Mange foreldre etterspør råd om hvor mye tid barn burde bruke på skjerm. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet nasjonale faglige råd om skjermbruk for barn, unge og foresatte. Rådene er ment som støtte i hverdagen og gir veiledning om hvordan skjermbruk kan tilpasses barnets alder, utvikling og familiens behov.
Rådene ble først publisert i juni 2025 og ble oppdatert i januar 2026 etter å ha vært på høring. I den oppdaterte versjonen er det tatt inn et nytt, eget råd om barns tilgang til digitale enheter med internett, som for eksempel smarttelefoner. Her understrekes det at trygg skjermbruk innebærer at barn under 13 år ikke bør ha fri tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll.
Barn under 2 år bør unngå skjerm
De yngste barna utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner. I denne alderen bør tiden brukes på aktiviteter som fremmer utvikling, helse og trivsel.
Når voksne er sammen med barn under 2 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Barn 2–5 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 0,5–1 time daglig på fritiden, gjerne mindre
Små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Skjermbruk bør begrenses til et minimum og ikke gå på bekostning av aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Når voksne er sammen med barn på 2–5 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Hvis barn 2–5 år bruker skjerm, bør den voksne:
- sørge for at det er i en trygg og sosial sammenheng, sammen med en voksen
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser påvirker tanker og følelser
- sørge for at innholdet er relevant for barnets utviklingsnivå (alderstilpasset) og reklamefritt
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Barn 6–12 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1–1,5 time daglig på fritiden, gjerne mindre
Barn utvikles best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Skjermbruk bør balanseres med andre aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Voksne bør begrense barnets tilgang til enheter med internett, f.eks. smarttelefon. Hvis barnet må ha mobiltelefon bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov.
Når voksne er sammen med barn på 6–12 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Hvis barn 6–12 år bruker skjerm, bør den voksne:
- unngå at barnet har tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll
- sørge for at innholdet er relevant for barnets utviklingsnivå (alderstilpasset) og reklamefritt
- sørge for at barnet følger aldersgrenser og unngår sosiale medier
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser påvirker tanker og følelser
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Ungdom 13–18 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5–3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre
I ungdomstiden øker betydningen av sosiale relasjoner med jevnaldrende, og digitale medier tar mer plass. Skjermbruk bør likevel ikke gå på bekostning av tid til aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Ungdom 13–18 år bør:
- følge aldersgrenser og begrense bruk av sosiale medier og dataspill
- reflektere over hvordan digitalt innhold påvirker tanker og følelser
- være kritisk til hvem de lytter til i digitale kanaler, og hva de deler videre om seg selv og andre
- unngå å bruke digitalt innhold som trøst eller avledning fra egne negative tanker og følelser
- unngå å bruke skjerm (inkl. PC og TV) den siste timen før leggetid og ikke ha mobiltelefon eller nettbrett ved sengen
- unngå at skjermbruk går på bekostning av fysisk aktivitet, skolearbeid, spising og sosialt samspill
- unngå å bruke skjerm under måltider
- snakke med noen de stoler på for råd og veiledning hvis de har ubehagelige digitale opplevelser eller strever med å legge bort telefonen
Når voksne er sammen med ungdom på 13–18 år, bør de:
- sørge for at ungdommen følger aldersgrenser på sosiale medier, dataspill og andre digitale plattformer
- engasjere seg i ungdommens digitale liv og snakke om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede ungdommen fra negative følelser
- sørge for at ungdommen unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til mobiltelefon eller nettbrett ved sengen
- begrense egen skjermbruk og reflektere over hvordan digitale enheter kan forstyrre samspillet med ungdommen
- unngå at det brukes skjerm under måltider
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge
Som rollemodeller påvirker foresattes skjermbruk barnets skjermvaner. Foresattes skjermbruk kan svekke kvaliteten på relasjonen til barnet ved at den voksne blir mindre tilgjengelig for barnet.
Foresatte bør begrense barns tilgang til enheter med internett, f.eks. smarttelefon. Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov.
