Gaute Terjesson og Thomas Rasch demonstrerte hvordan en plen kan forvandles til en potetåker.
Camilla Helgesen
Nylig inviterte Bodø kommune, Bodø Andelslandbruk og Bodø Grønt til verkstedet «Fra plen til potet», der lærere, barnehagelærere og andre interesserte fikk prøve en enkel metode for å forvandle en gressplen til en liten potetåker.
– Mange tror man trenger mye plass eller spesialutstyr for å dyrke mat, men det stemmer ikke. Enten man har en balkong, en liten plenflekk eller et større område i en skolegård eller et nabolag, kan man komme i gang med å dyrke mat, sier Camilla Helgesen, rådgiver for sosial bærekraft og urbant landbruk i Bodø kommune.
Elevene fra Hunstad ungdomsskole deltok gjennom valgfaget kulturarv, som har egen skolehage i Bodø Andelslandbruk. På området gikk elever og lærere i gang med oppgaven, og ved hjelp av aviser, kompostjord og settepoteter ble et område med gress, kløver og løvetann forvandlet til potetåker.
Til sammen ble det satt 105 settepoteter fordelt på to nye potetåkre. Dersom alt går som planlagt, kan det gi over tusen poteter til høsten.
– Alle kan få til å lage seg en liten potetåker om de vil. Poteten er en takknemlig plante å starte med, og det er fortsatt tid til å sette poteter før St. Hans, sier Helgesen.
Visste du at…?
- Én settepotet kan gi flere nye poteter ved innhøsting.
- Poteten har vært dyrket i Norge i over 250 år.
- Poteten er en av verdens viktigste matvekster.
- Poteter kan settes helt fram mot St. Hans og gi avling samme år.
- Poteter er blant de enkleste grønnsakene å lykkes med.
- Mange grønnsaker kan dyrkes i nordnorsk klima.
- Lokal dyrking kan bidra til økt kunnskap om matberedskap og selvforsyning.
- Potet er en viktig matplante i Norge, og det er viktig å bruke sertifiserte settepoteter for å unngå spredning av plantesykdommer i jorda.
Urbant landbruk handler om å dyrke mat i og rundt byer og tettsteder.
Det kan være alt fra skolehager og andelshager til dyrkekasser, parsellhager og kjøkkenhager.
Gjennom satsingen Dyrka lokalt jobber Bodø kommune for å legge til rette for mer lokal og bærekraftig matproduksjon. Målet er å gjøre det enklere for innbyggere, skoler, barnehager og organisasjoner å dyrke egen mat, dele kunnskap og skape møteplasser i nærmiljøet.
Satsingen skal også bidra til økt bevissthet om matberedskap, ressursbruk og selvforsyning.
Praktisk læring ute
105 settepoteter ble satt i jorda. Det kan gi en avling på over 1000 poteter.
Camilla Helgesen
Elevene fra Hunstad ungdomsskole deltok gjennom valgfaget kulturarv, som har egen skolehage i Bodø Andelslandbruk. For lærer Gøril Tømmerberg Tvenning er skolehagen blitt en viktig del av undervisningen.
– Vi holder på med skolehage fordi det er viktig at elever har noe praktisk å gjøre. Det å være i kontakt med jorda, så et frø og senere kunne høste, er veldig givende og meningsfullt for elevene, sier lærer Gøril.
Hun opplever at arbeidet i skolehagen gir elevene noe annet enn undervisningen innendørs.
Thomas Rasch, styreleder i Bodø Andelslandbruk, har også sett hvilken betydning arbeidet i skolehagen kan ha for barn og unge.
– Man merker hvor stor glede det er å ha dem ute i åkeren kontra i klasserommet. Det er magisk. De smiler selv når fingrene blir skitne, sier han.
For Pernille (16) er skolehagen et kjærkomment avbrekk i skolehverdagen.
– Det er veldig fint å få jobbe ute. Jeg er glad i praktisk arbeid, og setter pris på å få bruke kroppen. Det er et fint avbrekk fra alle timene som er innendørs.
Hun mener flere skoler burde prøve det samme.
– Det er både fint og gøy, og man lærer ting man ellers ikke ville lært.
Skolehager gir barn og unge mulighet til å lære gjennom praktiske erfaringer og egne oppdagelser.
Gjennom dyrking og høsting kan elever:
- lære hvor maten kommer fra
- få kunnskap om bærekraftig matproduksjon
- utforske sammenhengen mellom klima, natur og mat
- oppleve mestring og samarbeid i praksis
- bli kjent med tradisjoner knyttet til dyrking, høsting og matlaging
Skolehager er en viktig del av Bodø kommunes arbeid med urbant landbruk, bærekraft og økt kunnskap om mat og natur. I 2026 har hele 17 av 23 grunnskoler i Bodø skolehage i en eller annen form.
Alle kan dyrke poteter
Camilla Helgesen
På kurset fikk deltakerne se hvordan poteter enkelt kan dyrkes rett på en gressplen ved hjelp av aviser, papp og kompostjord.
– En god oppstartsmetode er å dekke jorda med aviser, legge potetene oppå og fylle på med kompost eller annet organisk materiale. Da hindrer man ugress, bygger opp jorda og skaper et godt utgangspunkt for neste sesong, sier bonde Gaute Terjesson.
Han mener poteten er en perfekt plante for nybegynnere.
– Potet er en bra oppstartsplante fordi det er noe alle kjenner til og spiser. Den er nøysom, krever lite og gir ofte god avling.
Helgesen håper flere får øynene opp for hvor enkelt det kan være å dyrke egen mat.
– Det er viktig å legge til rette for mer lokal matproduksjon og øke kunnskapen om hvordan man dyrker sin egen mat. Skolehager gir barn og unge erfaringer de kan ta med seg videre i livet.
Hun håper enda flere skoler, barnehager og innbyggere får lyst til å prøve.
– Man trenger verken mye utstyr eller store arealer for å komme i gang. Det viktigste er å begynne et sted.
Slik lager du en enkel potetåker
Du kan faktisk etablere en potetåker uten å grave opp hele plenen!
Du trenger:
- Aviser eller ren papp
- Sertifiserte settepoteter
- Kompostjord eller plantejord (du kan også bruke gressklipp, ull eller tang)
Slik gjør du:
- Legg et tykt lag aviser direkte på gresset.
- Legg settepotetene med litt avstand oppå avisene.
- Dekk med kompost.
- Vann ved behov gjennom sommeren.
- Hypp potetene: Tilfør mer kompost/jord når plantene har vokst litt, for å unngå at det kommer sollys direkte på potetknollene (sollys gir grønne poteter, som ikke må spises).
- Høst potetene når plantene visner utover sensommeren eller høsten.
Tips: Du trenger ikke stor hage for å dyrke poteter. Poteter kan også dyrkes i for eksempel pallekarmer eller plantekasser på balkongen.
Kurset «Fra plen til potet» ble gjennomført som en del av Food Education for the Future, et Interreg Aurora-prosjekt finansiert av EU.
Bodø kommune deltar sammen med Nord universitet og partnere i Norge, Sverige og Finland. Prosjektet skal gi barn og unge økt kunnskap om matproduksjon, bærekraft og klimatilpasning gjennom praktiske læringsaktiviteter.
Gjennom prosjektet etableres og videreutvikles skolehager, undervisningsopplegg og kurs som gir erfaring med å dyrke, høste og bruke egen mat.
Målet er å styrke kunnskapen om lokal matproduksjon og sammenhengen mellom mat, natur og klima.
Les mer om prosjektet