Mange foreldre har etterspurt råd om hvor mye tid barn burde bruke på skjerm. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet nasjonale faglige råd om skjermbruk for barn, unge og foresatte. Rådene er ment som støtte i hverdagen og gir veiledning om hvordan skjermbruk kan tilpasses barnets alder, utvikling og familiens behov.
Rådene ble først publisert i juni 2025 og ble oppdatert i januar 2026 etter å ha vært på høring høsten 2025, der det kom inn over 3500 høringsinnspill.
I den oppdaterte versjonen av skjermrådene er det tatt inn et nytt, eget råd om barns tilgang til digitale enheter med internett, som for eksempel smarttelefoner. Her understrekes det at trygg skjermbruk innebærer at barn under 13 år ikke bør ha fri tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll. Oppdateringene bygger på nyere forskning og studier som er publisert etter juni 2025.
Barn under 2 år bør unngå skjerm
De yngste barna utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner. I denne alderen bør tiden brukes på aktiviteter som fremmer utvikling, helse og trivsel.
Når voksne er sammen med barn under 2 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Barn 2–5 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 0,5–1 time daglig på fritiden, gjerne mindre
Små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Skjermbruk bør begrenses til et minimum og ikke gå på bekostning av aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Når voksne er sammen med barn på 2–5 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Hvis barn 2–5 år bruker skjerm, bør den voksne:
- sørge for at det er i en trygg og sosial sammenheng, sammen med en voksen
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser påvirker tanker og følelser
- sørge for at innholdet er relevant for barnets utviklingsnivå (alderstilpasset) og reklamefritt
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Barn 6–12 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1–1,5 time daglig på fritiden, gjerne mindre
Barn utvikles best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Skjermbruk bør balanseres med andre aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Voksne bør begrense barnets tilgang til enheter med internett, f.eks. smarttelefon. Hvis barnet må ha mobiltelefon bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov.
Når voksne er sammen med barn på 6–12 år, bør de:
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
Hvis barn 6–12 år bruker skjerm, bør den voksne:
- unngå at barnet har tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll
- sørge for at innholdet er relevant for barnets utviklingsnivå (alderstilpasset) og reklamefritt
- sørge for at barnet følger aldersgrenser og unngår sosiale medier
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser påvirker tanker og følelser
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Ungdom 13–18 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5–3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre
I ungdomstiden øker betydningen av sosiale relasjoner med jevnaldrende, og digitale medier tar mer plass. Skjermbruk bør likevel ikke gå på bekostning av tid til aktiviteter som er viktige for utvikling, helse og trivsel.
Ungdom 13–18 år bør:
- følge aldersgrenser og begrense bruk av sosiale medier og dataspill
- reflektere over hvordan digitalt innhold påvirker tanker og følelser
- være kritisk til hvem de lytter til i digitale kanaler, og hva de deler videre om seg selv og andre
- unngå å bruke digitalt innhold som trøst eller avledning fra egne negative tanker og følelser
- unngå å bruke skjerm (inkl. PC og TV) den siste timen før leggetid og ikke ha mobiltelefon eller nettbrett ved sengen
- unngå at skjermbruk går på bekostning av fysisk aktivitet, skolearbeid, spising og sosialt samspill
- unngå å bruke skjerm under måltider
- snakke med noen de stoler på for råd og veiledning hvis de har ubehagelige digitale opplevelser eller strever med å legge bort telefonen
Når voksne er sammen med ungdom på 13–18 år, bør de:
- sørge for at ungdommen følger aldersgrenser på sosiale medier, dataspill og andre digitale plattformer
- engasjere seg i ungdommens digitale liv og snakke om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede ungdommen fra negative følelser
- sørge for at ungdommen unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til mobiltelefon eller nettbrett ved sengen
- begrense egen skjermbruk og reflektere over hvordan digitale enheter kan forstyrre samspillet med ungdommen
- unngå at det brukes skjerm under måltider
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge
Som rollemodeller påvirker foresattes skjermbruk barnets skjermvaner. Foresattes skjermbruk kan svekke kvaliteten på relasjonen til barnet ved at den voksne blir mindre tilgjengelig for barnet.