Når foresatte er sammen med barn og ungdom, bør de:
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen, spesielt for små barn
- sørge for at skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Preben Hunstad
Aldersgrensen for å bruke sosiale medier er i dag 13 år, og regjeringen har foreslått å øke aldersgrensen til 15 år. Aldersgrensen har utgangspunkt i personvernlovgivningen, fordi plattformer som TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook ikke har lov til å samle inn og bruke personopplysninger om mindreårige.
Selv om barn under 13 år kan opprette profil med foreldresamtykke, har tjenestene i dag ingen gode løsninger for dette. Medietilsynet anbefaler foreldre å hjelpe barnet sitt med å overholde aldersgrensen, selv om det kan være tøft å si nei.
- Snakk med barna tidlig om hvorfor det finnes aldersgrenser på sosiale medier.
- Sett deg inn i de ulike kanalene, og de mulighetene og utfordringene som kan følge med hver av dem, og snakk med barna om det jevnlig.
- Allier deg med andre voksne: Det kan være vanskelig å stå i mot, særlig når man opplever at man er “den eneste” som sier nei. Flere foreldre finner god støtte i å bli enige i noen felles kjøreregler med andre foreldre, for eksempel i barnehagen, skoleklassen eller omgangskretsen.
Flere steder i landet har noen foreldrenettverk også blitt enige om å utsette smarttelefon til etter barneskolen. Les mer på Smarttelefonfribarndom.no.
- Ha respekt for andre foreldre og foresatte sine regler.
- Sett grenser: Dersom du velger å gi barnet tilgang til sosiale medier før de er gamle nok, er det enda viktigere å sette grenser for bruk. Eksempelvis hvilke plattformer de får lov til å bruke, når de får bruke dem, hva de må være åpen med foreldre om, og lignende.
- Vær obs på skadelig innhold: Problematisk og skadelig innhold er nærmest umulig å unngå på sosiale medier, til tross for at det finnes filtre og andre innstillinger man kan bruke. Husk at yngre barn ofte ikke er like flinke til å bearbeide skadelig innhold som ungdom. Prat jevnlig med barna om hva de ser og opplever på nett, særlig de yngste.
-
-
Visste du at…
I følge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 bruker sju av ti 9-12-åringer i Norge sosiale medier, selv om aldersgrensen er 13 år.
Samtidig svarte bare 27 prosent av foreldrene til 9-12-åringer at deres barn bruker sosiale medier daglig eller ukentlig.
Tallene kan tyde på at bruken av sosiale medier er større blant de yngste barna enn mange foreldre er klar over.
Les mer: Medietilsynet.no
Mange unge i Bodø møter problematisk innhold på nett og i sosiale medier hver eneste dag. Det handler om alt fra mobbing og utestenging til vold, rus, desinformasjon og innhold som romantiserer selvskading og spiseforstyrrelser. Det viser undersøkelsen Bodø-ungdoms digitale liv 2024.
Samme undersøkelse viser også at unge i Bodø sjelden ber foreldre eller andre voksne om råd når noe vanskelig skjer på nett. Ofte fordi de er redde for reaksjoner og konsekvenser, eller fordi de opplever at voksne ikke helt forstår. Hvordan kan man da ta praten?
Til Medietilsynet har Line Indrevoll Stänicke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, delt ni råd som kan hjelpe foreldre med å skape mer åpenhet, trygghet og dialog om det som skjer på nett.
1. Vær interessert
I dagens samfunn er digitale medier en viktig del av barn og unges sosiale liv. Vis genuin interesse, for eksempel ved å be dem fortelle om noe de har opplevd på nett i det siste.
2. Unngå å dømme
Lytt til barn og unges digitale opplevelser uten å moralisere, også når de forteller om vanskelige opplevelser. Hvis barn er redde for reaksjoner eller straff, kan de la være å be om hjelp.
3. Vær direkte
Ta selv initiativ til samtaler om det digitale livet. Du trenger ikke å kunne alt - ved å vise interesse og spørre direkte om eventuelle negative opplevelser viser du at du bryr deg og ønsker å hjelpe.
