Når vi varsler minus og ender i pluss

Bodø kommune informerte underveis i 2025 om stor sannsynlighet for at økonomien ville gå i minus. Fasit ble over 200 millioner kroner i pluss. Er vi på ville veier i vår økonomistyring?

Portrettbilde av Kjell Hugvik. - Klikk for stort bildeKommunedirektør Kjell Hugvik. Preben Hunstad

Kronikk av kommunedirektør Kjell Hugvik

Bodø kommune opplever noe mange kommuner kjenner seg igjen i: Midt i året kan det se ut som om økonomien er på vei i feil retning. Prognosene peker nedover, usikkerheten øker, og det skapes et bilde av en svak kommuneøkonomi.

For 2025 ble det annerledes enn det så ut underveis. Årsregnskapet viser 227 millioner kroner i positivt driftsresultat, over det som anbefales for en sunn kommuneøkonomi.

Dette er ikke unikt for Bodø. Vi ser det samme bildet i mange norske kommuner. Oslo kommune rapporterte for eksempel et forventet overforbruk på over én milliard kroner underveis i 2025. Til slutt endte året med et driftsresultat på rundt tre milliarder kroner i pluss.

Hva er det som skjer? Og hva kan vi gjøre med det?

Et styringsproblem, ikke et regneproblem

Dette skyldes ikke at kommunene «regner feil». Det handler om hvordan kommunal økonomi fungerer. Flere forhold gjør det krevende å gi presise økonomiske prognoser gjennom året.

For det første er inntektene usikre. Skatteinntekter og rammetilskudd påvirkes av nasjonale forhold og justeres flere ganger i løpet av året. Det gjøres endringer i inntektssystemet som gjør det vanskeligere å lage treffsikre prognoser. De faktiske skatteinntektene blir ikke klare før sent på året, ofte først i desember og januar. I 2025 ble skatteinntektene høyere enn prognosene, noe som bidro til at resultatet ble bedre enn først antatt.

For det andre slår enkelte kostnader sent inn eller uteblir. Pensjonskostnader er et godt eksempel. Først i januar 2026 ble det endelig avklart at pensjonskostnadene ble 63 millioner kroner lavere enn budsjettert. Slike avvik er vanskelige å forutse tidlig i året.

For det tredje er det tidsforskyvninger i rapporteringen. Inntekter og refusjoner bokføres på ulike tidspunkt. Det gjør at statusbildet underveis ikke alltid gir et korrekt bilde av helheten.

For det fjerde skjer omstilling og forbedringer gradvis. Reduksjon i bruk av vikarer, nedbemanning og bedre drift i tjenestene gir effekt, men ofte senere enn når prognosene lages.

Summen av dette er at kommunen i løpet av året ofte rapporterer mer pessimistiske prognoser enn det endelige resultatet tilsier. Vi må huske at i 2023 og 2024 varslet vi minus, og det ble også resultatet. 

Hvorfor dette er et problem

Noen vil hevde at dette ikke er et stort problem så lenge resultatet til slutt er godt. Jeg mener det er for enkelt.

Når prognosene er for usikre, får det konsekvenser:

  • Politikere og administrasjon kan ta beslutninger på feil grunnlag.
  • Innbyggere og ansatte får et unødvendig negativt bilde av situasjonen.
  • Tilliten til økonomistyringen kan svekkes.

God økonomistyring handler ikke bare om sluttresultatet. Det handler også om å forstå situasjonen underveis.

Hva vil vi gjøre bedre i Bodø?

Bodø kommune jobber nå målrettet for å redusere avvik mellom prognoser vi legger fram i løpet av året og endelig resultat. Her er noen tiltak:

  1. Mer løpende oppdatering av nøkkelfaktorer
    Pensjon, refusjoner og andre store poster må følges tettere gjennom året, slik at endringer fanges opp tidligere.
     
  2. Tydeliggjøre ansvar
    Ledere har et stort ansvar i å rapportere økonomisk status underveis så korrekt så mulig. Kvaliteten på anslagene skal vi forbedre gjennom læring fra tidligere avvik og aktivt justere kostnader og inntekter.
     
  3. Bemanningsstyring
    Vi må bli flinkere til å regulere budsjettene våre når vi ser at vi har ledige stillinger som er budsjettert, men av ulike årsaker ikke blir besatt før kanskje langt utpå året.
     
  4. Synliggjøre håndtering av usikkerhet
    Vi skal i større grad synliggjøre usikkerhetsspenn, og at det er prognoser med stor usikkerhet, både på inntekter og kostnader.

Disse tiltakene kan redusere avstanden mellom årsprognosene vi legger fram underveis og endelig regnskapsresultat. Målet er ikke perfekte prognoser. Det vil vi aldri få.  

Jeg kommer fortsatt til å være konservativ i mine anslag nettopp fordi det er så mange usikkerhetsmomenter. Det er mye verre å rapportere for optimistiske prognoser som viser seg ikke blir innfridd.

Slik kommunal budsjett- og økonomistyring nå er innrettet, vil det alltid være stor usikkerhet i løpet av året, men vi skal forbedre oss.

Våre muligheter

Det gode resultatet i 2025 kommer etter godt og krevende arbeid i alle avdelingene i Bodø kommune. Resultatet gir oss muligheter. Vi trenger penger til å investere i nytt sykehjem, pensjon, flyktningarbeid, teknologi og tjenester.

Kommunebarometeret sammenligner tjenestetilbud og styring i alle norske kommuner. I fjor ble Bodø kommune niende beste kommune i landet. Selv om kommunebarometeret ikke gir alle svar, viser det at vi har gode tjenester med høy kvalitet, og vi drifter bra.

Vi vet at behovet for tjenester vil øke, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir strammere. Nettopp derfor er det avgjørende at vi både styrer godt og at alle forstår økonomien vår best mulig underveis.