Foresatte bør begrense barns tilgang til enheter med internett, f.eks. smarttelefon. Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov.
Når foresatte er sammen med barn og ungdom, bør de:
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen, spesielt for små barn
- sørge for at skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
- engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser
Bakgrunn og faglig begrunnelse: Helsedirektoratet.no
Preben Hunstad
Aldersgrensen for å bruke sosiale medier er i dag 13 år, og regjeringen har foreslått å øke aldersgrensen til 15 år. Aldersgrensen har utgangspunkt i personvernlovgivningen, fordi plattformer som TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook ikke har lov til å samle inn og bruke personopplysninger om mindreårige.
Selv om barn under 13 år kan opprette profil med foreldresamtykke, har tjenestene i dag ingen gode løsninger for dette. Medietilsynet anbefaler foreldre å hjelpe barnet sitt med å overholde aldersgrensen, selv om det kan være tøft å si nei.
- Snakk med barna tidlig om hvorfor det finnes aldersgrenser på sosiale medier.
- Sett deg inn i de ulike kanalene, og de mulighetene og utfordringene som kan følge med hver av dem, og snakk med barna om det jevnlig.
- Allier deg med andre voksne: Det kan være vanskelig å stå i mot, særlig når man opplever at man er “den eneste” som sier nei. Flere foreldre finner god støtte i å bli enige i noen felles kjøreregler med andre foreldre, for eksempel i barnehagen, skoleklassen eller omgangskretsen.
Flere steder i landet har noen foreldrenettverk også blitt enige om å utsette smarttelefon til etter barneskolen. Les mer på Smarttelefonfribarndom.no.
- Ha respekt for andre foreldre og foresatte sine regler.
- Sett grenser: Dersom du velger å gi barnet tilgang til sosiale medier før de er gamle nok, er det enda viktigere å sette grenser for bruk. Eksempelvis hvilke plattformer de får lov til å bruke, når de får bruke dem, hva de må være åpen med foreldre om, og lignende.
- Vær obs på skadelig innhold: Problematisk og skadelig innhold er nærmest umulig å unngå på sosiale medier, til tross for at det finnes filtre og andre innstillinger man kan bruke. Husk at yngre barn ofte ikke er like flinke til å bearbeide skadelig innhold som ungdom. Prat jevnlig med barna om hva de ser og opplever på nett, særlig de yngste.
-
-
Visste du at…
I følge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 bruker sju av ti 9-12-åringer i Norge sosiale medier, selv om aldersgrensen er 13 år.
Samtidig svarte bare 27 prosent av foreldrene til 9-12-åringer at deres barn bruker sosiale medier daglig eller ukentlig.
Tallene kan tyde på at bruken av sosiale medier er større blant de yngste barna enn mange foreldre er klar over.
Les mer: Medietilsynet.no
Mange unge i Bodø møter problematisk innhold på nett og i sosiale medier hver eneste dag. Det handler om alt fra mobbing og utestenging til vold, rus, desinformasjon og innhold som romantiserer selvskading og spiseforstyrrelser. Det viser undersøkelsen Bodø-ungdoms digitale liv 2024.
Samme undersøkelse viser også at unge i Bodø sjelden ber foreldre eller andre voksne om råd når noe vanskelig skjer på nett. Ofte fordi de er redde for reaksjoner, eller fordi de opplever at voksne ikke helt forstår. Hvordan kan man da ta praten?
Det er ikke alltid lett å få innblikk i barn og unges digitale liv, særlig når voksne ikke slipper inn i de digitale rommene. Til Medietilsynet har Line Indrevoll Stänicke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, delt ni råd som kan hjelpe foreldre med å skape mer åpenhet, trygghet og dialog om det som skjer på nett:
1. Vær interessert
I dagens samfunn er digitale medier en viktig del av barn og unges sosiale liv. Vis genuin interesse, for eksempel ved å be dem fortelle om noe de har opplevd på nett i det siste.
2. Unngå å dømme
Lytt til barn og unges digitale opplevelser uten å moralisere, også når de forteller om vanskelige opplevelser. Hvis barn er redde for reaksjoner eller straff, kan de la være å be om hjelp.