4. Behold roen
Unngå å uttrykke sjokk eller sterke følelser når barn forteller om det de møter på nett. Hjelp dem heller med å vurdere informasjon og tenke kritisk, og oppmuntre dem til å være åpne for ulike synspunkter.
5. Utforsk flere sider
For mange kan sosiale medier være en støtte, særlig for unge som strever. Anerkjenn og snakk om både det positive og det som er vanskelig eller triggende. Ved å vise respekt for deres erfaringer blir det lettere for dem å dele utfordringer underveis.
6. Snakk om opplevelser
Selv med kunnskap og digitale ferdigheter, er barn og unge ikke immune mot negative opplevelser på nett. Spør hvordan det de ser og opplever på nett påvirker dem og hvordan det føles.
7. Kjenn til teknologi og algoritmer
Husk at algoritmer og innhold styres ikke av barna selv. Unngå å gi dem skylden for det de får opp, og snakk om hvordan nettet og teknologien kan påvirke oss alle. Oppfordre til engasjement i positiv digitalt innhold, men anerkjenn at effekten kan variere.
8. Vær støttende
Vis at du er en trygg voksenperson. Du trenger ikke skjønne alt barna holder på med, men vis at du har respekt og ikke er dømmende. Prøv å forstå det ut fra der de er, og det de er opptatt av og engasjert i - istedenfor å tro du har svaret eller at alt var bedre før. Da vil de i større grad også komme til deg når ting er trøblete.
9. Anerkjenn forskjeller
Barn og unge har ulike digitale muligheter. Dette kan påvirke både tilhørighet og selvfølelse, og er viktig å ha med i samtalen.
Les mer: Medietilsynet.no
-
-
Visste du at…
- Problematiske videoer dukker raskt opp for Bodø-ungdom på både TikTok og Instagram Reels.
- Gutter i Bodø blir eksponert for innhold med problematiske maskulinitetsidealer som ofte nedvurderer kvinner, videoer som inneholder vold og glorifisering av vold.
- Jenter i Bodø blir i større grad eksponert for innhold som omhandler spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading.
- Gutter i Bodø blir eksponert for dobbelt så mye problematisk innhold på sosiale medier som jenter.
Kilde: Bodø-ungdoms digitale liv 2024
Mange apper, spill og digitale tjenester har foreldreinnstillinger som lar voksne følge med på og delvis styre barnas nettbruk. Disse innstillingene er ikke perfekte og bør brukes sammen med tillit og samtaler med barna.
Samtidig er det viktig å huske at barn også har rett til privatliv. Foreldrekontroll bør brukes med balanse og som et supplement til gode samtaler, ikke som en erstatning for dem. Målet er å støtte og veilede barnet, ikke å overvåke.
Det første steget er å skaffe seg oversikt over hvilke apper, spill, sosiale medier og plattformer barnet ditt bruker. Når du vet det, kan du sette deg inn i hvilke muligheter og utfordringer som finnes i hver enkelt tjeneste. Det er lett å bli overveldet, men prøv å fokuser på én app, tjeneste eller spill av gangen.
For konkrete steg-for-steg-guider til foreldrekontroll og trygghetsinnstillinger i de mest populære tjenestene, har Barnevakten.no en rekke oppdaterte ressurser:
Smarte innstillinger: Barnevakten.no
Preben Hunstad
Når vi beveger oss på nettet, gjelder mange av de samme reglene som i den fysiske verden. Det finnes handlinger som er ulovlige også digitalt, og konsekvensene kan variere avhengig av hvem som utfører dem og hvor gammel man er.
I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du ikke kan bli straffet av politiet eller domstolen i form av bot eller fengsel hvis du er yngre enn 15 år og gjør noe ulovlig. Likevel kan lovbrudd av de under 15 år få konsekvenser.
