Del 1: Saksbehandlingsregler

3 Gjennomføring av møter

§ 3-1 Møteledelse

Møtet ledes av organets valgte leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved
flertallsvalg. For bystyret gjelder egne regler.

Møteleder redegjør for møtende medlemmer og varamedlemmene som møter for medlemmer med gyldig
forfall. Møtet er lovlig satt og vedtaksdyktig når minst halvparten av disse er tilstede. Fra dette tidspunkt kan
ikke organets medlemmer forlate møtet uten på forhånd å melde fra til møteleder.

Medlemmer som møter etter oppropet kan ikke tiltre møtet under en sak som er til behandling, med mindre
organet godkjenner det.

Før saksbehandlingen skal møteleder påse at organet behandler følgende:

  1. godkjenne innkalling og saksliste
  2. godkjenne forfall og permisjoner
  3. godkjenne protokoll fra forrige møte
  4. avgjøre spørsmål om inhabilitet
  5. avgjøre lukking av møte

 

§ 3-2 Endring av sakslisten

Organet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på den
utsendte sakslisten, jf kommuneloven § 11-3 fjerde ledd.

En sak kan settes på sakslisten dersom minst 1/3 av organet krever det jf kommuneloven § 11-3 første ledd.

Organet kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, med mindre møtelederen eller 1/3 av
medlemmene motsetter seg det. På tilsvarende måte kan organet fatte vedtak i en sak der saksdokumentene
ikke er sendt ut sammen med innkallingen, med mindre møtelederen eller 1/3 av medlemmene motsetter
seg det.

Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført på sakslisten, med mindre organet vedtar noe annet.

Ethvert medlem kan ta opp spørsmål om saker som ikke står på sakslisten. Slike spørsmål tas opp etter at
sakslisten er behandlet.

§ 3-3 Behandlingsmåte – gjennomføring av debatten

Møteleder leser opp saksnummer og sakstittel for saken, og viser til innstillingen. Møteleder skal påse å
informere dersom andre folkevalgte organer har behandlet saken. Likeså skal møteleder opplyse dersom det
foreligger tilleggsnotater på saken etter at møteinnkallingen ble sendt ut. Møteleder tar deretter saken opp
til debatt.

Medlemmene får ordet i den rekkefølgen de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder
rekkefølgen mellom dem.

Den som har ordet retter seg til møteleder, ikke til forsamlingen eller et bestemt medlem. Den som har ordet
skal ikke avbrytes eller forstyrres. Det er ikke tillatt å lage støy eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall.
Møteleder skal se til at dette overholdes.

Dersom møteleder finner at en sak er drøftet ferdig, foreslås strek satt. Ingen medlemmer kan be om ordet
etter at strek er satt. Det kan heller ikke fremmes forslag etter at strek er satt.

Organet kan med alminnelig flertall vedta bestemmelser om taletid. For bystyret gjelder egne regler om
taletid.

Dersom det fremmes utsettelsesforslag skal dette behandles før videre debatt om saken.

§ 3-4 Framsettelse av forslag

Møtedeltakerne kan fremme forslag til sakene på sakslisten. Forslag skal være utformet slik de skal lyde som
endelig vedtak. Forslag skal alltid fremsettes muntlig, og bør fremsettes så tidlig som mulig i debatten. Det
skal fremgå hvilke partier forslaget fremmes på vegne av. Forslag må leveres skriftlig til møteleder før
ordskiftet i saken er ferdig.

Utsettelsesforslag kan fremsettes uten skriftlig forslag.

§ 3-5 Vedtaksførhet og avstemming

Når ordskiftet er ferdig tar møtelederen saken opp til votering. Fram til saken er avgjort ved votering er det
ikke anledning til ytterligere ordskifte. Det er heller ikke anledning til å ta noen annen sak opp til behandling i
denne perioden.

Bare de medlemmer som er til stede i møtet når saken tas opp til votering, har rett til å stemme. Ingen kan
forlate møtet før avstemmingen er avsluttet.

De medlemmer som er til stede i salen plikter å stemme. Kun ved personvalg og ansettelse kan blank
stemmeseddel brukes.

Er saken delt opp eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen
av stemmegivningene.

§ 3-6 Prøvevotering

Før endelig votering i en sak kan forsamlingen med alminnelig flertall vedta prøvevotering som ikke er
bindende. Møteleder plikter å tydelig angi at det er en prøvevotering. Prøvevoteringen skal gjennomføres
etter samme prinsipper som om det var en ordinær votering.

§ 3-7 Stemmemåten

Votering iverksettes på en av disse måter:

  1. Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen framsetter
    med spørsmål om noen stemmer mot.
  2. Ved at møtelederen ber de av representantene som er mot et forslag til å avgi stemmetegn. Dersom
    noen i forsamlingen krever det avgis kontrastemmer.
  3. Ved navneopprop hvor det svares ja eller nei. I bystyret foretas oppropet i den rekkefølge
    som fremgår av bystyrets representantliste. Møtelederen foretar oppropet.


Ved likt stemmetall er møteleders stemme avgjørende jf kommuneloven § 11-9. Dette gjelder ikke ved valg.

§ 3–8 Møteprotokoll

Det skal føres møteprotokoll fra alle møter i folkevalgte organer. Protokollen skal inneholde:

  1. tidspunkt, varighet og møtested
  2. fremmøte, forfall og permisjoner
  3. hvilke saker som ble behandlet
  4. forslag fremsatt i møtet som ble realitetsbehandlet
  5. hvilke vedtak som ble truffet
  6. avstemmingsresultatet
  7. protokolltilførsler
  8. inhabilitet
  9. hjemmel for lukking av møtet


Møteprotokollen legges frem til godkjenning på organets neste møte.

Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer blir iverksatt uten ugrunnet
opphold i henhold til kommuneloven § 11-3 fjerde ledd.

§ 3-9 Protokolltilførsel

Det enkelte medlem eller et mindretall i organet kan kreve at en kort begrunnelse for sitt standpunkt i en sak
tas inn i protokollen. Krav om protokolltilførsel må fremsettes i møtet.