3. Vær direkte
Ta selv initiativ til samtaler om det digitale livet. Du trenger ikke å kunne alt - ved å vise interesse og spørre direkte om eventuelle negative opplevelser viser du at du bryr deg og ønsker å hjelpe.
4. Behold roen
Unngå å uttrykke sjokk eller sterke følelser når barn forteller om det de møter på nett. Hjelp dem heller med å vurdere informasjon og tenke kritisk, og oppmuntre dem til å være åpne for ulike synspunkter.
5. Utforsk flere sider
For mange kan sosiale medier være en støtte, særlig for unge som strever. Anerkjenn og snakk om både det positive og det som er vanskelig eller triggende. Ved å vise respekt for deres erfaringer blir det lettere for dem å dele utfordringer underveis.
6. Snakk om opplevelser
Selv med kunnskap og digitale ferdigheter, er barn og unge ikke immune mot negative opplevelser på nett. Spør hvordan det de ser og opplever på nett påvirker dem og hvordan det føles.
7. Kjenn til teknologi og algoritmer
Husk at algoritmer og innhold styres ikke av barna selv. Unngå å gi dem skylden for det de får opp, og snakk om hvordan nettet og teknologien kan påvirke oss alle. Oppfordre til engasjement i positiv digitalt innhold, men anerkjenn at effekten kan variere.
8. Vær støttende
Vis at du er en trygg voksenperson. Du trenger ikke skjønne alt barna holder på med, men vis at du har respekt og ikke er dømmende. Prøv å forstå det ut fra der de er, og det de er opptatt av og engasjert i - istedenfor å tro du har svaret eller at alt var bedre før. Da vil de i større grad også komme til deg når ting er trøblete.
9. Anerkjenn forskjeller
Barn og unge har ulike digitale muligheter. Dette kan påvirke både tilhørighet og selvfølelse, og er viktig å ha med i samtalen
Les mer: Medietilsynet.no
-
-
Visste du at…
- Gutter i Bodø blir eksponert for innhold med problematiske maskulinitetsidealer som ofte nedvurderer kvinner, videoer som inneholder vold og glorifisering av vold.
- Jenter i Bodø blir i større grad eksponert for innhold som omhandler spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading.
- Gutter i Bodø blir eksponert for dobbelt så mye problematisk innhold på sosiale medier som jenter.
- Bodø-ungdom eksponeres for mer problematisk innhold på Instagram enn på TikTok.
Kilde: Bodø-ungdoms digitale liv 2024
Mange apper, spill og digitale tjenester tilbyr egne foreldreinnstillinger som gir voksne mulighet til å følge med på - og til en viss grad styre - barnas aktivitet på nett.
Det første steget er å skaffe seg oversikt: Hvilke apper, spill, sosiale medier og plattformer bruker barnet ditt? Når du vet det, kan du sette deg inn i hvilke muligheter og utfordringer som finnes i hver enkelt tjeneste. Det er lett å bli overveldet, men prøv å fokuser på én app, tjeneste eller spill av gangen.
Samtidig er det viktig å huske at barn også har rett til privatliv. Foreldrekontroll bør brukes med balanse og som et supplement til gode samtaler, ikke som en erstatning for dem. Målet er å støtte og veilede barnet, ikke overvåke det.
For konkrete steg-for-steg-guider til foreldrekontroll og trygghetsinnstillinger i de mest populære tjenestene, har Barnevakten.no en rekke oppdaterte ressurser.
Les mer: Barnevakten.no
Preben Hunstad
Når vi beveger oss på nettet, gjelder mange av de samme reglene som i den fysiske verden. Det finnes handlinger som er ulovlige også digitalt, og konsekvensene kan variere avhengig av hvem som utfører dem og hvor gammel man er.
I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du ikke kan bli straffet av politiet eller domstolen i form av bot eller fengsel hvis du er yngre enn 15 år og gjør noe ulovlig. Likevel kan lovbrudd av de under 15 år få konsekvenser.
