Retningslinjer for gatelys i Bodø kommune

  1. 1 Formelle forhold og saksgang
    1. 1.1 Hensikt og mål for gatelysanleggene
    2. 1.2 Eiendomsforhold
    3. 1.3 Ansvarsfordeling, saksbehandling, henvendelser og klageinstans
    4. 1.4 Kontaktinformasjon
    5. 1.5 Prosjektering av kommunale gatelysanlegg
    6. 1.6 Belysningsplan
    7. 1.7 Mindre endringer, utvidelser, flytting og renoveringer av kommunale gatelysanlegg
    8. 1.8 Nyetablering av kommunale gatelysanlegg
      1. 1.8.1 Søknad om etablering av gatelys på eksisterende veier
    9. 1.9 Utbygging av nye og eksisterende områder
    10. 1.10 Belysning av private veier
    11. 1.11 Belysning av kommunale veier
    12. 1.12 Sluttføring og overlevering
    13. 1.13 Dokumentasjon
    14. 1.14 Garanti
    15. 1.15 Midlertidig belysning
  2. 2 Utforming av gatelysanleggene, tekniske og formelle krav
    1. 2.1 Jordet eller dobbeltisolert anlegg
    2. 2.2 Fundament og master
    3. 2.3 Jord, kabel, vern og styring
      1. 2.3.1 Jordutjevningsforbindelse
      2. 2.3.2 Kabel og kabelforlegging
      3. 2.3.3 Graving av kabelrør
      4. 2.3.4 Vern og styring og koblingsutstyr
    4. 2.4 Lystekniske krav og armaturtype
    5. 2.5 Andre tekniske krav
      1. 2.5.1 Strømmåling av gatelys
      2. 2.5.2 Graving/Skiltplaner/Fellesføring
      3. 2.5.3 Styreskap
      4. 2.5.4 Tilkobling busskur
      5. 2.5.5 Innmåling av kabelrør
    6. 2.6 Beregning av ustandardiserte master
    7. 2.7 Kommunal belysning
    8. 2.8 Gatelyskategorier
      1. 2.8.1 Kategori 1: Gater/veier i sentrumssonen av byen
      2. 2.8.2 Kategori 2: Gater i boligområder i og utenfor byen, vei- og gatelys generelt
      3. 2.8.3 Kategori 3: Gatetun i boligområder
      4. 2.8.4 Kategori 4: Gater og veier med eller uten gang /sykkelvei
      5. 2.8.5 Kategori 5: Gang og sykkelvei utenfor sentrum
      6. 2.8.6 Kategori 6: Gang og sykkelvei gjennom grøntområder og parker
      7. 2.8.7 Kategori 7: Parker og spesielle byrom
      8. 2.8.8 Kategori 8: Annen kommunal utendørsbelysning
  3. 3 Oppsummerende huskelister
    1. 3.1 Oppsummerende huskeliste for kommunal saksbehandler
    2. 3.2 Oppsummerende huskeliste for prosjekterende part/konsulent
    3. 3.3 Oppsummerende huskeliste for entreprenør
  4. 4 Vedlegg
    1. 4.1 Sentrumssonen
    2. 4.2 Armaturet ”København” fra Philips med mast for sentrumssonen
    3. 4.3 Forkortelser

2 Utforming av gatelysanleggene, tekniske og formelle krav

Prosjektør og kommunal saksbehandler skal under vurdering av kommunale belysningsprosjekter alltid tenke helhetlig og se prosjektet i sammenheng med nærliggende gatebelysning og omgivelsene det vil sette preg på. 

Det skal fokuseres på estetikk og miljø i tillegg til trafikksikkerhet, god trafikkavvikling, trygghet, driftsøkonomi og driftssikkerhet.  

Det skal etterstrebes at anleggene bygges og driftes så energieffektivt som mulig uten at det går på bekostning av hovedfunksjon. Bodø kommune brukes som konsulent ved uklarheter. 

Ved bruk av materiell utenfor standard materiell omtalt under gatelyskategoriene skal valgt materiell begrunnes grundig og klareres med Bodø Kommune. 

Gatelysanlegg som planlegges og bygges i Bodø kommune skal ha en teknisk levetid på minimum 25 år.

