Å jobbe med demens: – En enorm mestring

På Sentrum sykehjem i Bodø jobber de ansatte hver dag for å skape trygghet, trivsel og glede for personer med demens. En av dem er Josefine Gjerstad Olsen. Allerede på ungdomsskolen hadde hun staket ut karrierekursen. 

– Det er flere i familien min som er utdannet helsepersonell, men hovedmotivasjonen min til å gå helse fikk jeg fra farmor. Hun jobbet også på Sentrum sykehjem, forteller Josefine.

Familien til Josefine har alltid snakket varmt om hvordan det er å jobbe innenfor helse, og har vist stor yrkesstolthet. Det motiverte Josefine til å gå i samme fotspor. Og selv om hun en kort periode vurderte å jobbe med rus, falt valget raskt på demens under utdanningen. 

– Jeg hadde praksisen min her på Sentrum sykehjem når jeg gikk andreåret på videregående, og jeg ble solgt med en gang.

Etter praksisperioden tok Josefine helgevakter på Sentrum sykehjem ved siden av studiene, og så snart hun var ferdig utdannet helsefagarbeider gikk hun over i fast stilling. 

En ubeskrivelig følelse 

Josefine kunne ikke tenkt seg noe annen jobb enn den hun har i dag. – Helse er dritkult! Aleksander Ramberg

Josefine minnes godt sitt første møte med demens. 

– Jeg var i gang med praksisperioden min, og møtte en pasient som bodde hos oss. Hun var en voksen dame som hadde hatt slag. Hun var lam i halve ansiktet og halve siden av kroppen, forklarer Josefine. 

Den eldre damen hadde lite bevegelighet, og snakket knapt på grunn av lammelsene i kroppen. Josefine fikk jobbe tett med henne, og merket etter hvert at ting begynte å endre seg. 

– Hun begynte å snakke til meg. Hun hadde ikke snakket med noen på flere måneder. Den følelsen da jeg endelig fikk en tilknytning, en respons hos henne, den er ubeskrivelig. Det var en enorm mestringsfølelse.

– Det minnet sitter så godt i meg. Det var mitt første møte med demens. 

– Den følelsen jeg fikk da, leter jeg etter hver gang jeg er på jobb. Den følelsen er det som motiverer meg, forteller Josefine. 

Tillit og trygghet

For å gjøre en god jobb når man arbeider med demente, er det noen essensielle ting som må være på plass: tillit og trygghet. På Sentrum sykehjem er dette viktige grunnstener som sikrer at både de ansatte, pasientene og de pårørende får en best mulig dag. 

– Når jeg tenker på ordet trygghet tenker jeg først på pasientene mine. At det skal være en trygghet for dem at vi er til stede, og at de pårørende ser at pasientene har det trygt og godt her. Men trygghet er jo også at jeg føler meg trygg i faget mitt, og at jeg har gode kolleger som støtter meg, forteller Josefine. 

Tilliten mellom de ansatte på huset, og tilliten de pårørende gir til de ansatte betyr mye. 

– Jeg får ikke hjulpet eller gjort jobben min uten tillit og trygghet i bunn. Uten det kan det hende jeg ikke får gitt pasienten de medisinene de trenger, at pasienten ikke stoler på meg. 

– De pårørende spiller en viktig rolle i å bygge denne tilliten, legger hun til.

Alle har en stemme

Hun mener det kollegiale er en viktig faktor for at hun føler seg trygg i jobben. 

– Hos oss er alle likestilt, enten man er utdannet sykepleier, lege, helsefagarbeider eller assistent. Tittel er irrelevant. Hvis du har noe du vil si, blir du hørt. Det er du som kjenner din pasient best, og som vet hvordan deres hverdag kan bli best og tryggest, forklarer hun. 

Kollegene til Josefine betyr mye, og hun forteller at de har et godt samhold både på jobb og privat. 

– For min del har kollegene alt å si, man kan ikke stå i dette alene. Vi er så trygge på hverandre, og kan snakke om alt. Vi vet alltid hvor vi har hverandre, smiler hun. 

Når Josefine blir spurt hvorfor andre burde søke seg inn i helse, kommer svaret momentant: 

– Helse er dritkult! Vi blir jo ofte sett litt ned på, vi som jobber på sykehjem. Men det er så mye mer enn å bare tørke rumper og spise kamferdrops. Det er kult, spennende og du lærer masse! Jeg er kommet for å bli i helsevesenet, avslutter Josefine med et smil.