Å forstå hva som er straffbart på internett, og hvilke reaksjoner som kan komme, er en viktig del av digital dømmekraft. Foreldre og foresatte kan spille en nøkkelrolle i å veilede og støtte barn og ungdom, slik at de lærer å navigere trygt og ansvarlig i digitale rom
Seksuelt materiale av mindreårige
Å ta, ha eller dele bilder, film eller lydopptak som seksualiserer barn (personer som er eller fremstår som under 18 år). Samt å ta, ha eller spre bilder, film eller lydopptak som fremstiller seksuelle overgrep mot barn.
Unntaksvis kan straffen falle bort dersom en har et nakenbilde av noen som synes det er greit at vedkommende har bildet (for eksempel kjæresten), gitt at de er omtrent like i alder og utvikling og at den som blir avbildet, er mellom 16 og 18 år. Det er uansett forbudt å dele bildet videre.
Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år, eller noen eldre som ikke har gitt samtykke til det.
Bedrageri
Å med vilje skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. For eksempel falske nettbutikker, phishing, eller lure til seg penger eller opplysninger på falske premisser.
Deling av bilder, film eller lydopptak uten samtykke
Særlig av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.
Trusler
Å true noen gjennom ord eller handlinger. Også via meldinger, kommentarer og innlegg på nett.
Diskriminerende eller hatefulle ytringer
Som trusler eller hån rettet mot noen på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Barnelokking («grooming»)
Å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet.
Hensynsløs atferd
Å opptre skremmende eller utføre en plagsom opptreden overfor andre, inkludert krenkelse av psykisk fred. For eksempel å henge ut personer i det digitale rom, eller personforfølgelse/stalking på nett.
Identitetskrenkelse og identitetstyveri
Å bruke en annen persons identitet, eller en identitet som lett kan forveksles med en annens, for å få en fordel man ikke har rett på, eller for å skade eller skape problemer for en annen. For eksempel å opprette en falsk profil på internett.
Hacking
Å skaffe seg tilgang til andres data eller informasjon uten tillatelse. Hacking for vinning eller å skade andre med informasjonen man får tilgang til, fører til strengere straff.
Dokumentforfalskning
Å sende eller levere inn dokumenter som fremstår som ekte og uforfalsket, eller å forfalske en signatur for å skaffe tilgang på for eksempel Facebook.
Krenkelser mot privatlivets fred
Deling av private opplysninger om en annen person, eller å spre bilder, film eller lydopptak av personlige eller huslige forhold. Deling av krenkende, eller grov krenkende, bilder av andre kan føre til strengere straff (for eksempel bilde/film av person i beruset tilstand eller som viser nakenhet). Dersom du skal dele bilder, film eller lydopptak av en annen person, må samtykke hentes inn før innholdet publiseres.
Opphavsrettsbrudd
Kopiering eller deling av andre sine verk (foto, film, programvare, musikk, bøker, etc), samt bruk som krenker opphaverens rettigheter til verket. For eksempel bruke andre sine bilder fra internett uten tillatelse (Åndsverkloven).
Les mer: Norsis.no
Mulige konsekvenser for barn under 15 år som begår lovbrudd:
- Du kan bli innkalt til bekymringssamtale hos politiet sammen med foreldrene dine.
- Ved behov kan barnevernet bli involvert. Barnevernet kan iverksette hjelpetiltak som plassering i institusjon, fosterhjem eller behandling.
- Politiet kan utestenge deg fra et bestemt geografisk område.
- Politiet kan inndra mobiltelefonen, og det er ikke sikkert du får den tilbake.
- Dersom saken er alvorlig nok kan du og dine foresatte bli innkalt til avhør hos politiet.
- Barnet selv kan bli erstatningsansvarlig for skade de påfører andre, og foreldre kan også bli ansvarlige for barnets skader.
Mulige konsekvenser for barn mellom 15-18 år som begår lovbrudd:
- Barn over 15 år er strafferettslig ansvarlige og kan straffes med bot eller fengsel.
- Straff i form av fengsel for ungdom mellom 15 og 18 år skal være unntaket. For å idømme fengselsstraff må retten anse det som «særlig påkrevd».
