Disse miljøene opererer på sosiale medier, i spill og i åpne støttegrupper for psykisk helse, advarer Politiet.
– Vi har sett en økning av saker både internasjonalt og i Norge. Norsk ungdom blir utnyttet i disse ekstreme nettsamfunnene, men vi ser også norske unge som selv blir gjerningspersoner. Nå ber vi om hjelp til å forebygge at ungdom trekkes inn i disse svært destruktive miljøene, sier Lise Matheson, seksjonsleder i Kripos.
Formålet til nettverkene er ofte å bryte samfunnsnormer og normalisere vold, for på sikt å påvirke mindreårige til å begå voldshandlinger. Gjerningspersonene bruker omsorg, oppmerksomhet og manipulasjon for å trekke barn inn i miljøene.
Kunnskap beskytter
- Vi i politiet kan ikke forebygge at ungdom blir trykket inn i ekstreme nettsamfunn alene. Vi trenger alle gode krefter, og derfor har politiet samlet informasjon om fenomenet på politiet.no/ekstreme-nettsamfunn. Kunnskap beskytter, sier Matheson.
Foreldre, lærere og andre voksne må dokumentere bekymringer og varsle når barn er i fare. Politiet deler derfor nå kunnskapen bredt, slik at flere kan gjenkjenne faresignaler og bidra til å beskytte barn og unge.
Det virker ufarlig i starten
Rekrutteringen starter ofte ufarlig, med vennlig kontakt og omsorg. Etter hvert utvikler relasjonen seg til press, trusler og utpressing. Barn kan da bli tvunget til alvorlige handlinger som selvskading, seksuelle handlinger, vold mot dyr eller mennesker, eller å spre ekstremistisk innhold. Alt blir dokumentert og delt videre i miljøene.
Voksne må se faresignalene
Mange av gjerningspersonene i slike saker har liten eller ingen straffehistorikk. Derfor er det ekstra viktig at voksne oppdager faresignalene, og at både foreldre, lærere og andre voksne må være åpne, tilgjengelige og trygge å snakke med. Det viktigste er å lytte uten å dømme, stille nysgjerrige spørsmål og tidlig søke hjelp hos skole, helsesykepleier eller politiet, dersom man er bekymret.
-
Hvordan kjenne igjen faresignaler hos ofrene?
Vær oppmerksom på følgende endringer i barn eller unges atferd, som kan indikere at de er utsatt for negativ påvirkning fra farlige nettmiljøer:
- hemmelighold om nettaktiviteter – skjuler skjermen når noen nærmer seg, bruker flere eller anonyme kontoer.
- tilbaketrekking og isolasjon – tilbringer overdreven mye tid alene, distanserer seg fra familie og venner.
- følelsesmessige plager – har plutselige humørsvingninger, virker engstelig eller deprimert.
- interesse for skadelig innhold – viser interesse for vold, mørke temaer, ekstremistiske ideologier eller grafisk materiale.
- endringer i språk eller symbolbruk – bruker ukjent slang, ekstremt språk, koder eller symboler som kan være knyttet til ekstreme nettmiljøer.
- skjuler fysiske tegn på skade – går med klær som dekker over for selvskading, bitemerker, brannskader, utskjæringer, eller andre skader eller markeringer.
-
Hva kan du gjøre?
- vær tilgjengelig – vis at barnet kan snakke med deg uten å bli dømt
- still spørsmål med omsorg – men unngå avhør
- vær nysgjerrig – både hvilke apper og kontoer som brukes, og ha åpen samtale om hva de møter på nett.
- du trenger ikke stå alene i bekymringen – ta kontakt med helsesykepleier, skole eller andre som kjenner barnet.
Når bør du varsle politiet?
Ta kontakt med politiet umiddelbart hvis du mistenker at noen:
- blir manipulert, truet eller utnyttet
- har blitt oppfordret til å skade seg selv eller andre
- har sendt eller mottatt overgrepsmateriale
- er i kontakt med voksne som søker skjult kontakt med barn
Les mer på Politiet.no