Arbeider med utendørs belysningsanlegg omfattes av disse forskriftene i tillegg til håndboka:

  • FEF
    Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg. Veilys skal bygges etter FEF som rammeforskrift. ”FEF retter seg mot eiere og drivere av elektriske forsyningsanlegg” og viser til alle anerkjente normer. 
  • NEK 400
    Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner.
  • FSL
    Gjør seg gjeldende ved arbeid og drift av anleggene.
  • FEK 
    Fra og med 01.01.2004 kreves det at virksomheter som utfører arbeider på veilysanlegg er registrert i DSBs register over godkjente elektroinstallatører og tilfredsstiller kravene under FEK av 19.06.2013 med senere endringer.
  • REN
    Bransjenorm med utfyllende eksempler. Bildet under viser REN-publikasjonene som spesielt omhandler gatelysanleggene. Publikasjonene inneholder også referanser til andre REN-publikasjoner.
     

Oversikt REN blad

Oversikt REN blad
NummerTittel
4500Utendørsbelysning - Prosjektering
4501Utendørsbelysning - Montasje
4505Utendørsbelysning - Avklaring mot offentlig og private
4506Utendørsbelysning - Dimensjonering av ledning og valg av overstrømsvern
4507Utendørsbelysning - Forprosjektering/planlegging
4508Utendørsbelysning - Riskikovurdering - Prosjektering - Sjekkliste
4509Utendørsbelysning - Riskikovurdering - Prosjektering - Veiledning
4510Utendørsbelysning - Prosjektering av belysning
4511Utendørsbelysning - Krav til stolper i sikkerhetssonen - Rundskriv fra Statens vegvesen
4513Utendørsbelysning - Prosjektering - Beskyttelse mot elektrisk sjokk
4520Utendørsbelysning - Program RENMastVeilys
4521Utendørsbelysning - Veiledning til programRENMastVeilys
4530Utendørsbelysning - Veilys - Materiell
4540Utendørsbelysning - Sluttkontroll - Sjekkliste
4541Utendørsbelysning - Sluttkontroll - Veiledning


 

2.1 Jordet eller dobbeltisolert anlegg

Gatelysanleggene av eldre årgang i Bodø kommune er stort sett utformet som jordet anlegg. Forskriftene har de siste årene satt strengere krav til beskyttelse mot elektrisk sjokk/berøringsspenning og utkoblingstid ved feil. Dette har gjort at jordfeilvern (individuelt montert og i kombinasjon med automatiske vern) har blitt brukt i forsyningen av nye og gamle anlegg. 

Gamle gatelysanlegg har ofte over tid bygget seg opp små lekkasjestrømmer til jord. I tillegg kan forkoblingsutstyret i eldre armaturer ofte ha lekkasje til jord. Summen av disse lekkasjestrømmene forårsaker uforutsette utkoblinger av gatelysanlegg samt urasjonell drift. Dette gjør at det må tenkes nytt der hvor det er mulig for å forhindre uønskede utkoblinger og mørke gatelys i byen. 


I områder hvor det skal foregå nyetablering av gatelysanlegg krever Bodø kommune at anlegget utføres klasse 2 eller” dobbeltisolert” i hht. Forskriftene. Dette gjelder også der deler av gamle anlegg blir renovert. Ved å utføre anlegget dobbeltisolert kan anlegget tilfredsstille kravene i forskriftene uten bruk av jordfeilvern, og på så måte utføres mer hensiktsmessig. Dette må risikovurderes av ansvarlig elektroinstallatør.


FEF §2-2 stiller krav til at det alltid skal foretas en risikovurdering som grunnlag for valg av utførelse. Risikovurdering skal bl.a. inneholde elektriske faremomenter ved skadet anleggsdeler etter påkjørsel fra kjøretøy. 

Basert på risikovurderingen skal det tas stilling til om det må gjøres tiltak for å forhindre mulighet for påkjørsler av gatelysene, eventuelt kan endring av anleggets byggemetode vurderes for å redusere faremomenter og/eller konsekvensene av en skade. For eksempel så kan det vurderes at sannsynligheten for en elektrisk feil forårsaket av en påkjørsel er liten der hvor gatelysene skal monteres, for eksempel bak trafikksikringstiltak slik som sementblokker eller andre veiskiller. Dette må risiko vurderes etter hvert tilfelle. For krav og praktisk gjennomførsel av dobbeltisolerte gatelysanlegg refereres det til REN-bladene. 
 

2.2 Fundament og master

Det har tidligere vært vanlig å bruke betongfundamenter for nedstikkmaster i galvanisert stål. I dag skal alle typer fundamenter for kommunale gatelys være utført i stål som er korrosjonsbehandlet med varmforsinking og/eller lakkering etter NS-EN ISO 1461. 

