Krisesenteret i Salten

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker». Per Isdal (2000:36)

Ulike typer av vold (eksempler)

• Fysisk (slag, spark, bitt, kvelertak, fastholdning, risting, stikking, kutting, brennemerking, fysisk vold med bruk av gjenstander, våpen)
• Psykisk (trusler, trakassering, ydmykende atferd, kontrollerende atferd eller sjalusi) 
• Seksuell (å bli presset til uønskede seksuelle handlinger, seksuell trakassering, voldtekt, incest)
• Materiell (knuse eller ødelegge gjenstander, slå i dører eller vegger, rive i stykker klær)
• Sosial (begrense sosial deltakelse med venner, familie og naboer - isolasjon) 
• Økonomisk (kontroll over økonomiske ressurser, bli presset eller lurt til å ta opp gjeld, bli fratatt muligheten for yrkesdeltakelse)
• Latent vold (når redselen for at vold kan oppstå, evner å styre noens handlinger)
• Digital (trakasserende og stygge meldinger postet på nett eller sendt på mobil, trusler eller tvang om spredning av bilder og filmer, overvåking og kontroll via mobil eller sosiale medier)
• Strukturell (En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles)
• I oppdrager hensikt (Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge)
• Æresrelatert (Volden utløses av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære eller anseelse)

På krisesenteret stilles det ingen krav til hvilken type vold eller hvor alvorlig denne er for å få et tilbud. Noen tenker at det ikke er «alvorlig nok» til å oppsøke et krisesenter. Krisesentre i Norge gir et tilbud til alle mennesker som har opplevd vold uavhengig av hvor lenge volden har vart, hvor alvorlig den oppleves eller hvilken type vold det er.

Telefonen er åpen hele døgnet for deg som trenger noen å snakke med. Her kan du også motta informasjon om rettigheter, råd og veiledning, samt avtale dagbesøk eller botilbud.

Botilbud

Mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner, og deres barn under 18 år, kan komme og bo på krisesenteret i en akuttfase. Vi har et eget hus som er innredet som et hvilket som helst hjem. I tillegg har vi en etasje tilrettelagt for beboere med funksjonsnedsettelse.

De som bor på senteret må i utgangspunktet greie seg selv med tanke på renhold, ivaretakelse av barn, matlaging osv. Vi ser likevel at det i begynnelsen ofte vil være behov for ekstra hjelp, og da vil vi selvfølgelig være behjelpelige.

Dagsamtale

Senteret tilbyr samtaler, informasjon, råd og veiledning.

Hjelp til å komme i kontakt med det øvrige hjelpeapparatet

Vi hjelper deg med å komme i kontakt med for eksempel fastlege, legevakt, nav, politi, skole, barnehage, UDI, Boligkontoret, Flyktningkontoret og andre instanser som er en del av hverdagslivet.

Fri rettshjelp

Krisesenteret kan tilby gratis juridisk "førstehjelp". Mennesker som tar kontakt med krisesenteret, og som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, vil kunne få en "førstekonsultasjon" med en av våre advokater kostnadsfritt. 

Oppfølging i reetableringsfasen

Mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner og deres barn som flytter ut av krisesenteret, vil få tilbud om oppfølging i form av samtaler og praktisk bistand i etterkant av oppholdet.

Krisesenteret kan du bruke enten som dagbruker eller som beboer. Det er mulig å komme til Krisesenteret for å snakke om situasjonen din, uten å benytte seg av botilbudet. Informasjonen under er for de som har behov for å komme seg vekk fra hjemmet og benytte seg av Krisesenterets botilbud:

Hva tar du med deg?

På Krisesenteret er det godt kvalifiserte ansatte som er klar til å ta imot deg 24 timer i døgnet, hele året. Vi ser ofte at de som kommer til oss er nødt å flykte i akutte situasjoner og har begrenset mulighet til å ta med seg nødvendige ting. Derfor har vi mulighet her til å ordne alle nødvendigheter til deg (og dine barn), dersom nødvendig. Om det er mulig, vil vi likevel oppfordre deg til å pakke litt før du kommer til Krisesenteret. Det vi anbefaler at du tar med er:

• En liten bag med klær, nødvendige hygieneartikler
• Pass og/eller ID-papirer
• Bankkort og eventuell kodebrikke til bank
• Vigselsattest, fødselsattest til barn
• Medisiner og resepter

Hva skjer når jeg kommer på Krisesenteret?

På Krisesenteret blir du tatt imot av ansatte som har god erfaring i vold og samtaler om vold. Når du kommer til Krisesenteret får du anledning til å slappe av, og snakke med en ansatt om situasjonen din.

Vi vil stille deg spørsmål om hvem du er og hva som gjorde at du ønsket å oppsøke Krisesenteret. Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å snakke og hva du vil si. Det eneste vi ber om aller først er noen få personopplysninger, samt avklare sikkerhetssituasjonen rundt deg. Dette gjør vi fordi vår viktigste oppgave er at du og de andre som oppholder seg hos oss er trygge.