Å forstå hva som er straffbart på internett, og hvilke reaksjoner som kan komme, er en viktig del av digital dømmekraft. Foreldre og foresatte kan spille en nøkkelrolle i å veilede og støtte barn og ungdom, slik at de lærer å navigere trygt og ansvarlig i digitale rom
Seksuelt materiale av mindreårige
Å ta, ha eller dele bilder, film eller lydopptak som seksualiserer barn (personer som er eller fremstår som under 18 år). Samt å ta, ha eller spre bilder, film eller lydopptak som fremstiller seksuelle overgrep mot barn.
Unntaksvis kan straffen falle bort dersom en har et nakenbilde av noen som synes det er greit at vedkommende har bildet (for eksempel kjæresten), gitt at de er omtrent like i alder og utvikling og at den som blir avbildet, er mellom 16 og 18 år. Det er uansett forbudt å dele bildet videre.
Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år, eller noen eldre som ikke har gitt samtykke til det.
Bedrageri
Å med vilje skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. For eksempel falske nettbutikker, phishing, eller lure til seg penger eller opplysninger på falske premisser.
Deling av bilder, film eller lydopptak uten samtykke
Særlig av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.
Trusler
Å true noen gjennom ord eller handlinger. Også via meldinger, kommentarer og innlegg på nett.
Diskriminerende eller hatefulle ytringer
Som trusler eller hån rettet mot noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Barnelokking («grooming»)
Å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet.
Hensynsløs atferd
Å opptre skremmende eller utføre en plagsom opptreden overfor andre, inkludert krenkelse av psykisk fred. For eksempel å henge ut personer i det digitale rom, eller personforfølgelse/stalking på nett.
Identitetskrenkelse og identitetstyveri
Å bruke en annen persons identitet, eller en identitet som lett kan forveksles med en annens, for å få en fordel man ikke har rett på, eller for å skade eller skape problemer for en annen. For eksempel å opprette en falsk profil på internett.
Hacking
Å skaffe seg tilgang til andres data eller informasjon uten tillatelse. Hacking for vinning eller å skade andre med informasjonen man får tilgang til, fører til strengere straff.
Dokumentforfalskning
Å sende eller levere inn dokumenter som fremstår som ekte og uforfalsket, eller å forfalske en signatur for å skaffe tilgang på for eksempel Facebook.
Krenkelser mot privatlivets fred
Deling av private opplysninger om en annen person, eller å spre bilder, film eller lydopptak av personlige eller huslige forhold. Deling av krenkende, eller grov krenkende, bilder av andre kan føre til strengere straff (for eksempel bilde/film av person i beruset tilstand eller som viser nakenhet). Dersom du skal dele bilder, film eller lydopptak av en annen person, må samtykke hentes inn før innholdet publiseres.
Opphavsrettsbrudd
Kopiering eller deling av andre sine verk (foto, film, programvare, musikk, bøker, etc), samt bruk som krenker opphaverens rettigheter til verket. For eksempel bruke andre sine bilder fra internett uten tillatelse (Åndsverkloven).
Les mer: Norsis.no
Mulige konsekvenser for barn under 15 år som begår lovbrudd:
- Du kan bli innkalt til bekymringssamtale hos politiet sammen med foreldrene dine.
- Ved behov kan barnevernet bli involvert. Barnevernet kan iverksette hjelpetiltak som plassering i institusjon, fosterhjem eller behandling.
- Politiet kan utestenge deg fra et bestemt geografisk område.
- Politiet kan inndra mobiltelefonen, og det er ikke sikkert du får den tilbake.
- Dersom saken er alvorlig nok kan du og dine foresatte bli innkalt til avhør hos politiet.
- Barnet selv kan bli erstatningsansvarlig for skade de påfører andre, og foreldre kan også bli ansvarlige for barnets skader.
Mulige konsekvenser for barn mellom 15-18 år som begår lovbrudd:
- Barn over 15 år er strafferettslig ansvarlige og kan straffes med bot eller fengsel.
- Straff i form av fengsel for ungdom mellom 15 og 18 år skal være unntaket. For å idømme fengselsstraff må retten anse det som «særlig påkrevd».
- Det er en sterk tendens til å heller bruke barnevernstiltak som konfliktråd, ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging i stedet for straff.
- Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er spesielle straffer som bare ungdom mellom 15 og 18 år kan få, der målet er å hjelpe ungdom bort fra kriminalitet.
Les mer: Barneombudet.no
Dette kan foreldre gjøre for å forebygge at barn utfører lovbrudd på nett:
- Få oversikt selv over hva som er ulovlig og hvilke konsekvenser ulovlig oppførsel kan få, og snakk med barna om det.
- Oppfordre barna til god oppførsel både på nett og ellers, og gå foran som gode eksempler.
- Følg gjerne Politiet sine kanaler i sosiale medier. Der kommer det stadig gode råd og tips som både foreldre og unge kan ha nytte av.
- Husk at alle kan gjøre feil. Vær støttende dersom noe går galt, og hjelp barnet med å ta ansvar, rette opp og lære av det som har skjedd.
I dagens digitale samfunn blir både barn og voksne kontinuerlig eksponert for store mengder informasjon på internett. Noen ganger oppsøker vi informasjon aktivt, mens andre ganger møter vi den helt tilfeldig gjennom sosiale medier, nyhetsstrømmer og reklame.
I dette informasjonsmylderet kan det være vanskelig for både barn og voksne å skille mellom pålitelig innhold og feilinformasjon, desinformasjon og usanne eller misvisende nyheter.
All informasjonen vi omgir oss med kan påvirke hva vi tenker, hva vi føler og hvilke valg vi tar. Nettopp derfor er det viktig å være bevisst på denne påvirkningskraften. For foreldre innebærer dette blant annet å snakke jevnlig med barna om informasjon på nett, gjerne fra tidlig alder, og å oppmuntre dem til kritisk tenkning og refleksjon.
Selv om begrepene feilinformasjon og desinformasjon ofte brukes om hverandre, er det i følge Medietilsynet en distinkt forskjell. Hovedforskjellen ligger i hensikten bak.
Feilinformasjon:
Innhold som ikke stemmer, men som deles uten at noen bevisst prøver å lure deg. Det er altså ingen bevisst strategi bak å dele noe som er feil. Den som deler, vet kanskje ikke selv at det er feil.
Desinformasjon:
Innhold som er feil eller misvisende, og som lages og deles med vilje for å påvirke i en bestemt retning. Målet kan være å skape uro eller polarisering i et samfunn, eller å tjene penger.
Les mer: Medietilsynet.no
Desinformasjon kan se både ekte og troverdig ut, og det er ikke alltid lett å skille sant fra usant. Derfor anbefaler Medietilsynet teknikken «Stopp! Tenk! Sjekk!» når noe virker sjokkerende, sensasjonelt eller vekker sterke følelser. Teknikken er nyttig for både foreldre, foresatte og barn og unge, og egner seg godt å bruke sammen.
Stopp!
- Når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener.
- Når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant.
- Når du kjenner på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet.
Tenk!
- Er det fakta, eller bare noens mening?
- Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
- Har noen noe å tjene på at du tror på dette?
Sjekk!
- Finnes informasjonen andre steder enn sosiale medier?
- Sjekk flere nyhetsmedier som for eksempel VG eller TV2. De sjekker kildene sine grundig.
- Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå i havne i en filterboble.
- Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg.
Les mer: Medietilsynet.no
-
Visste du at…
Unge i Bodø nesten utelukkende får med seg nyheter fra sosiale medier? Det samme gjelder unge i resten av landet (Barn og medier 2024).
- Mange nevner Snapchat, TikTok, Instagram og YouTube som plattformer der de får nyheter.
- TikTok løftes frem av flere Bodø-ungdom som et medium med mye falske nyheter og en sammenblanding mellom sannhet, enkeltpersoners fremstillinger og satire.
- Kunstig intelligens beskrives også som en utfordring for å vite om noe er sant eller ekte.
- De aller fleste ungdommene i Bodø er lite bekymret for at de selv skal bli påvirket av desinformasjon, da de mener de har verktøyene for å avdekke om noe ikke er sant.
