Ofte stilte spørsmål i Ny by - Ny flyplass
Her har du svaret på de vanligste spørsmålene om prosjektet.
Den eksisterende rullebanen på Bodø lufthavn er slitt og trenger renovering. En oppgradering av både lufthavnen og rullebanen må gjøres. Da Forsvaret vedtok å flytte kampflybasen i Bodø ned til Ørlandet, åpnet det seg en mulighet for å utnytte enorme arealer på Bodøhalvøya. Kombinasjonen med renovasjonsbehovet til lufthavnen og Forsvarets flytting, gjorde at idéen om byggingen en ny flyplass lengre sør, ble født. Det har siden 2012 blitt gjort grundige utredninger om hvordan vi kan få best mulig utnyttelse av de enorme arealene som har åpnet seg sør for nåværende lufthavn. Alternativer som å flytte flyplassen helt ut av sentrum eller å beholde dagens plassering av lufthavnen har alle vært vurdert, utredet og til slutt blitt veid for lette. Planen om å flytte flyplassen 900 meter sør og bygge en ny bydel på eksisterende kampflybase, er den mest logiske, miljøvennlige, og kostnadseffektive løsningen på lang sikt. Flytting av flyplassen 900 meter mot sørvest, gjør det mulig å frigjøre et areal på rundt 3000 dekar til byutvikling. Fordelene med å bruke dette arealet til byutvikling er mange. Dagens flyplassområde er flatt og allerede utbygd med rullebane og andre strukturer. Miljømessig er det langt bedre å bygge en ny bydel oppå disse strukturene enn å fortsette byutviklingen ut mot uberørte naturområder, som for eksempel mot Nordsida og Tverlandet. Slik byutviklingen i Bodø har vært til nå, har skapt det som kalles en båndby. En båndby er lange og tynne byområder som er avhengige av biltransport og motorvei for å kobles sammen. Dette er ikke økonomisk, miljøvennlig eller praktisk for fremtidens byutvikling. Utvikling av byen ut av sentrum skaper et dårlig klimaavtrykk, ettersom behovet for bil blir svært høyt. Løsningen om å flytte flyplassen er den eneste som imøtekommer byens behov for utvikling på kort og lang sikt. Ved å flytte flyplassen 900 meter mot sørvest, vil støyproblemet med innflyvninger så godt som elimineres. Grunnen til dette er at plasseringen til den nye rullebanen vil gi en innflyvning over vann fra både øst og vest. Dette gjør at langt færre kommer til å bo i gul støysone, og ingen i rød støysone. I dag bor nesten 1000 mennesker i rød sone, og over 15.000 bor i gul støysone. Men med ny flyplass kommer ingen til å bo i rød støysone, og bare 345 vil bo i gul sone. På dagens rullebane er det bare innflyvninger fra vest som er over vann, men de østlige innflyvningene skjer over blant annet Mørkved, Hunstad, Grønnåsen, og Alstad. Støynivået i forbindelse med ny flyplass kommer til å være svært lavt. Finansieringen av prosjektet er delt opp mellom tre aktører. Staten, Avinor, og lokale myndigheter (Bodø kommune/Nordland fylkeskommune). Statsbudsjett 2022 har vedtatt styringsramme og finansieringsplan for ny lufthavn. I revidert nasjonalbudsjett 2022 ble finansieringsplanen mellom stat og Avinor justert. Totalt er styringsrammen for ny lufthavn 5,3 mrd kroner. Dette finansieres med I tillegg skal staten finansiere: Totalt bidrar staten med 3,1 milliarder kroner til prosjektet. Den nye bydelen har svært høye klima-, miljø- og energimål. Et av disse er at første utbyggingsområdet skal være et såkalt nullutslippsområde. Andre navn på dette er nullutslippsnabolag, zero emission neighbourhood, eller ZEN. Det vil si at den nye bydelen skal bestå av bærekraftige nabolag med null utslipp av drivhusgasser over livsløpet. Dette skal vi oppnå gjennom å:Hvorfor skal vi flytte og bygge ny flyplass?
Hvorfor er løsningen om å flytte lufthavnen den beste?
Hvordan blir støyen med ny flyplass?
Hvordan finansieres prosjektet?
Hva menes med at den nye bydelen skal være grønn?