Årsprognosen etter 1. tertial peker mot et samlet merforbruk på 237 millioner kroner. De viktigste årsakene er:
- Ikke innfridde omstillingskrav og merforbruk i tjenesteområdene: 171 millioner kroner
- Forverring i finans (blant annet renter): 65,7 millioner kroner netto
- Økte renteutgifter og høy gjeld som gir større press fremover
Økte skatteinntekter og rammetilskudd demper noe av utfordringene.
– Erfaringene våre viser at økonomiske prognoser tidlig i året er svært usikre. Likevel gir den samlede gjennomgangen av status oss en god pekepinn på at vi fortsatt må være nøkterne og ta ansvarlige valg. God økonomistyring handler både om resultatet og om å forstå situasjonen mens vi står i den, sier kommunedirektør Kjell Hugvik.
Omstillingskravenes betydning
Den negative prognosen skyldes i hovedsak budsjetterte omstillingskrav som ennå ikke er løst. Det betyr at kommunen ikke nødvendigvis bruker dramatisk mer penger enn driftsbudsjettene legger opp til, men at budsjettet forutsetter lavere kostnader enn organisasjonen foreløpig klarer å levere.
– En stor del av den negative prognosen skyldes altså de omfattende omstillingskravene fra tidligere år som vi drar med oss inn i budsjettet. Vi har allerede budsjettert med store innsparinger som det tar tid å få full effekt av i organisasjonen, og det påvirker prognosene, sier Hugvik.
Opererer på en knivsegg
Netto driftsresultat er en viktig indikator i kommunal økonomistyring. Indikatoren viser resultat av driftsinntekter minus driftskostnader og finans. Netto driftsresultat disponeres til egenkapital investeringer og fondsavsetninger.
Netto driftsresultat er svekket fra et budsjettert pluss på 83 millioner kroner til en justert prognose på minus på 84 millioner kroner. Bodø bystyre har vedtatt et mål om 1,75 prosent i positivt netto driftsresultat. Etter fire måneders drift ligger kommunen an til et netto driftsresultat på - 1,5 prosent.
– Igjen er dette med stor usikkerhet, men det viser at vi opererer på en knivsegg hvor det kreves god økonomistyring for at vi skal holde oss på rett side og ikke ende opp i et merforbruk, sier Hugvik.
Advarer mot økt pengebruk
Kommunedirektøren er tydelig på at den økonomiske situasjonen tilsier forsiktighet.
– Statlige inntektsrammer forventes ikke å øke vesentlig, og det er viktig at vi ikke øker den varige driften nå. Vi må lære av erfaringene etter det gode resultatet i 2022. Da økte vi varige utgifter med midlertidige inntekter. Det er ikke god økonomistyring, og det vil forlenge perioden kommunen må stå i omstilling, sier Hugvik.
Han peker også på at bystyret allerede har vedtatt tiltak i 2026 som ikke er varig finansiert, blant annet redusert eiendomsskatt og økte bevilgninger til skole. Dette vil gi et betydelig salderingsbehov i kommende budsjettår.
I tillegg vil høy gjeld føre til økte finanskostnader fremover, anslått til opptil 55–60 millioner kroner.
Sommerdriften er alltid et usikkert kort med tanke på bemanningssituasjon og behov for å leie inn arbeidstakere fra vikarbyrå.
Omstillingsarbeidet fortsetter
Kommunedirektøren gir samtidig ros til tjenestene for arbeidet som gjøres.
– Omstilling tar tid. Tjenestene jobber godt med både økonomistyring og utvikling av driften. Ansatte og ledere står i krevende prosesser samtidig som vi leverer gode tjenester til innbyggerne hver dag, sier kommunedirektøren, sier Hugvik.
Mer informasjon
Kronikk som gir kunnskap om kommunal økonomistyring: Når vi varsler minus og ender opp i pluss
Møte i formannskapet 10. juni 2026
Møte i bystyret 18. og 19. juni 2026