Kilde: Bodø-ungdoms digitale liv 2024
Hvert år blir nordmenn svindlet for milliarder av kroner. Svindel handler om at noen lurer deg til å gi fra deg penger, verdier eller personlig informasjon ved å utgi seg for å være noen andre eller ved å skape en falsk situasjon.
Mange tror fortsatt at svindel først og fremst rammer eldre, men det stemmer ikke. Barn og unge blir også lurt – bare på andre arenaer, som sosiale medier, spillplattformer og apper som TikTok.
Svindel kan ramme alle i familien, uansett alder. Faktisk har hele 9 av 10 nordmenn vært utsatt for forsøk på digital svindel, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Derfor er det smart å bygge familiens felles «selvforsvar» ved å lære å kjenne igjen faresignalene sammen.
Vanlige former for svindel
Investeringssvindel er når svindlerne lokker deg med lettjente penger dersom du investerer i kryptovaluta, aksjer, eiendom eller andre investeringer. De som kontakter deg vil gi deg inntrykk av at det haster, og lover enorm profitt og lav risiko.
Ofte bruker svindlerne falske annonser på nettsider eller i sosiale medier med norske kjendiser som sier de har tjent store summer. Det er lett å la seg friste, men stort sett er det for godt til å være sant. Nesten alle ofre for investeringssvindel er menn, imidlertid kan alle bli lurt.
Selvforsvar mot investeringssvindel:
- Vær kritisk og bruk sunn fornuft! Er tilbudet nesten for godt til å være sant? Da er det mest sannsynlig det.
- Ikke godkjenn betalinger eller pålogginger i digitalbanken du ikke har startet selv, eller ikke vet hva er.
- Gi aldri fra deg kontoinformasjon, BankID-koder, bekreftelser i engangskodeapp, passord eller kopi av legitimasjon.
- Aldri tillat fjernstyring av PC/nettbrett i programmer som AnyDesk eller TeamViewer.
- Ikke betal «krav» fra «investeringsrådgiverne», som skatt, forsikring eller gebyrer.
- Gjør grundig research om du får et tilbud – undersøk hvem som står bak og les gjennom betingelsene for tilbudet. Bruk Finanstilsynets database for markedsadvarsler, og søk opp selskapet du har fått et tilbud fra. Om du finner selskapet her, må du bryte all kontakt med svindler.
- Vær på vakt hver gang en ukjent person tar kontakt med deg om investeringer – enten det er på sosiale medier, datingsider, e-post eller telefon.
Les mer: Svindel.no
Pengemuldyr er en svindelmetode der personer blir brukt til å overføre eller flytte penger på vegne av kriminelle, og bidrar dermed til hvitvasking. Barn og unge, ofte i alderen 14–24 år, rekrutteres gjennom sosiale medier, apper eller andre kanaler og lokkes med det som fremstilles som lettjente penger.
Typisk blir de bedt om å ta imot større pengebeløp på egen konto, for eksempel gjennom Vipps, og sende dem videre mot å beholde en liten andel selv. Svindlerne utnytter sårbarhet, hjelpsomhet og sosialt press, men det er viktig å være klar over at det å opptre som pengemuldyr er straffbart og kan føre til bøter, fengselsstraff og begrenset tilgang til banktjenester senere.
Selvforsvar mot pengemuldyr-svindel:
- Aldri la andre personer bruke kontoene dine til å overføre eller ta ut penger – uansett hvor lite beløpet er.
- Hold dine personlige bankopplysninger for deg selv.
- Snakk med ungdommene i familien din om risikoen ved å hjelpe andre med pengeforflytning. Fortell ungdommen at fremmede eller bekjente som ber om «rare tjenester» er et rødt flagg, at man aldri må la noen bruke bankkontoen sin.
Les mer: Svindel.no
Falske nettbutikker er blitt stadig vanskeligere å avsløre, og svindlerne lager profesjonelle og tillitvekkende nettsider som utgir seg for å selge populære varer som klær, sko og møbler. De bruker gjennomført design, «Instagram-vennlige» bilder og falske kundeomtaler for å fremstå seriøse.