Unntak kan gjøre seg gjeldende ved spesielle behov for fundamentering hvor standard fundamenteringsutstyr ikke kan brukes. S

tandard fundament som benyttes til og med 8 m master er 1000 mm dyp, feste for fotplate med 4 bolter, avstand mellom bolter cc 160 mm. Ved vindutsatte områder må det vurderes om det må økes til kraftigere master og større fundamenter eks 200/1500. Fundamenter har 76mm slisse på 2 av sidene, her kan trekkerøret føres inn uten muffe. 

Trekkerør 75 mm føres fram til fundament og sammenkobles med flexrør som føres inn i fundamentet. Det benyttes tette muffer for sammenkobling. 

Rørene må tettes i topp fram til kabeltrekking. Alle rør som benyttes skal ha en ringstivhet lik SN8 eller bedre. 

Kan ikke rørene legges på riktig dybde kan dette erstattes med rør som har ringstivhet som er godkjent for mindre overdekking. Det kan benyttes PE rør/slange med ringstivhet SDR-11 som tilsvarer ringstivhet over SN64. 

Størrelse må dimensjoneres etter kabeltykkelse.  Røret kuttes slik at de når helt opp til fotplate på mast og at vann som komme inn i fundamentet ikke renner ned i røret. Dette vil resultere at det kan komme fremmedlegemeder inn i rørene og skade kabel på sikt. Rørene vil sannsynligvis fylles av vann, når dette fryser vil det presse ev en stein inn i kabelen og skade den slik at vi får overslag og sikringen vil legge ut. Er det sannsynlig at i framtiden vil komme flere master på aktuell kurs skal det legges rør ut fra fundamentet og avsluttes ca 1,5 - 2 m i retning der det sannsynlig vil komme flere lyspunkt. 

Dette for å slippe å ta opp komprimering rundt fundamentet. Fundamentet monteres i henhold til REN- Standard, det fylles opp 100 % innvendig med drenerende masser fraksjon 8/16. Isolert jordleder må legges inn i fundament før igjenfylling. 

Se monteringsskisse. Komprimering rundt fundament må utføres med forsiktighet slik at flex rør ikke rives opp i rillene. Det må leveres med bilder av rørinnføringer inn i fundamentene. Dette må også adresseres. Gatelysmaster skal for kommunale gatelys være utført i stål korrosjonsbehandlet med varmforsinking og lakkering etter NS-EN ISO 1461. 

Gatelysmastenes form, høyde og farge avgjøres med grunnlag i gatelyskategoriene i denne håndboken. For veier med fartsgrense fra 60km/t eller høyere skal behov for ettergivende master vurderes. Her er det kun snakk om deformeringsmaster. 

Dette må risiko vurderes. Unntak fra fartsgrense er busslommer og kantstopp for buss, her monteres det ettergivende master som siste mast før stopp, ev de 2 siste mastene. 

Dette risikovurderes.  

Det er ikke tillatt å bruke master med roll-off ledd. 

Monteringsanvisning stålfundament for gatelys

  • Fundamentet plasseres i grøft og settes i linje. 
  • Fundamentet settes i vater.
  • Fundamentet settes med 2 av boltene parallelt med veibane.
  • Toppen av fundamentet skal gå jevnt med ferdig terreng, se skisse.
  • For oppsett av fundament i skrånende terreng skal kant på fundament som er nærmest terreng gå jevnt med skråning.
  • I bløte jordlag må ekstra pukklag legges under fundamentet.
  • Tilbake fyllingsmaterialet rundt fundamentet skal være en blanding av 
    grus og fin pukk (typisk 0-64 mm) disse materialene gir drenering, men er også gunstige for komprimering.
  • Massen lag-komprimeres godt rundt fundamentet i ca. 0,3m tykke lag. 
  • OBS! Komprimer forsiktig slik at flexrørene ikke sprekker.
  • Avstand ut fra fundament minimum. 0,5m.
  • Fundamentet fylles helt opp innvendig med singel slik at vi oppnår stabilitet og god drenering (fraksjon 8-16). NB! kabelrør må tettes før det fylles masse i fundamentet slik at det ikke kommer fremmedlegemer inn i rørene.
Tegning med hjelpetekster som viser monteringsanvisning stålfundament for gatelys - Klikk for stort bildeMonteringsanvisning stårlfundament for gatelys



 

2.3 Jord, kabel, vern og styring

2.3.1 Jordutjevningsforbindelse

Alle kommunale gatelyspunkter skal tilkobles utjevningsforbindelse i form av jordwire (CU-Wire) i kobber forlagt i masse (dvs. utfor trekkerørene). Dette gjelder også for klasse 2 dobbeltisolerte anlegg. Gamle anlegg der det ikke er montert CU-Wire skal det settes ned jordspyd ved utskifting av fundament ol. Der det graves mellom 2 punkt for utskifting av kabel, legges det alltid rør og CU-Wire i grøften. Alle anlegg skal risikovurderes før oppstart.  

