Slik beregnes eiendomsskatten

Dersom eiendommen har fått verdi med bakgrunn i Skatteetatens formuesgrunnlag er det Skatteetaten som må kontaktes. Bodø kommune kan ikke endre eller anmode om endring i takst for eiendommen. 
Mer om Skatteetatens formuesgrunnlag kan du lese her: Formuesgrunnlag

Arealene for bygningsflate og tomt hentes fra Matrikkelen. Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom. Det er bruksarealet (BRA) som blir brukt til å beregne eiendomsskatt på de ulike bygninger. BRA er definert som alt areal innenfor omsluttende yttervegg, med tilpasning for arealmåling i etasjer med skråtak. NS 3940 angir også regler for definisjon av etasjetype. 

Siden oppmålingen av besiktiger er gjennomført utvendig blir det trukket fra en gitt isolasjonsbredde, slik at målene skal avspeile arealet innfor ytterveggen. Den gitte bredden vil derfor variere fra ulike type bygninger. På bolighus beregnes det ca. 25 cm isolasjonsbredde, og på garasjer og andre uisolerte bygninger beregnes en bredde på 15 cm.

Du må dokumentere skriftlig det du mener er rett. Mener du arealstørrelsen er feil må du dokumentere korrekt areal med målsatte og godkjente tegninger av bygningen eller godkjent bygningstakst. Eiendomsskatt og kommunale avgifter må betales til fastsatt tid. Dette gjelder selv om grunnlaget blir påklaget

Uinnredet loft/ kjeller

Utgangspunktet for takseringen er etasjenes anvendelighet. Slike arealer kan ofte innredes for beboelse, og tas derfor med i taksten. Er det forhold som det ikke er tatt hensyn eller fører til urimelige utslag, så kan du sende en klage. Arealene skal uansett føres etter gjeldende regler for Matrikkelen.

Borettslag eller selveierleilighet

Ved skatteberegning på leiligheter blir også fellesareal medregnet. Dette kan gjelde f.eks. trappeoppgang, heis og felles boder. Disse fellesarealene blir fordelt på de ulike eierne etter den fordelingsbrøken som er gjeldene på eiendommen.  

Det er ikke bare størrelsen på huset som har betydning for taksten. Både etasjetype, byggeår og standard på boligen er avgjørende for den endelige taksten. Etasjetype blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering.

Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen skal behandle alle eiendommer i samme kategori likt. Se i eiendomsskatteloven om utfyllende definisjoner om fritak.

Her kan du søke om fritak: 

Søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt. 

Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterene. 

Plassering, også kalt sonefaktoren brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik takst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.

Ved langsiktige festeavtaler, typisk for fritidsboliger/naust, vil det være tinglyst eier som må svare for eiendomsskatten. Den eneste måten å få eiendomsskatten over på hytteeier er ved å tinglyse hjemmelsovergang på festet. Først når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Detaljert melding om skatt og takst sendes til én eierrepresentant. På eiendommer med flere eiere, er det viktig at eierrepresentanten orienterer de andre om eiendomsskattetaksten.

Landbrukseiendommer med våningshus får en ytre faktor på 0,8, dvs. at disse eiendommene får en reduksjon på 0,2. For de landbrukseiendommene som får fritak gjennom § 5 h vil boligdelen med tilhørende garasje og naturlig arrondert tomt bli beskattet. De resterende bygningene på landbrukseiendommen vil få fritak for eiendomsskatt (dette foresetter at eiendommen driftes, jfr. § 5h, eiendomsskatteloven).