Målsetning

  • Bodø kommune skal bidra til en anleggsutvikling som stimulerer alle til aktivitet gjennom hele livet.

Muligheten for fysisk aktivitet skal være et gode for alle, uavhengig om man er ung, gammel, fysisk frisk, rullestolbruker eller har en annen kulturell bakgrunn.

Ved bygging av idrettsanlegg som skal motta spillemidler, stilles det krav om at anlegget skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Også ved tilrettelegging av friluftsområder skal det i utgangspunktet tas hensyn til alle deler av befolkningen

Personer med nedsatt funksjonsevne er mindre fysisk aktive enn befolkningen ellers. Barne-  ungdoms- og familiedirektoratet vektlegger tre hovedbarrierer for deltakelse i idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er sosiale barrierer, fysiske barrierer og mangel på kunnskap.

Mange opplever utfordringer knyttet til engasjement og kompetanse hos trenere og støttepersonell og at få lag tar initiativ til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne selv om de er positivt innstilt. Å ta på seg treneransvar for utøvere med nedsatt funksjonsevne antas å kreve skolering. Dette gjør terskelen større for å ta på seg slike oppgaver. Transport og mangel på ledsagere er også en utfordring. Noen påpeker at idretten skal levere et aktivitetstilbud, ikke transportordninger og støttekontakter. Her ser man en konflikt mellom idrettens, og myndighetenes ansvar.

Noen få idrettslag har et bredt tilbud til folk med funksjonsnedsettelser. Et eksempel på dette er Innstranda IL som i 2013 var nominert til idrettens inkluderingspris. De har nærmere 70 medlemmer i IU gruppa og gir tilbud om en rekke idretter for eksempel fotball, boccia, langrenn og friidrett. Tilbudet inkluderer transport og ledsagere.

Ikke alle kulturer har samme tradisjon for organisert idrett og friluftsliv som innfødte nordmenn, og deltakelsen er lavere blant ikke-etniske nordmenn. Dette har flere forklaringer. Innvandrerforeldre er samtidig ikke nødvendigvis negative til organisert aktivitet, men kulturelle ulikheter, økonomi og manglende erfaring og kunnskap om hvordan vårt idrettsliv fungerer, er ofte årsak til manglende deltakelse. At innvandrere til en viss grad også står utenfor viktige sosiale nettverk, kan også forklare at de ikke blir rekruttert i samme grad som majoriteten.

Anleggstyper som turstier, lysløyper, private helsestudio, og vekt- og styrkerom, aktiviserer den økende andelen aktive eldre i befolkningen. Turstier, lysløyper og vekt- og styrkerom, er anleggstyper som når store brukergrupper og har en bred sosial profil. Det at svømmebasseng brukes hyppigere av «bredden» i befolkningen, gjør at det er viktig at det er tilstrekkelig antall anlegg og god tilgjengelig for allmennheten.

I Bodø er det flere organisasjoner, blant annet BOT, som har tiltak og aktiviteter for å få inaktive grupper, blant annet innvandrergrupper, mer aktive. Lavterskeltilbud som eksisterer over tid, bidrar til at aktiviteten opprettholdes. Deltakere som holdes i gang på et langsiktig lavterskeltilbud, er mer tilbøyelig til å delta på nye aktiviteter.

Tilrettelegging for økt deltagelse i friluftslivsaktiviteter i nærmiljøet er en god investering fordi kunnskap om hva lite aktive ønsker viser at friluftsliv er det flest ønsker å gjøre mer av. Friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet kan på denne måten også være med på å redusere sosiale ulikheter fordi denne typen fysisk aktivitet er uavhengig av fysisk mobilitet og sosialøkonomisk status.