Samtlige master med forsyning fra et og samme skap skal være tilknyttet samme jordutjevningsforbindelsen i form av CU-Wire, og wiren skal ha et tverrsnitt på 25mm2. Legging av jordwire fra” gatelyspunkt til gatelyspunkt” med skjøt i hvert gatelyspunkt skal ikke forekomme. Det legges CU-Wire i hoved traséen som avgreines det med PN 25mm2 som C-presses med dobbel press fra grøft til hver gatelysmast i samme tverrsnitt som CU-Wire (25mm2), Det skal ligge isolert leder inn til master/fundament og skap slik at vi unngår galvaniske spenninger mellom metaller og at stålet over tid får rustskader. CU-Wiren skal ligge min 10 cm fra fundamentet og ikke lenger unna en 100 cm. Alle skjøter i grøft skal utføres med dobbel C-press (C-Pressene legges 180 gr. i forhold til hverandre slik at kordeler ikke glipper ut. Avstand mellom C-Press ca. 5 cm eller verktøybredde). Alle koblinger under bakken skal dokumenteres med bilde samt at punktet skal adresseres. Der hvor det planlegges fellesføring av lavspent fordelingsnett og gatelysnett krever netteier at felles utjevningsforbindelse ikke forekommer, dvs. at lavspent fordelingsnett og gatelysanlegget skal fysisk holdes adskilt også når det gjelder jordutligningswire. I praksis legges Wirene i hver sin side av en fellesgrøft. For øvrig vises det REN-blad 4513 for praktisk utførsel av gatelysanlegget mot å forhindre elektrisk sjokk.

2.3.2 Kabel og kabelforlegging

Gatelyskabel føres alltid i trekkerør. Trekkerørene avsluttes over topp av gatelysfundamentet. 1-2 m før fundamentet legges det Flex rør SN8 ringstivhet. Stive bend bør unngås. Rørene avsluttes slik at de når helt opp til fotplate på mast. Dette slik at røret ikke fungerer som drenering, og at vi unngår at det kommer fremmedlegemeder inn i rørene som kan skade kablene. Minimum dimensjon for gatelyskabel er 5x25mm2Al (Prolight, TXXP el. tilsvarende). Ved 230VAC forsyning legges minimum 5x25Al + jordutjevningsvaier i Cu. Ved 400VAC forsyning legges minimum 5x25Al (Prolight, TXXP el. tilsvarende) (en leder skal ha blå lederisolasjon) + jordutjevningsvaier i Cu som avgreines med isolert leder inn til hvert punkt. 

Ved sammenkobling av leder i mast skal alltid N og PE leder være lengst, slik at ved en eventuell påkjørsel vil da faselederne slites først. Slites N eller PE lederne først vil vi få et flytende 0-punkt og dermed risikere uønskede spenninger som vil være livstruende. 

Nettleverandør kontaktes for informasjon angående forsyningspunkt og spenningsnivå. Et gatelyspunkt kan benyttes som forgreiningspunkt for totalt tre gatelyskabler. For øvrig vises det REN-blad 4500 og 4506 for beregning av kabel og vern. Anleggene skal så langt som mulig bygges i klasse 2 utførelse. Kabelavsluttinger tettes slik at det ikke trenger fuktighet inn i kabel, dette gjelder kabel med kappe. Der det ligger kabel som ikke er oversiktlig nok vedr feil tilkobling og fare for strømgjennomgang skal endene kortsluttes. 

All kabel som ferdigstilles skal påmonteres krympeskritt. (Det må på passes at kabelen ikke har vært forlagt slik at vann og lignedne er trukket inn mellom kappe og ledere. Dette slik at fukt ikke blir innestengt i kabel etter påsett av krympeskritt.) Det foretrekkes kabel bestående av enkeltledere klasse 2 som tvinnes sammen uten ytterkappe. 

På nye anlegg monteres det trekkekummer foran skap, det legges flex rør fra kum og inn i skap. På gamle anlegg der det ligger rør og er praktisk skal det også monteres trekkekumme.

