Hva er eksempler på omsorgssvikt?
- manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov
- høyt konfliktnivå mellom foreldre
- foreldres rusbruk (alkohol og illegale rusmidler)
- under - eller feilernæring
- manglende hygiene
- mangel på beskyttelse mot fysiske farer
- understimulering
- likegyldighet
- nedvurdering
- latterliggjøring
- trusler om straff
- vold
- seksuelle overgrep
- kaotiske hjemmeforhold
Skjema for melding fra privatperson
Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du observasjoner eller informasjon som gjør at du er bekymret for at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.
Er det alvorlig nok til å melde fra om?
Er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler. Mange lurer på om dette ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer.
Det er barnevernets oppgave å gjennomføre undersøkelser i saken. Det er altså en bekymring som skal meldes, man trenger ikke å ha bevis og det skal ikke gjøres egne undersøkelser. Dersom man er usikker på om man bør melde en sak, kan man drøfte den (om ønskelig uten å nevne sitt eget eller noen andres navn) med barnevernet på telefon.
Privatpersoner kan i utgangspunktet melde anonymt til barneverntjenesten. Barneverntjenesten kan imidlertid ikke garantere anonymiteten i hele saksforløpet. Nærmere informasjon om dette kan fås i kontakt med barnevernet.
Melde ifra som offentlig ansatt
Skal jeg melde fra eller ikke? Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan har en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold, og uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
For at barneverntjenesten skal ha mulighet til å gi barn riktig hjelp til rett tid, er den avhengig av informasjon fra andre. Både privatpersoner og offentlige instanser kan melde bekymring for et barns omsorgssituasjon. Opplysningsplikten gjelder også for den kommunale barneverntjenesten, når familier flytter fra en kommune til en annen.
Skjema for melding fra offentlig ansatt
Det er vanlig å omtale opplysninger som gis til barneverntjenesten som bekymringsmeldinger. Dette er ikke et uttrykk som brukes i loven. Alle opplysninger barneverntjenesten mottar kan ha betydning, uavhengig av om de omtales som en bekymringsmelding eller ikke. Det har heller ingen betydning hvordan barneverntjenesten blir kjent med opplysningene.
Offentlige myndigheters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten innebærer både en plikt til å gi opplysninger av eget tiltak, ofte omtalt som meldeplikt, og en plikt til å gi opplysninger ved pålegg om dette fra barneverntjenesten.
Plikten til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten omtales på regjeringens egne sider
Opplysningsplikten gjelder for alle instanser og tjenester, samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune.
Alle offentlige ansatte har etter barnevernloven § 6-4 første ledd en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten i følgende tilfeller:
- Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
- Når et barn viser alvorlige atferdsvansker.
- Når det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.
Flere grupper yrkesutøvere har en tilsvarende opplysningsplikt, som psykologer, sykepleiere, tannleger, jordmødre, fysioterapeuter, ansatte ved familievernkontorer og meklingsmenn i ekteskapssaker. Bestemmelser om opplysningsplikt er inntatt i følgende lover:
- lov om helsepersonell med virkning av 2. juli 1999 nummer. 64 (fra helsepersonelloven)
- lov om familievernkontor av 19. juni 1997 nummer. 62 (fra familievernkontorloven)
- lov om frittstående skoler av 4. juli 2003 nummer. 84 (fra friskoleloven)
Kontaktinformasjon
Åpningstider
Telefontid: 10:00-14:00 alle hverdager
Besøkstid: 08:00-15:30 alle hverdager
Dersom du som privatperson eller offentlig ansatt ønsker å drøfte en bekymring, eller er usikker på noe i forbindelse med dette, kan barnevernvakta kontaktes for råd og veiledning
Barnevernvakta 08:00-21:00, samt aktiv tid lørdag og søndag, og ellers hele døgnet for akutte henvendelser.
Postadresse:
Barneverntjenesten i Bodø kommune
Postboks 903
8001 Bodø
Bedriftsnummer:
983942989
Fakturaadresser:
faktura merkes med ID2070 og EHF-adresse er: 9908:972418013
i fakturatekst må det framkomme vår klientreferanse eller saksnummer.