Eiendomsinformasjon

Sammenslåing av matrikkelenheter  krever verken tillatelse etter plan- og bygningsloven eller oppmålingsforretning. 

Vilkår for å kunne sammenføye to eiendommer: 

• Samme hjemmelshavere
• Eiendommene har samme heftelser
• Den ene eiendommen er fri for heftelser

Det er eiers ansvar å sjekke dette før sammenslåingen kan skje. Heftelser kan sjekkes hos Statens Kartverk ved Tinglysningen. Sammenføyingen er gratis. 

Skjema for sammenslåing

Retting av eiendomsgrenser i eiendomskartet (matrikkelkartet) kan i noen tilfeller utføres på grunnlag av dokumentasjon, eventuelt enighet mellom berørte parter. 

Retting av opplysninger på grunnlag av dokumentasjon

Dersom en part mener at grensene ikke er registrert riktig kan parten kreve å få rettet, endret eller tilføyd opplysninger i matrikkelen (det offisielle eiendomsregisteret).  Dette er aktuelt hvis opplysningene er feil eller ufullstendige eller grunnlaget for registreringen er falt bort. Hvis feilen stammer fra andre registre, som for eksempel grunnboken eller folkeregisteret, skal kravet sendes videre dit. Opplysninger om grenser som er fastsatt i oppmålingsforretning (eller tilsvarende) kan bare rettes med grunnlag i ny oppmålingsforretning.

Dette er en forenklet måte å rette grove grensefeil på. Dersom eiendomsgrensen i matrikkelen er feil og partene er enig om hvor grensen går, kan de gjøre en avtale. Avtalen sendes kommunen. Matrikkelloven stiller en del krav til en slik avtale. Blant annet må avtalen gjelde en eksisterende grense. Det vil si at det alltid må ha vært en grense mellom parten i det området. Dersom det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder en eksisterende grense, kan kommunen nekte å matrikkelføre rettingen.

Skjema for retting av opplysninger trykk HER !
 

Klarlegging av eksisterende grense

Dette er en ren oppmålingsforretning med protokoll. De berørte parter bestiller oppmåling fra kommunen og betaler gebyr etter kommunens satser. Denne metoden favner alle former for klarlegging av grenser fra ren utstikking til der partene er i total uvisse om grenseforløpet. 

Avtale om eksisterende grense

Dette er en forenklet måte å rette grove grensefeil på. Dersom eiendomsgrensen i matrikkelen er feil og partene er enig om hvor grensen går, kan de gjøre en avtale. Avtalen sendes kommunen.
Matrikkelloven stiller en del krav til en slik avtale. Blant annet må avtalen gjelde en eksisterende grense. Det vil si at det alltid må ha vært en grense mellom parten i det området. Dersom det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder en eksisterende grense, kan kommunen nekte å matrikkelføre rettingen.

Enkelte bygg som garasje, bod eller annen bygning under 50 m² kan ifølge noen forutsetninger bygges uten å søke, jfr. Plan- og bygningslovens bestemmelse §20-5. Men selv om du ikke trenger å søke om byggetillatelse, er du pliktig til å sjekke om byggingen er i tråd med arealplaner, reglene i plan- og bygningslover og annen offentligrettlig lovgivning som veglov, jernbanelov, osv. Det er ditt ansvar å sjekke at det ikke bygges over ledninger i grunnen. 

Det er ingen krav om å sende formelt nabovarsel for byggearbeider som er unntatt søknadsplikt. Byggesakskontoret vil heller ikke fatte vedtak som naboer kan klage på i disse sakene. 

For mer informasjon, se Direktoratet for byggkvalitet, eller kontakt Byggesakskontoret. 

Når byggesaken/tiltaket er ferdig, må du sende inn skjema "Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt" sammen med et kartutsnitt over eiendommen til Bodø kommune for matrikkelføring. 

Merk at matrikkelføringen ikke innebærer en saksbehandling av tiltaket/bygningen, og er ikke å regne som godkjenning av tiltaket. Tiltaket målsettes med mål eller med koordinater på innsendte kart slik at tiltaket kan tegnes inn i kartet. 

Offisielle adresser tildeles av kommunen gjennom en todelt prosess:

• Geodatakontoret tildeler midlertidig adressenavn og nummer
• Vei og stedsnavnutvalget foreslår endelig navn som sendes til politisk behandling
  • Eksempel: midlertidig Vei 1226 vedtas til Gjerdeveien

Adressen tildeles tidligst ved behov og senest sammen med igangsettingstillatelsen for eventuelle byggetiltak, og tilknyttes den veien eiendommen har godkjent adkomst fra. Offisiell adresse tildeles bygninger som brukes til: 

• Bolig- eller fritidsformål
• Næringsvirksomhet
• Offentlig eller publikumsrettet virksomhet
• Ved behov kan kommunen tillegge offisiell adresse til andre eiendommer eller lokaler

Å endre en offisiell adresse skjer normalt kun hvis kommunen har gjort en feil eller eiendommen får endret adkomst fra en annen vei enn tidligere. Lov om stedsnavn avklarer skrivemåten. 

Bolignummer er en del av den offisielle adressen og er nummeret på bruksenheten.

Et bolignummer benyttes der flere boenheter har samme veiadresse og fellesinngang, eksempelvis leiligheter, blokker og bygårder.

Dette er for å vise hvor hver enkelt boenhet ligger i bygningen og bruksenhetsnummeret består av en etasjebetegnelse, samt et nummer innen etasjen. 

Hvorfor bruksenhetsnummer? 

Ved å oppgi bruksenhetsnummeret ditt til folkeregisteret, gjør du det lettere for ambulanse, politi og brannvesen å finne raskere frem til leiligheten din. Bruksenhetsnummeret er også en forutsetning for installasjon av tjenester som bredbånd og internett.

NB! Fra og med 11.desember 2018 må beboere i flerbolighus kjøpe adressemerker selv.

Veg og stedsnavnutvalget er et politisk oppnevnt utvalg som omfatter vedtak om nye vegnavn, eller endring av eksisterende vegnavn. 

Før veinavn vedtas skal berørte parter varsles. Eventuelle merkander vurderes sammen med uttalelser fra bl.a. historielag eller velforeninger. Vedtaket om nytt/endret vegnavn kan ikke påklages.

Kommunen ved Oppvekst- og kulturavdelingen har sekretærrollen i utvalget. 

Informasjon om adresse, bygning og eiendom finnes på Kartverkets portal; Se eiendom. 

Tjenesten er et uttrekk fra matrikkelen hvor du får informasjon over din eiendom: 

• Arealet på eiendommen
• Adresse med  grunnkrets, valgkrets og kirkesogn
• Antall registrerte bygninger