2.3.3 Graving av kabelrør

All graving skal foregå i henhold til gjeldene kommunalteknisk norm. Kabelrør skal ligge i fyllmasse fraksjon 8/16. Her skal det være min 15 cm fyllmasse rundt rørene.

2.3.4 Vern og styring og koblingsutstyr

Koblings utstyr skal være dobbeltisolerte (Klasse 2). Det benyttes 1-fase 16 Ampere kurs som forsyning til lysene. Det legges alltid en 5 l kabel slik at vi kan benytte de 2 siste lederne til direktestrøm ved behov. Dette kan være lystavle i busskur, framtidig smarte komponenter i mast osv. Hver enkelt mast kan inneholde sikring der hvor dette er hensiktsmessig i forbindelse med drift. Det skal så langt som mulig bygges uten sikring i mast, her ønskes det kun koblingsklemmer. Kurssikringene i fordelingsskap/styring skal fortrinnsvis ikke inneholde jordfeilvern. Ved klasse 2 utførelse kan jordfeilutløser fravikes. 

FEF §2-2 stiller krav til at det alltid skal foretas en risikovurdering som grunnlag for valg av utførelse. Det forventes at selektivitet i anlegget kan dokumenteres i anleggsdokumentasjonen. Ellers henvises det til REN blad 4501 for generell utførsel av gatelysanlegget, og det vises til REN-blad 4500 og 4506 for beregning av kabel og vern.

2.4 Lystekniske krav og armaturtype

Kommunens gatelysnett har fra sin spede begynnelse gradvis blitt utbygget fra tidligere å være utelukkende montert i fellesføring med nettleverandør og dens stolper, til å bli et eget nettverk av stolper og master, luftstrekk og kabler. Store deler av dagens eksisterende gatenett tilfredsstiller derfor ikke spesifikke lystekniske klassekrav til belysningsnivå eller styrke, men baserer seg mer på erfaringsdata og standardmål beskrevet under gatelyskategoriene.

I Bodø kommune skal gatelysanleggene bygges etter «Retningslinjer for gatelys i Bodø Kommune». Når det prosjekteres ny gatebelysning, skal det tas hensyn til plassering av punkter ved siden av fotgjengeroverganger, dette slik at lyset herfra både lyser opp veien og gangfeltet. Her kan det benyttes sterkere belysning i samråd med Bodø kommune.

Rammene for valg av armaturtype er beskrevet under de individuelle belysningskategoriene som det refereres til i den godkjente belysningsplanen for prosjektet. Det skal tas hensyn til individuelle behov når det gjelder lysstyrke, lyskildetype, behov for blending og/eller spesialoptikk. Fra 01.01.2015 skal alle nybygginger utføres med LED armaturer, andre lyskilder utgår. Ved skade på gamle anlegg skal det også byttes til LED. Det skal da benyttes samme type armatur som er tiltenkt i det aktuelle området. 

  • Minimum IP klasse IP 66
  • Dobbelisolert som standard om ikke annet er avtalt
  • Fargegjengivelse Ra >70
  • Valg av fargetemperatur (2200°K – 3000°K) Standard 3000°K 2000-2500 i parker, gangveier og torg
  • Armaturet må være justerbart fra ca. 8000 lm til ca. 3000 lm
  • LED armaturene skal ha mindre enn 10 % lystilbakegang etter 100.000 timer.
  • Armaturenes lysmålinger skal være utført av uavhengige kredit erte testinstitusjoner i.h.t. LM79-08 eller tilsvarende.
  • Komponenter, slik som strømforsyning og LED moduler, skal være utbyttbare uten at armaturen må tas ned fra stolpe.
  • Armaturene skal være monteringsvennlig.
  • Strømforsyningen skal kunne motstå vibrasjoner og ytre påvirkninger slik som fuktighet etc. og skal ha like lang levetid som diodene.
  • Totalt effektforbruk i W skal oppgis.
  • Armaturer skal være beskyttet mot overspenning. Min 10 kVA
  • Garanti på minimum 5 år, dette gjelder både armatur hus og teknisk utstyr i armatur.
  • Armaturene skal være merket med serienummer. Slik at man har sporbarhet.
  • Det skal monteres armaturer med (dobbel) Zhaga plugg der kommunen ønsker det.
  • Armaturene skal være satt opp med automatisk nattsenking.
     

