Bodø står nå midt i en historisk omstilling. I løpet av de neste tiårene skal byen utvikle en ny bydel på Hernes – et område som i snart tre generasjoner har vært stengt for byens befolkning som følge av militær og sivil luftfart. Samtidig skal Forsvarets og NATOs tilstedeværelse styrkes i nord. Denne doble bevegelsen – åpning og sikring, transformasjon og beredskap – preger ikke bare byutviklingen, men også vår felles forståelse av hva motstandskraft i et moderne samfunn faktisk er.
Når Bodøhalvøya igjen endres, skjer det i et landskap som allerede bærer mange års historie. Hernes var en gang et levende jordbruks- og kystsamfunn, med gårdsbruk, matjord, våtmark og rike naturtyper. Under andre verdenskrig ble området militarisert og under den kalde krigen lokasjon for Bodø Hovedflystasjon. Landskapet ble i ekspropriert, bygninger fjernet, og naturen måtte vike. Denne historien minner oss om at samfunnsendringer alltid setter spor – i naturen, i menneskers liv og i kollektive minner. Nå skal Hernes igjen bli et sted for bosetting, næring og byutvikling.
I dag står vi derfor overfor nye valg. Hvordan kan vi utvikle Hernes på en måte som både ivaretar sikkerhet, natur, verdiskaping og fellesskap? Hvordan kan vi styrke samfunnets motstandskraft i møte med klimaendringer, geopolitisk uro og raske omstillinger – uten å miste de verdiene som binder oss sammen?
Folkemøte på Rådhuset i februar - Mot skogen
Silje Ulriksen Lyngstad, Bodø kommune
Et av flere svar kan ligge i hvordan vi forstår samspillet mellom natur, kunst og sivilsamfunn.
Gjennom prosjektet Mot skogen, initiert av Bodø kommune med støtte fra KORO (Kunst i offentlige rom), inviteres innbyggere, kunstnere og frivillighet til å delta i utviklingen av en stedbunden matskog på Hernes. Prosjektet er ikke et ferdig definert tiltak, men starten på en utforskende prosess: en langsiktig investering i landskap, relasjoner og ansvar. Her undersøkes hvordan kunstneriske metoder og sivilsamfunnets engasjement kan bidra til å bringe naturen tilbake, samtidig som vi styrker demokratiske verdier og lokal forankring.
Å dyrke en skog er et langsiktig arbeid. Det krever tålmodighet, kunnskap og samarbeid på tvers av generasjoner. Nettopp derfor kan skogen også fungere som et kraftfullt bilde – og et konkret verktøy – for å arbeide med motstandskraft. Motstandskraft handler ikke bare om militær beredskap og infrastruktur, men også om tillit, tilhørighet og evnen til å ta vare på hverandre og våre omgivelser over tid.
I totalforsvarstanken er sivilsamfunnet en bærebjelke. Frivillighet, lokalt næringsliv, tros- og livssynssamfunn, ulike lag og foreninger, kunst- og kulturfeltet – alle bidrar de til å bygge robuste lokalsamfunn. Når mennesker kjenner eierskap til steder, natur og felles verdier, styrkes også evnen til å stå sammen når samfunnet utsettes for press.
Naturens premisser er en del av dette bildet. Intakte økosystemer gir oss mat, flomdemping, karbonlagring og biologisk mangfold – men også erfaringer av sammenheng og ansvar. Kunst og kultur kan på sin side åpne rom for refleksjon, dialog og nye perspektiver. De kan skape møteplasser der ulike kunnskapsformer – naturfaglige, erfaringsbaserte, åndelige og estetiske – får virke sammen.
Mot skogen er derfor ikke bare et kunst- eller naturprosjekt. Det er et forsøk på å utvikle et felles språk for langsiktighet i en tid som ofte belønner det raske og kortsiktige. Det er en invitasjon til å se stedsutvikling som noe mer enn arealplanlegging: som en prosess der mennesker, landskap og historie veves sammen.
De første årene vil hovedfokuset være å få på plass ny næring og tilrettelegge for flere arbeidsplasser som kan bidra til en enda bedre utvikling av Bodø. For dagens arbeidstakere er det mange spennende jobber og steder å velge mellom. For å tiltrekke seg arbeidskraft er det et pluss å være en by som setter natur og sosiale fellesskap høyt. For oss er det viktig at de som vil skal få være med å skape den nye bydelen. Når Hernesmyra etter hvert åpnes for byens befolkning og næringsliv, ligger det et stort ansvar i hvordan vi forvalter dette området. En ny bydel må anerkjenne fortiden, møte samtidens behov og samtidig gi rom for fremtidige generasjoner. Skal vi lykkes med det, trenger vi arenaer for felles refleksjon – og mot til å tenke langsiktig.
Odd Emil Ingebrigtsen - Ordfører, Bodø kommune
Svein Valle - Biskop, Sør-Hålogaland bispedømme
Martin Eggen - Naturvernrådgiver, BirdLife Norge
Sami Rintala - Professor i Arkitektur, Rintala Eggertsson Architects Bodø