TryggEst

TryggEst er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om overgrep. TryggEst skal blant annet sikre

• at saker ikke blir oversett eller glemt
• lik behandling uavhengig av bostedskommune
• større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
• færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
• bedre livskvalitet for den utsatte
• større trygghet for dem som mottar tjenester
• bedre oppfølging av den utsatte
• bedre evaluering og læring av saker
• bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Alle, både ansatte, pårørende og venner, kan kontakte TryggEst dersom de blir utsatt, eller er bekymret for at en risikoutsatt voksen blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Hva skjer når du kontakter TryggEst?

Etter mottak av en bekymringsmelding vil TryggEst-teamet gjøre en risikovurdering og iverksette egnede tiltak for å stoppe volden.

TryggEst- teamet er tverretatlig og består av erfarne personer med kompetanse på håndtering av vold og overgrep.

Melde bekymring

Hvis du mistenker eller er bekymret for at en voksen risikoutsatt person er utsatt for vold eller overgrep skal du kontakte TryggEst og/ eller politiet.

Her kan du melde i fra om bekymring

Melde fra om vold og overgrep 

Hvis du er bekymret for at en voksen risikoutsatt person er utsatt for vold eller overgrep, kan du kontakte TryggEst og/eller politiet. 

Når skal du melde fra til politiet?

I en alvorlig og akutt situasjon.

Situasjonen er alvorlig og akutt både hvis et overgrep nylig har skjedd eller hvis det kan være i ferd med å skje.

Risikoutsatte voksne er mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv, og som mottar, eller burde motta offentlige eller private tjenester. Det kan være hjemmeboende, beboere på sykehjem eller andre institusjoner.

Å være særlig risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko for å oppleve vold, overgrep eller omsorgssvikt. Noen kan være i en risikoutsatt situasjon hele livet, mens andre kan være det i deler av livet.

Det kan være mennesker med:

• høy alder og demens
• rusbrukslidelser
• psykiske vansker eller lidelser
• utviklingshemming
• funksjonsnedsettelser
• situasjonsbetinget sårbarhet for eksempel på bakgrunn av voldsutsatthet eller langvarig sykdom.
• minoritetsbakgrunn,
  • kulturelle og religiøse minoriteter
  • LHBTIQ
  • Urfolk, nasjonale og etniske minoriteter

Hva kan gjøre et menneske særlig risikoutsatt?

• Avhengighet til voldsutøver.
• Stor omsorgsbyrde hos voldsutøver.
• Lite kunnskap om, eller tillit til hjelpeapparatet.
• Manglende kommunikasjonsferdigheter
• Lite nettverk utover voldsutøver.
• Manglende kognitive evner til å forstå, sette grenser og be om hjelp.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker». Per Isdal (2000:36)

ULIKE TYPER AV VOLD (EKSEMPLER)

• Fysisk (slag, spark, bitt, kvelertak, fastholdning, risting, stikking, kutting, brennemerking, fysisk vold med bruk av gjenstander, våpen)
• Psykisk (trusler, trakassering, ydmykende atferd, kontrollerende atferd eller sjalusi) 
• Seksuell (å bli presset til uønskede seksuelle handlinger, seksuell trakassering, voldtekt, incest)
• Materiell (knuse eller ødelegge gjenstander, slå i dører eller vegger, rive i stykker klær)
• Sosial (begrense sosial deltakelse med venner, familie og naboer - isolasjon) 
• Økonomisk (kontroll over økonomiske ressurser, bli presset eller lurt til å ta opp gjeld, bli fratatt muligheten for yrkesdeltakelse)
• Latent vold (når redselen for at vold kan oppstå, evner å styre noens handlinger)
• Digital (trakasserende og stygge meldinger postet på nett eller sendt på mobil, trusler eller tvang om spredning av bilder og filmer, overvåking og kontroll via mobil eller sosiale medier)
• Strukturell (En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles)
• I oppdrager hensikt (Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge)
• Æresrelatert (Volden utløses av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære eller anseelse)

Hva er et overgrep, og hva betyr det?

Begrepet overgrep er ikke definert i straffeloven slik som voldtekts begrepet. Begrepet benyttes ofte når det ikke er noe seksuelt i bilde, for eksempel ved fysisk eller psykiske overgrep.

Betegnelsen overgrep henspiller ofte til noe seksuelt. En sier ofte at en person har blitt offer for et seksuelt overgrep. Begrepet seksuelle overgrep rammer på sin side viere enn begrepet voldtekt.

Voldtekt er et seksuelt overgrep, men ikke alle seksuelle overgrep vil være en voldtekt. Begrepet seksuelt overgrep omfatter både mindre alvorlige seksuelle overgrep og grove seksuelle overgrep som ikke oppfyller gjerningsbeskrivelsen i straffebudet for voldtekt.

For eksempel kan dette være overgrep mot sårbare voksne, barn, beføling av kjønnsorganer eller for eksempel seksuell trakassering. Dette vil være seksuelle overgrep, men ikke voldtekt.  

Hva er omsorgssvikt?

Mange voksne mennesker er avhengige av hjelp for å klare seg i hverdagen. Når de ikke får den hjelpen de trenger, definerer vi dette som omsorgssvikt eller forsømmelse.

Eksempler på omsorgssvikt

• Manglende stell og pleie
• Mangelfull hjelp til hygiene og påkledning
• Mangel på nødvendig tilsyn
• Mangelfull ernæring
• Manglende oppfølging av nødvendig medisinsk behandling og helsetjenester
• Skader og forgiftninger på grunn av manglende tilsyn
• Omsorgspersoner tar ikke kontakt med helsepersonell til tross for åpenbar sykdom
• Ektefelle, samboer eller andre nærpersoner tillater ikke nødvendig hjelp i hjemmet
• Mangel på nødvendige tiltak ovenfor en risikoutsatt voksen som utsetter andre for vold og overgrep

utadrettede tiltak

TryggEst vil gjerne møte hjelpeapparat og andre i Bodø kommune som ønsker informasjon om arbeidet til TryggEst. Ta kontakt på TryggEst-telefonen eller send en henvendelse til koordinator. 

Kompetansetiltak

Her vil TryggEst legge ut tilbud om fagdager, kurs og lignende, og som vil være åpne å melde seg på for alle som har intresse for "temaet".

BORSJYRE OM TryggEst

Norsk (PDF, 7MB)

Brosjyre om TryggEst på flere språk 

Arabisk (PDF, 7MB), Engelsk (PDF, 7MB), Litauisk (PDF, 7MB), , Lulesamisk (PDF, 7MB), Nordsamisk (PDF, 7MB), Sørsamisk (PDF, 7MB)

Nyttige lenker

Bufdir.no

Dinutvei.no

om tryggest

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Hvordan kan TryggEst hjelpe?

Bodø kommune har innført TryggEst, og har egne TryggEst- team du kan kontakte hvis du er bekymret for en risikoutsatt person. Også personer som selv er utsatt for vold eller overgrep kan kontakte TryggEst-teamet direkte.

TryggEst- teamene består av erfarne personer med kompetanse på håndtering av vold og overgrep.

Film - Det finnes hjelp for risikoutsatte voksne. TryggEst - et voksenvern