2.5 Andre tekniske krav

2.5.1 Strømmåling av gatelys

I hht. målene omtalt under kapittel 1.1 skal alle lyspunkt forbruks måles. Anlegg som er stipulert via en såkalt dummy måler, skal bygges om over tid til målte anlegg. Målet er å få de fleste anlegg strømmålt innen 2024-26. De fleste gatelysene er fortsatt koblet direkte til forsyningsnettet og blir beregnet etter 4000 timer brenntid og Wattstyrke på hver armatur pr år.  I alle nye styreskap monteres styring som er Web-basert. Her får vi oversikt over alarmer og driftstid på lysene, de kan også fjernstyres fra PC/Nettbrett/Smarttelefon.

2.5.2 Graving/Skiltplaner/Fellesføring

Ved oppsetting av nytt anlegg samt vedlikehold av eksisterende anlegg skal til enhver tid gjeldende normer og lover for graving/skiltplaner og arbeid langs vei følges. Er det grave virksomhet i et område, skal det sjekkes om gatelys kan delta med fellesføring i grøft. Dette avklares med Bodø kommune Byutvikling. 

2.5.3 Styreskap

Alle styreskap for gatelysanlegg leveres av Bodø Kommune. Kostnader for nytt styreskap belastes utbygger. I utbyggingsprosjekt belastes utbygger i tillegg til styreskap, installasjonskostnadene for tilkobling, kabeltrekking og melding til nettleverandør. I alle styreskap monteres det forbruksmåler og fjernstyring. Styreskapet skal ha 20% ledig kapasitet for framtidige komponenter.

På alle anlegg monteres det en trekke kum TK2 foran skapet der alle tilførsler samles. Herfra legges det inn likt antall rør fra TK2 kummen og inn i sokkel for styreskap.
 

2.5.4 Tilkobling busskur

Ved nyetablering av kommunale gatelys skal forbruksmåler installeres for gatelysanlegget. Denne måleren skal bare måle forbruket til gatelysene og ingen forgrening til annet forbruk aksepteres, bortsett fra belysning av kommunale busskur. Her etableres en 10A B automat for avgang til kobling i busskur. Ved forgreining til busskur skal godkjent installatør levere komplett dokumentasjon for busskuret før det spenningsettes. 

2.5.5 Innmåling av kabelrør

Alle kabelrør i grøft samt fundament for master skal måles inn med X,Y og Z koordinater. Koordinatsystem er Euref 89 UTM sone 33. Høydegrunnlag er NN2000.

Minimum innsamlet data:

  • Dimensjon på rør i mm
  • Farge på rør
  • Ringstivhet SN8 <
  • Røreier
  • Med eller uten kabel


Målepunkt registreres ved alle retningsendringer. Kabelrør og fundament skal måles ved åpen grøft. Er det flere aktører i samme grøft brukes gjeldende utgave av «Kommunalteknisk norm»
 

2.6 Beregning av ustandardiserte master

Ved bruk av materiell utenfor standard materiell omtalt under gatelyskategoriene eller materiell utenfor Statens vegvesens liste over godkjente lysmaster i Norge, skal valgt materiell dokumenteres at det er produsert og dimensjonert i hht. NS-EN 40. Ettergivende master skal i tillegg være testet og godkjent i hht. NS-EN 12767. Det skal benyttes lineære, elastiske beregningsmetoder. Beregningen skal vise til bruddgrenser ved statisk lastpåvirkning, dynamisk påvirkning og utmattingspåvirkning. Overflatebehandling skal tilfredsstille NS-EN ISO 1461.
 

Dynamisk virkning av vindlast skal beregnes i hht. NS-EN 1991-1-4 Eurocode 1:2005+NA:2009. Akselerasjoner knyttet til svingninger ved vindlast skal kartlegges og kontrolleres. Følgende vindlastkurve benyttes i Bodø kommune: Kurve East for 14°4`. Kurve F for øvrig. Skillet går ved "Langstranda" i Bodø. Eurokode 1 gir inputparametere. Lastfaktorer for de ulike lastkombinasjoner velges i henhold til NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009.
 

2.7 Kommunal belysning

Bodø kommune står for belysning av gater, veier, gaterom, torg og parker som eies av kommunen. Endelig ansvar for utforming og plassering av gatelysanleggene ligger hos Bodø kommune Teknisk avdeling, og skal gjennomføres i overensstemmelse med Retningslinjene for gatelys. For belysning av gaterom, torg og parker vises det til Belysningsplanen omtalt i kapittel 1.

