TryggEst vakttelefon
Hele døgnet: 91 18 01 21
Meld i fra om bekymring
Ved akutt fare for liv og helse, ring nødnummer 113 for Ambulanse eller 112 for Politi.
Hvordan kan TryggEst hjelpe?
TryggEst er et system som skal bidra til å stoppe, oppdage og håndtere vold og overgrep mot voksne som ikke kan beskytte seg selv. Det gjør det enklere å si fra om overgrep.
Vi har et eget team du kan kontakte om du er bekymret for noen som kan være i fare. Hvis du selv er utsatt for vold eller overgrep, kan du også ta kontakt med teamet.
Teamet i TryggEst har god erfaring og vet mye om hvordan de skal håndtere vold og overgrep.
Det å være avhengig av andre gjør en person ekstra sårbar for andres handlinger eller mangel på handlinger.
Hva skjer når du kontakter TryggEst?
Når vi får en bekymringsmelding, vil TryggEst-teamet vurdere risikoen og sette inn tiltak for å stoppe volden.
TryggEst-teamet har erfarne personer fra forskjellige etater som alle har kompetanse og erfaring med å håndtere vold og overgrep.
Melde bekymring for en voksen
Hvis du mistenker eller er bekymret for at en voksen risikoutsatt person er utsatt for vold eller overgrep skal du kontakte TryggEst og eller politiet.
Meld i fra om bekymring
Når skal du melde fra til politiet?
I en alvorlig og akutt situasjon. Situasjonen er alvorlig og akutt både hvis et overgrep nylig har skjedd eller hvis det kan være i ferd med å skje.
Risikoutsatte voksne
Risikoutsatte voksne er personer som har vansker med å beskytte seg selv og som mottar, eller burde motta, hjelp fra offentlige eller private tjenester. Dette kan være personer som bor hjemme, på sykehjem, eller andre institusjoner.
Å være risikoutsatt betyr å leve i en situasjon som kan øke risikoen for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Noen lever med slik risiko hele livet, mens andre opplever det i perioder.
Risikoutsatte voksne kan være:
- Eldre med demens
- Personer med ruslidelser
- Mennesker med psykiske vansker
- Personer med utviklingshemming
- De med fysiske funksjonsnedsettelser
- Mennesker i sårbare situasjoner, som ofre for vold eller langvarig sykdom
- Personer med minoritetsbakgrunn, LHBTIQ-personer, eller urfolk
Hva kan øke risikoen?
- Avhengighet av en voldsutøver
- Stor omsorgsbelastning hos omsorgsgiver
- Lite kunnskap om, eller tillit til, hjelpeapparatet
- Manglende kommunikasjonsferdigheter
- Lite nettverk og støtte utenfor voldsutøveren
- Manglende evne til å forstå, sette grenser, og be om hjelp
Hvis du eller noen du kjenner er i en risikoutsatt situasjon, finnes det hjelp tilgjengelig. Ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten for veiledning og støtte.
Hva er vold?
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som skader, skremmer, krenker eller tvinger noen til å handle mot sin vilje.
Ulike typer vold
- Fysisk vold: Slag, spark, fastholdning, eller bruk av våpen.
- Psykisk vold: Trusler, trakassering, ydmykelse, kontrollerende atferd.
- Seksuell vold: Tvang til uønskede seksuelle handlinger, seksuell trakassering, voldtekt.
- Materiell vold: Ødeleggelse av eiendeler, knusing av gjenstander, slå i vegger eller dører.
- Sosial vold: Isolasjon fra venner og familie.
- Økonomisk vold: Kontroll over økonomi, press til å ta opp gjeld.
- Latent vold: Frykt for vold som påvirker atferd.
- Digital vold: Trusler, trakassering, kontroll gjennom sosiale medier og mobil.
- Strukturell vold: Skade som følge av hindring av grunnleggende behov.
- Vold i oppdragelse: Fysisk eller psykisk straff som en del av oppdragelsen.
- Æresrelatert vold: Volden utøves for å ivareta familiens ære.
- Negativ sosial kontroll: Press og tvang for å sikre atferd i tråd med familiens normer.
- Funksjonsrelatert vold: Vold rettet mot en person på grunn av deres funksjonsevne.
Hva er overgrep?
Overgrep kan være både seksuelle og ikke-seksuelle handlinger som krenker en annen person. Seksuelle overgrep omfatter alt fra mindre alvorlige krenkelser til voldtekt. For eksempel kan seksuelle overgrep inkludere beføling eller seksuell trakassering, som ikke nødvendigvis oppfyller kravene til voldtekt, men som likevel er alvorlige krenkelser.
Hva er omsorgssvikt?
Omsorgssvikt er når en person ikke får den hjelpen de trenger til daglige gjøremål. Dette kan skje når omsorgspersoner unnlater å følge opp nødvendige behov. Eksempler på omsorgssvikt inkluderer:
- Manglende stell og personlig pleie
- Utilstrekkelig hjelp til mat og medisiner
- Mangel på tilsyn som kan føre til skade
- Unnlatelse av å søke nødvendig medisinsk hjelp
- Nekt av nødvendig assistanse i hjemmet
Nyttige lenker og brosjyrer
Informasjonsarbeid, fagdager og kurs
TryggEst ønsker å møte folk fra hjelpeapparatet og andre i Bodø kommune for å snakke om arbeidet vårt. Ring oss eller send en melding til koordinator.
TryggEst vil arrangere fagdager og kurs som alle kan delta på som har interesse for temaet.
Kontakt oss
Koordinator Renate Regine Skog
Telefon: 91 18 01 21
Send e-post til koordinator