Her kan humla suse

- Dette gjør vi som en del av kommunens arbeid med å ta vare på naturmangfold, og legge til rette for ville pollinerende insekter og urbant landbruk. I tillegg til viktige økosystemtjenester bidrar blomsterenger til å forskjønne nærområdet med et mangfold av fargerike blomster og summende bier, sier prosjektleder for urbant landbruk, Camilla Helgesen, i Bodø kommune.

- Praktfull blomstereng
Gro Lundquist, arbeidsleder i parkavdelingen, forklarer at toppdekket i skråningen på Pelle Molins plass er fjernet, og stedegne blomsterengfrø er sådd i for hånd. Blomsterengen vil bli slått med ljå eller slåmaskin 1-2 ganger i året.

 – Vi må vente med å slå til sent på sommeren, til blomstene har blomstret av og satt frø. Når frøene har falt av vil høyet bli fjernet. Dette gjøres for å unngå næringstilførsel til jorda slik at ikke de viktige blomsterartene blir utkonkurrert av noen få, mer næringskrevende arter.

- Det tar imidlertid 2-3 år å få en praktfull blomstereng, så man må utvise litt tålmodighet. Alle to- og firbeinte som ferdes i området oppfordres også til å være varsomme og ikke tråkke eller grave i feltet, slik at vi får ei blomstereng som kan glede både mennesker, fugler og bier i mange år fremover, sier Per-Magne Helskog Emilsen, produksjonsleder i parkavdelingen.

Nordlandsfrøblanding
Kommunen benytter Nordlandsfrøblanding fra Nibio, samt innsamlede frø fra en lokal naturslåtteng for å sikre at blomsterengen er tilpasset både klimaet og de lokale insektene som lever her.

Ville pollinerende insekter er i tilbakegang verden over, og etablering av gode leveområder i byer og tettsteder har nasjonal interesse.

Tiltaket finansieres av Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Nordland.