Bystyret vedtok den 27.10.2016 at all veibelysning i Bodø Kommune skal overføres til veieier for drift, vedlikehold og eierskap. Dvs at belysning som i dag står på riks/fylkesveier og som driftes av Bodø Kommune, overføres til Nordland Fylkeskommune/Statens Vegvesen. Overføring av veibelysning gjelder også private veier, borettslag, statlige anliggender osv. Kommunale eiendommer som sykehjem/skoler/kommunale boliger mm må drifte og vedlikeholde belysning som ligger under deres ansvarsområde.

Bodø kommune TA kan gjøre avvik fra retningslinjene, dette må da være kvartal eller områder som har spesiell arkitektur eller på andre måter ikke egner seg for de standardene som ligger til grunne i retningslinjene. Eller at det skal satses på annen infrastruktur i et område. For eksempel Smart-City teknologi osv. Er det områder som ligger under en verneplan, gjelder offentlig søkeprosess for slike områder
 

2.8 Gatelyskategorier

Dette underkapittelet deler den kommunale belysningen inn i kategorier basert på de forskjellige miljøene hvor gatelysene plasseres.  Kategoriene beskriver geometrisk plassering, design, farge og høyde som skal brukes. Avvik fra dette skal godkjennes av Bodø kommune TA. 

Kategoriene er som følger:

  1. Gater/veier i sentrumssonen av byen
  2. Gater i boligområder i og utenfor byen, vei- og gatelys generelt
  3. Gatetun i boligområder
  4. Gater og veier med eller uten gang /sykkelvei
  5. Gang og sykkelvei utenfor sentrum
  6. Gang og sykkelvei gjennom grøntområder og parker
  7. Parker og spesielle byrom (kun kommunale)
  8. Annen kommunal utendørsbelysning
     

Belysning skal være av anerkjente merker. Skal være mulig å skaffe deler samme type belysning innen kort tid. Med kort tid menes 0-3 uker.

Alle planene skal godkjennes av BK før det sendes ut til bygging. Rett og revidert oppsett skal da utleveres entreprenør. Det plikter prosjekterende å kvalitet sikre dette.
 

2.8.1 Kategori 1: Gater/veier i sentrumssonen av byen

 

Tegning som viser plassering av gatelys i gater/veier i sentrumssonen av veien.  =,5 meter fra kantstein.  - Klikk for stort bildeGatelys i gater/veier i sentrumssonen av byen

Gater med fortau i sentrum der fortau grenser mot bygningsfasade. Sentrumssonen er definert av Bodø kommune. Kart ligger som vedlegg I. 

Gatelysmast plasseres på fortau 0,5m fra grense mot kjørebane, dvs fra ytterkant kantstein til ytterkant gatelysfundament, vil si at begge deler skal være innenfor 0,5m. Er fortauet så smalt at lysmast hindrer brøyting med normalt snøryddingsutstyr kan mast settes innerst på fortau, dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Og skal godkjennes av Bodø Kommune TA

Armatur: Philips København, 49W LED, lakkert i RAL 9005 (Svart). Høyere armaturstyrke bør vurderes for gater mer trafikkerte gater. Endringer kan forekomme for kvartaler eller veier i Smart City prosjekter. Dette godkjennes av Bodø Kommune TA 

Mast: Varmgalvanisert stål LPH=8 meter med fotplate. Ø60 PL160, pulverlakkert i RAL9005 (svart) fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert, fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: ca 30 meter. Punktavstanden vil variere noe av praktiske årsaker, men den burde ikke overstige 32 meter. I kurver og kryss settes mastene tettere. Reguleres eventuelt av lysberegning. Dette må risikovurderes.
 

2.8.2 Kategori 2: Gater i boligområder i og utenfor byen, vei- og gatelys generelt

Tegnings som viser plassering av gatelys i Kat.2 Gater i boligområder i og utenfor byen, vei- og gatelys generelt - Klikk for stort bildeKategori 2: Gater i boligområder i og utenfor byen, vei- og gatelys generelt

Gater i boligområder med hage mellom bygning og fortau eller vei. 

Gatelys plasseres min 50 cm fra veikant. (asfaltkant) er det plass trekkes punkt 100 cm fra asfaltkant. Skal ikke monteres i bunn grøft, men i siden. Godkjennes av Bodø Kommune Byutvikling. 

Armatur: 36-50W LED, i farge RAL7042 (grå) I sentrumsområdet RAL9005 (sort) ev koksgrå RAL7024 el tilsv.

Mast: Varmgalvanisert stål LPH=6-8meter, (dette skal godkjennes av Bodø kommune) rett med fotplate Ø60 PL160, pulverlakkert i farge RAL7042 (grå), I sentrumsområdet RAL9005 (sort) fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert, fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: 30-37 meter. Punktavstanden vil variere noe av praktiske årsaker.  Styres eventuelt av lysberegning.
 

