delvis praktisert hjemmekontor.

Tjenesten erfarer at det er problemer med å rekruttere utdannede helsesykepleiere i vikariater. Så langt har vi lykkes med å få helsesykepleiere og jordmødre i faste stillinger.

I løpet av høsten har tjenesten utredet muligheter for en mer hensiktsmessig organisering enn dagens. Dette har resultert i opprettelse av 3 nye virksomheter fra 2021: Sentrum og Rønvik familiesenter, Mørkved og Tverlandet familiesenter, Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom. I denne forbindelsen opphører migrasjonshelsetjenesten som egen tjeneste. Ressurspersoner på fagfeltet inngår i de nye virksomhetene.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT`s mandat er hjemlet i opplæringsloven. PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering, der loven krever det. PPT skal også bistå barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringa bedre til rette for barn med spesielle behov.

PPT Bodø kommune er organisert etter en desentralisert modell, dvs PP-rådgiverne som primært jobber med skolebarn har kontorsted ute på skolene, og inngår i laget rundt barnet på skolen sammen med bl.a. skolehelsetjenesten. PP-rådgiverne som primært jobber med førskolebarn har kontorsted på Alsgården sammen med de andre tjenestene i BFE.

Tjenesten består totalt av 23 årsverk. Det er satt av egne ressurser til sakkyndig vurdering av logopedbehov, samt implementering av digitale verktøy i veiledning.

Skoleåret 2019/2020 mottok tjenesten 400 henvisninger på individsaker (279 gutter og 121 jenter). Det er en nedgang på 81 saker fra foregående år. Samtidig økte ventetid på individsaker fra 107 dager til 152 dager. Dette er en helt klar konsekvens av nedstegning ifm Korona. Det var flere måneder vi ikke hadde anledning til å gjøre utredninger på enkeltbarn. Det jobbes nå systematisk for å få ned ventetiden pr sak. Pr. nå har vi 999 aktive saker.

Det er et uttalt mål at flest mulig barn skal ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Dette krever et godt tverrfaglig samarbeid i barnehage og skoler. De siste årene har det vært mange enkeltsaker som har krevd store ressurser. Dette gjelder ofte barn og unge med problemer knyttet til psykiske helseutfordringer.

PPT deltar fast i tverrfaglig team for førskolebarn og i tverrfaglig team på alle skolene. Tjenesten har også vært aktiv deltaker i kommunenes satsninger innenfor utviklingsarbeid i barnehager og skoler,- bl.a.:

• Inkluderende barnehage- og skolemiljø
• Mestrende barn
• Evnerike barn
• Konsultasjonsteam alvorlig skolefravær
• Gruppe-/klassemiljø
• Lesing og tidlig innsats
• Bruk av digitale verktøy i undervisninga
• Faglige innlegg ifm personalmøter og foreldremøter
• Arbeid med minoritetsspråklige

Tjenesten har fokus på felles kompetanseheving, bl.a. ny læreplan/Fagfornyelsen og Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er et av flere nasjonale tiltak som skal bidra til at barn og unge får den hjelpen de trenger når de trenger det, enten de går i barnehage, grunnskole eller videregående skole. PP-tjenesten bidrar i dette arbeidet sammen med barnehage og skole.

PPT deltar på fagdager sammen med samarbeidspartnere (eks. Saltennettverket, BFE, Statped), samt målrettet kompetanseheving for personalet og intern veiledning.

PPT Bodø kommune har vertskommuneavtale med kommunene Værøy og Røst. Det gjennomføres faste besøksdager til disse kommunene gjennom året. Arbeidsoppgavene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med barnehage- og skoleledelsen der.

Spesialpedagogisk fagteam

Spesialpedagogisk fagteam gir veiledning til personalet i barnehage og skole for barn og elever med enkeltvedtak som gir rett til spesialpedagogisk hjelp. Tjenesten bistår barnehage og skole med å sette i verk/utfører de spesialpedagogiske tiltakene etter sakkyndig vurdering. Det gis også veiledning til foreldre og jobbes direkte med barn og elever.

Totalt består tjenesten av 19,6 årsverk som omfatter spesialpedagog (6), logoped (5,6), fagarbeider/assistent (8) og virksomhetsleder. En av spesialpedagogstillingene har vært vakant i 2020. Fagarbeider/assistent er økt med 2,5 stilling fra august 2020 til totalt 8 årsverk.

Spesialpedagogisk fagteam tilbyr kurs til barn, foreldre og personale i barnehage og skole i ulike tema som for eksempel Tegn til tale, språklydskurs eller andre aktuelle tema.

Spesialpedagogisk fagteam har bistått i satsninger innenfor utviklingsarbeid i barnehager og skoler som Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBSM) og Barns medvirkning.

Spesialpedagogisk fagteam har også et lavterskeltilbud til barnehagene som innebærer rask og relevant hjelp til spørsmål og utfordringer som gjelder barns utvikling. Tilbudet er lett tilgjengelig uten henvisning eller ventetid. Barnehagene tar direkte kontakt med fagteamet. Lavterskeltilbudet har også tilbud til barn med taleflytvansker (stamming).

Skolene kan også melde til lavterskel logopedhjelp for enkle språklydsvansker på første til og med fjerde klassetrinn. Dette tilbudet ble utvidet for også tredje og fjerde trinn fra august 2020.

Alle barn i barnehage med enkeltvedtak og rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven § 19 A fikk veiledning fra vår tjeneste, totalt gjelder det tilnærmet 117 barn i barnehage. Sakene fordeles raskt etter sakkyndig vurdering er mottatt og enkeltvedtak fattet.  Logopedtjenesten i skole omfatter omtrent 130 elever. Totalt 13 barn har enkeltvedtak etter § 19 G, nedsatt funksjonsevne.

Barnehageåret 2019/20 fikk 125 barn hjelp fra Lavterskel, og 3 systemsaker ble gitt veiledning i. Av disse ble 32 saker anbefalt videre til PPT. Til lavterskel taleflyt var det meldt 16 barn. Spesialpedagogisk fagteam hadde redusert kapasitet på lavterskeltilbudet høst 2020 som følge av stilling vakant.

Spesialpedagogisk fagteam har også ansvar for tildeling av ressurser til assistent/fagarbeider i barnehagene der barn har enkeltvedtak etter §19 A eller G i Barnehageloven, eller har særskilte utfordringer. Totalt 177 barn/søknader ble behandlet i 2019/20.

Resultat viser stort merforbruk enn budsjettert på tildeling av assistentressurser til styrking av grunnbemanning i kommunale og private barnehager.