Du vil få tildelt en egen primærkontakt etter morgenmøtet første virkedag etter at du er kommet til Krisesenteret. 

Hva skjer videre?

På Krisesenteret vil vi hjelpe deg med det du trenger for å komme videre i livet ditt. Noen trenger en plass å bo frem til de kan finne en egen plass å bo, noen trenger hjelp med å få på plass det økonomiske og hjelp til å ha kontakt med NAV. Noen trenger å bli formidlet til advokat eller politi. Vi avklarer hva du trenger hjelp til sammen. Du kan bo på Krisesenteret til du får egen plass og bo eller situasjonen din er avklart, og i løpet av denne tiden hjelper vi deg videre med det du selv ønsker. 

Dersom du lurer på om du skal oppsøke Krisesenteret, ta kontakt med oss på 75 55 58 90 eller krisesenteret@bodo.kommune.no

Besøksforbud

Politiet kan nedlegge besøksforbud. Besøksforbud brukes for å forebygge vold og trusler. Dette skjer ved å nekte en person å opphold seg nær eller kontakt en annen person.

Mobil voldsalarm

En mobil voldsalarm er ment å være et midlertidig tiltak for å løse akutte problemer, og er ikke ment å være av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. 

Adressesperre

Adressesperre er et virkemiddel som politiet kan ta i bruk for å beskytte personer som utsettes for vold eller trusler om vold. 

Å leve på sperret adresse på grunn av vold i nære relasjoner byr på store utfordringer for den enkelte. Tiltaket blir derfor brukt når andre tiltak vurderes uegnet for å beskytte de trusselutsatte.

Du kan lese mer i veilederen om rettighetene til personer som lever på sperret adresse.

Mange tusen barn i Norge blir hvert år offer for vold og overgrep. På grunn av vold i hjemmet bor hvert år mellom 1800 og 2000 barn på landets krisesentre. Det bor 20 -30 barn årlig på Krisesenteret i Salten. Barn tilbringer mellom 1000 og 2000 brukerdøgn på vårt senter hvert år.

Fuglekassa og Det trygge huset er animasjonsfilmer hvor barn som har bodd på krisesenter forteller om sine tanker, følelser og erfaringer med å bo på et krisesenter. 

Gjennom filmene er målet å gi barn som ankommer krisesenteret en tilpasset forklaring på hvor de er kommet og hva som skal skje.

Filmene kan benyttes av alle som arbeider med barn og familier. I tillegg finnes det en veileder som beskriver hvordan filmene kan brukes i tilknytning til barn.  

Veileder for filmene Fuglekassa og Det trygge huset (PDF, 2MB)

Krisesentret skal drive opplysningsarbeid med hensikt å forebygge og redusere vold og overgrep i samfunnet. Holdningsskapende virksomhet og dokumentasjon av problematikken er et viktige politisk arbeid for Krisesenteret.

Krisesenteret i Salten er et av landets 47 sentre. Bodø kommune er vertskommune og utfører en lovpålagt oppgave for flere kommuner og samarbeider med 12 andre kommuner om driften av krisesenteret.

Våre samarbeidskommuner er Beiarn, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Lurøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy.

Krisesenteret i Salten er medlem av paraplyorganisasjonen Krisesentersekretariatet. Sekretariatet har som mål og styrke krisesentrenes arbeid utad. Krisesentersekretariatet og krisesentrene er tilknyttet en felles plattform der vi sammen ønsker å angripe et hvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder vold i nære relasjoner. Dette nettverket er partinøytralt og inkluderende samarbeid mot et felles mål.

personvern og etiske retningslinjer

Brukerne ved krisesentrene har rett til å være anonyme overfor hverandre og senterets medarbeidere. Krisesenterets ansatte plikter å ivareta brukeres konfidensialitet og rett til personvern.

De etiske retningslinjene forplikter og hjelper krisesenterets ansatte til å være bevisst på holdninger og forståelse i møte med mennesker. 

Årsmelding 2018 (PDF, 20MB)

Krisesenterloven

Stiftelsen Alternativ Til Vold

Bodø familievernkontor - Bufetat, region nord

Bolig NU

Brosjyrer

Brosjyre: Alle barn er alles ansvar

Vold mot eldre

Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne

Juridiske rettigheter

Juridiske rettigheter - flere språk

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten?

Krisesenteret i Salten har i samarbeid med Redd Barna og Mikrofilm laget to animasjonsfilmer, «Fuglekassa» og «Det trygge huset», som skal gi nyankomne barn informasjon og forståelse for hva et krisesenter er, hvordan det er å være barn på krisesenter og veien fremover.

Her kan du se filmene både med svensk, dansk, finsk og islandsk tale: 

Veiledere for Fuglekassa og Det trygge huset

Svensk (PDF, 533KB)

Dansk (PDF, 531KB)

Finsk (PDF, 529KB)

Islandsk (PDF, 513KB)