2.8.3 Kategori 3: Gatetun i boligområder

Tegning som viser plassering av Gatetun i boligområder der gaterommets bruk er differensiert og delvis møblert/beplantet.  - Klikk for stort bildePlasseriong av gatelys i gatetun i boligområder der gaterommets bruk er differensiert og delvis møblert/beplantet.

Gatetun i boligområder der gaterommets bruk er differensiert og delvis møblert/beplantet.

Armaturer og armaturfarge velges i hht. utarbeidet detaljert belysningsplan. Godkjennes av Bodø kommune Byutvikling. 

Mast: Varmgalvanisert stål, rett med fotplate LPH=4-8meter, pulverlakkert i farge i hht. Belysningsplanen. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: Beskrives i belysningsplan.
 

2.8.4 Kategori 4: Gater og veier med eller uten gang /sykkelvei

Tegning som viser plassering av gatelys Kat.4 Gater og veier med eller uten gang /sykkelvei - Klikk for stort bildeKat.4 Gater og veier med eller uten gang /sykkelvei

Gater med gang/sykkelvei og kjørebane adskilt med buffersone/grønt-rabatt.

Gatelys plasseres i buffersonen. Godkjennes av Bodø Kommune Byutvikling. 

Armatur: 36-50W LED, Ca. 6000 lm som kan justeres ned til ca. 3000 lm i farge RAL7042 (grå) Godkjennes av Bodø kommune.

Det skal benyttes armaturer her som kaster lys bakover på gangvei i tillegg til kjørevei.

Mast: Varmgalvanisert stål LPH=6-8meter, rett med fotplate Ø60 PL160, pulverlakkert i farge RAL7042 (grå) fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: ca. 30 meter. Punktavstanden vil variere noe av praktiske årsaker, men den burde ikke overstige 32 meter.  Styres eventuelt av lysberegning.
 

2.8.5 Kategori 5: Gang og sykkelvei utenfor sentrum

Tegning som vuser plassering av gatelys ved Kat.5 Gang og sykkelvei utenfor sentrum - Klikk for stort bildeKat.5 Gang og sykkelvei utenfor sentrum

Gang/sykkelvei utenfor sentrum. Gatelys plasseres langs veien.
 

Godkjennes av Bodø kommune Byutvikling. 

Armatur: 36-39W LED, i farge RAL7042 (grå)

Mast: Varmgalvanisert stål med fotplate LPH=6-8meter Ø60 PL160, pulverlakkert i farge RAL7042 (grå) fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: Beskrives i belysningsplan.
 

2.8.6 Kategori 6: Gang og sykkelvei gjennom grøntområder og parker

Tegning som viser gatelys ved Gang og sykkelvei gjennom grøntområder og parker - Klikk for stort bildeGang og sykkelvei gjennom grøntområder og parker

Gang/sykkelvei gjennom grøntområder/parker. Gatelys plasseres langs veien.

Armaturer og armaturfarge velges i hht. utarbeidet Detaljert Belysningsplan. Godkjennes av Bodø kommune Byutvikling.

Mast: Varmgalvanisert stål LPH=4-8meter med fotplate, pulverlakkert i farge i hht. belysningsplanen, fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: Beskrives i belysningsplan.
 

2.8.7 Kategori 7: Parker og spesielle byrom

Tegning som viser plassering av gatelys Kat.7 Parker og spesielle byrom - Klikk for stort bildeKat.7 Parker og spesielle byrom

Parker og spesielle byrom. Belysningen plasseres ihh. til belysningsplanen.

Armaturer og armaturfarge velges i hht. utarbeidet Detaljert Belysningsplan. Godkjennes av Bodø kommune Byutvikling. 

Mast: Varmgalvanisert stål LPH=4-8meter med fotplate, pulverlakkert i farge i hht. belysningsplanen, fra VIKØrsta eller tilsvarende. Godkjennes av Bodø kommune

Fundament: Varmgalvanisert stål CC160/1000, pulverlakkert. Fra VIKØrsta eller tilsvarende.

Punktavstand: Beskrives i belysningsplan.
 

2.8.8 Kategori 8: Annen kommunal utendørsbelysning

Kommunal utendørs belysning som av ulike årsaker ikke naturlig faller inn under de andre kategoriene skal planlegges og utføres i hht. Retningslinjene for gatelys så langt det lar seg gjøre. Eller etter godkjenning fra Bodø kommune Byutvikling.