Vanlige svindelmetoder er at du betaler for varer som aldri blir levert, mottar noe annet enn det du har bestilt, eller blir belastet feil beløp, valuta eller uønskede abonnementer. I tillegg kan kort- og BankID-opplysninger bli stjålet når de legges inn på falske nettsider, og senere misbrukt eller solgt videre.
Selvforsvar mot falske nettbutikker:
- Å være kritisk og ikke ta alt for god fisk når du skal du handle på nett er et godt selvforsvar mot svindlere som oppretter falske nettbutikker. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det ofte nettopp det.
- Bruk gjerne et kredittkort fremfor bankkort når du handler for å hindre at uvedkommende får tilgang til din brukskonto og tapper den for penger.
- Skal du gjennomføre et kjøp hos en nettbutikk du ikke har handlet hos før, bør du ta deg god tid til å sjekke om siden er ekte. Det kan du gjøre på flere vis:
- Søk etter omtaler på produktet: Det bør helst være flere omtaler over et lengre tidsspenn på flere plattformer.
- Les nettadressen nøye: Se etter skrivefeil og gjerne google selve nettadressen for å se om det er den samme som dukker opp som offisiell nettside
- Undersøk hvor lenge domenet har eksistert: For eksempel gjennom Who.is. Falske pop-up nettbutikker dukker opp like raskt som de forsvinner.
- Dårlig språk og design: Selv om språk og oversettelser stadig blir bedre, så kan dårlig norsk og design på nettsiden ofte være tegn på at noe er muffens.
- Ikke gå direkte inn på nettbutikk via sosiale medier: Gå heller inn i nettbutikken ved å søke den opp, og se om samme tilbud dukker opp der.
Les mer: Svindel.no
Telefonsvindel er en utbredt metode der svindlere ringer og utgir seg for å være fra kjente og troverdige aktører som banken, politiet eller Økokrim. Målet er å få deg til å dele sensitiv informasjon som BankID, passord eller koder, eller å få deg til å overføre penger. Samtalene virker ofte profesjonelle, foregår på godt norsk og preges av tidspress, der du får høre at pengene dine står i fare.
Svindlerne kan også bruke såkalt spoofing, som gjør at det ser ut som de ringer fra et kjent nummer. Ofte hevder de at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på kontoen din og ber om tilgang til PC-en din eller betaling for å «hjelpe» deg.
Selvforsvar mot telefonsvindel:
- Stopp - det haster ikke. Tenk - det kan være svindel. Sjekk - avsender på annen måte.
- Aldri la deg presse til å overføre penger eller oppgi sensitiv informasjon som BankID-koder, kortinformasjon eller passord over telefon. Husk at Banken eller politiet vil aldri be deg oppgi sensitive opplysninger over telefon.
- Ta godt vare på BankID-koder, kortinformasjon og passord. Disse er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen, uansett hvem som spør.
- Still deg selv spørsmålet: Forventet jeg denne henvendelsen, og hva ber de meg om å gjøre?
- Ikke last ned et program eller en app dersom noen ber deg om å gjøre det. Det kan høres ut som personen prøver å hjelpe deg, men det du laster ned kan gi andre tilgang til PC-en eller telefonen din.
- Ikke anta at den som ringer er ekte bare fordi vedkommende har riktig informasjon. Svindlere kan finne informasjon om deg på nettet, for eksempel på sosiale medier.
- Hvis du er usikker, avslutt samtalen og eventuelt ta kontakt med banken eller institusjonen personen sa de representerte på en annen måte. Det er bedre å sjekke en gang for mye enn å la seg lure av utspekulerte svindlere.
Les mer: Svindel.no
QR-kodesvindel, også kalt quishing, er en økende svindelmetode der QR-koder leder til falske nettsider som er laget for å samle inn sensitiv informasjon som brukernavn, passord, kortopplysninger og BankID.
Denne metoden fungerer på samme måte som svindel via lenker på SMS eller e-post (såkalt phishing), men fordi QR-koden skjuler selve lenken er det vanskeligere å vurdere om nettsiden er ekte.