- Det er en sterk tendens til å heller bruke barnevernstiltak som konfliktråd, ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging i stedet for straff.
- Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er spesielle straffer som bare ungdom mellom 15 og 18 år kan få, der målet er å hjelpe ungdom bort fra kriminalitet.
Les mer: Barneombudet.no
Dette kan foreldre gjøre for å forebygge at barn utfører lovbrudd på nett:
- Få oversikt selv over hva som er ulovlig og hvilke konsekvenser ulovlig oppførsel kan få, og snakk med barna om det.
- Oppfordre barna til god oppførsel både på nett og ellers, og gå foran som gode eksempler.
- Følg gjerne Politiet sine kanaler i sosiale medier. Der kommer det stadig gode råd og tips som både foreldre og unge kan ha nytte av.
- Husk at alle kan gjøre feil. Vær støttende dersom noe går galt, og hjelp barnet med å ta ansvar, rette opp og lære av det som har skjedd.
I dagens digitale samfunn blir både barn og voksne kontinuerlig eksponert for store mengder informasjon på internett. Noen ganger oppsøker vi informasjon aktivt, mens andre ganger møter vi den helt tilfeldig gjennom sosiale medier, nyhetsstrømmer og reklame.
I dette informasjonsmylderet kan det være vanskelig for både barn og voksne å skille mellom pålitelig innhold og feilinformasjon, desinformasjon og usanne eller misvisende nyheter.
All informasjonen vi omgir oss med kan påvirke hva vi tenker, hva vi føler og hvilke valg vi tar. Nettopp derfor er det viktig å være bevisst på denne påvirkningskraften. For foreldre innebærer dette blant annet å snakke jevnlig med barna om informasjon på nett, gjerne fra tidlig alder, og å oppmuntre dem til kritisk tenkning og refleksjon.
Selv om begrepene feilinformasjon og desinformasjon ofte brukes om hverandre, er det i følge Medietilsynet en distinkt forskjell. Hovedforskjellen ligger i hensikten bak.
Feilinformasjon:
Innhold som ikke stemmer, men som deles uten at noen bevisst prøver å lure deg. Det er altså ingen bevisst strategi bak å dele noe som er feil. Den som deler, vet kanskje ikke selv at det er feil.
Desinformasjon:
Innhold som er feil eller misvisende, og som lages og deles med vilje for å påvirke i en bestemt retning. Målet kan være å skape uro eller polarisering i et samfunn, eller å tjene penger.
Les mer: Medietilsynet.no
Desinformasjon kan se både ekte og troverdig ut, og det er ikke alltid lett å skille sant fra usant. Derfor anbefaler Medietilsynet teknikken «Stopp! Tenk! Sjekk!» når noe virker sjokkerende, sensasjonelt eller vekker sterke følelser. Teknikken er nyttig for både foreldre, foresatte og barn og unge, og egner seg godt å bruke sammen.
Stopp!
- Når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener.
- Når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant.
- Når du kjenner på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet.
Tenk!
- Er det fakta, eller bare noens mening?
- Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
- Har noen noe å tjene på at du tror på dette?
Sjekk!
- Finnes informasjonen andre steder enn sosiale medier?
- Sjekk flere nyhetsmedier som for eksempel VG eller TV2. De sjekker kildene sine grundig.
- Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå i havne i en filterboble.
- Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg.
Les mer: Medietilsynet.no
-
Visste du at…
Unge i Bodø nesten utelukkende får med seg nyheter fra sosiale medier? Det samme gjelder unge i resten av landet (Barn og medier 2024).
- Mange nevner Snapchat, TikTok, Instagram og YouTube som plattformer der de får nyheter.
- TikTok løftes frem av flere Bodø-ungdom som et medium med mye falske nyheter og en sammenblanding mellom sannhet, enkeltpersoners fremstillinger og satire.
- Kunstig intelligens beskrives også som en utfordring for å vite om noe er sant eller ekte.
- De aller fleste ungdommene i Bodø er lite bekymret for at de selv skal bli påvirket av desinformasjon, da de mener de har verktøyene for å avdekke om noe ikke er sant.
Kilde: Bodø-ungdoms digitale liv 2024