Svindelen forekommer blant annet på bruktmarkedsplasser, der mottakeren blir sendt til falske betalings- eller innloggingssider som utgir seg for å være kjente aktører som Klarna eller BankID.
Selvforsvar mot QR-kodesvindel:
- Vær skeptisk og tenk deg nøye om før du gir fra deg personlig informasjon etter å ha skannet en QR-kode
- Bruk helst innloggingen som du vanligvis bruker for å logge deg inn på det aktuelle nettstedet
- Bruker du QR-kode til betaling, bruk QR-kodescanneren til Vipps – den vil varsle deg hvis det er noe mistenkelig med QR-koden.
- Hvis du benytter en QR-kode på et utested eller lignende, sjekk at ingen har tuklet med koden. Det har vært eksempler på at noen har klistret en falsk kode over den originale.
- Ingenting haster så mye slik det fremstår. Stopp, tenk, sjekk!
Les mer: Svindel.no
Kjærlighetssvindel er en form for svindel der kriminelle bygger opp falske romantiske relasjoner over tid via datingsider, sosiale medier, chat eller telefon, med mål om å få penger. Svindlerne bruker falske profiler, stjålne bilder og oppdiktede livshistorier, og utnytter følelser som ensomhet, sorg og behovet for bekreftelse.
Relasjonen utvikles gradvis og kan vare i måneder eller år, ofte uten at dere møtes i virkeligheten. Etter hvert oppstår «kriser» eller gode formål som krever økonomisk hjelp, og ofrene blir overtalt til å overføre store beløp, ta opp lån eller dele midler med alvorlige økonomiske og emosjonelle konsekvenser.
Selvforsvar mot kjærlighetssvindel:
- Bruk sunn fornuft og vær forsiktig med å dele informasjon om deg selv på internett og i sosiale medier.
- Vær på vakt hver gang en ukjent person tar kontakt med deg – enten det er på sosiale medier, datingsider, e-post eller telefon.
- Si nei når noen spør deg om å overføre penger raskt, og ikke betal penger til folk eller bedrifter du ikke kjenner eller vet hva er.
- Vær skeptisk til å motta og overføre penger fra ukjente personer eller folk du ikke har møtt i virkeligheten, som en «jobb», «tjeneste» eller et «oppdrag».
- Gi aldri gi fra deg kontoinformasjon, BankID-koder, bekreftelser i engangskodeapp, passord eller kopi av legitimasjon.
- Bryt kontakt: Dersom du mistenker at du er i ferd med å bli utsatt for kjærlighetssvindel, bryt kontakt med svindlerne og ta kontakt med banken for hjelp og rådgivning. Sikre gjerne dokumentasjon i form av navn, e-poster, telefonnumre, skjermbilder, kontonumre og lignende.
- Snakk om det: Kjærlighetssvindel er en form for kriminalitet som ofte er forbundet med skam. Offeret har tapt store penger, og har i tillegg fått hjertet sitt knust. Nettopp derfor er det så viktig å snakke med sine nære og kjære - både for å unngå at flere blir lurt, og slik at den som har blitt svindlet får den hjelpen de trenger.
Les mer: Svindel.no
Utsatt for svindel? Dette bør du gjøre
Det er viktig å komme i kontakt med banken din så raskt som mulig, for å få sperret kort og konti som kan være utsatt eller allerede er blitt misbrukt eller tappet for midler. Det er viktig at saken blir registrert så fort som mulig for at banken kan forsøke å spore pengene og få dem tilbake før de forsvinner. Dersom BankID-informasjonen din er kommet på avveie, bør du også få sperret BankID-en.
Har overføringen av penger nettopp skjedd? Ring banken umiddelbart og forsøk å stanse overføringen.
All svindel eller forsøk på svindel bør politianmeldes. Anmeld forholdet på din lokale politistasjon, og ta gjerne med deg enheten du er blitt svindlet på eller ta skjermbilder av kommunikasjon som har foregått mellom deg og bedragerne. Da sørger du også for at politiet kan sikre at digitale spor og bevis etter svindelen ikke går tapt.
Slik anmelder du