Felles for resultatområdene

Enkelte idrettsanlegg generer dessverre støy. Eksempler på dette er skytebaner, ballbinger, fotballbaner og skateanlegg. Nyanlegg må vurderes særskilt opp mot de støyforurensninger som de kan medføre, inkl. behovet for avbøtende tiltak. Dette gjelder også kunstig belysning av idrettsanlegg, friluftsområder og turløyper.

Fyllmateriale i kunstgressbaner er en viktig kilde til mikroplast på avveie. Bevisst innplassering av nyanlegg og gode driftsrutiner er viktige tiltak for å hindre avgang av gummigranulat til omgivelsene. Ny forskrift fra januar 2019 vil stille krav til dette.

For Bodø kommunes del har temaet vært behandlet i en egen bystyresak i januar 2017, med påfølgende tiltak på drift. Rutiner for deponering av snø ved vinterbrøyting av baner er særlig viktig, og stiller bl.a. krav til utstyr og egnet areal for snølagring i nærheten av banene. Videre er type fyllmateriale en viktig faktor. Ved framtidig rehabilitering av etablerte kunstgressbaner skal det benyttes mer miljøvennlig fyllmateriale, det samme gjelder eventuelle nye baner.

Idrettsanlegg bør gis en arkitektonisk utforming tilpasset omkringliggende bygninger og terreng. Kulturdepartementet setter krav til estetisk utforming av slike anlegg, samt krav om utomhusplan og landskapsanalyser i forbindelse med forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg.

Trivsel på idrettsarenaen

Godt vedlikehold og anlegg som er trivelige å bruke, både for utøvere og besøkende, er en viktig faktor for at mange skal bruke anleggene – og ikke minst trives med sin idrett og gi lyst til mer aktivitet. Hardpakkede kunstgressbaner eller slitne flerbrukshaller med mangler, skaper ikke trivsel under trening og konkurranser. Å ha anlegg som er i forsvarlig stand, trivelige å benytte og som er oppdaterte i forhold til idrettens krav, er selvfølgelig ønskelig vurdert ut fra både kommunens og brukerens ståsted.

Reklame på anleggene – estetikk

Reklame på idrettsanlegg er en inntektskilde for idrettslagene. Idrettsklubbene har mulighet til å inngå reklameavtaler. Kulturkontoret godkjenner plasseringen under forutsetning av at gode estetiske løsninger blir valgt.

Målsetning

• Bodø kommune skal bidra til en anleggsutvikling som stimulerer alle til aktivitet gjennom hele livet.

Muligheten for fysisk aktivitet skal være et gode for alle, uavhengig om man er ung, gammel, fysisk frisk, rullestolbruker eller har en annen kulturell bakgrunn.

Ved bygging av idrettsanlegg som skal motta spillemidler, stilles det krav om at anlegget skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Også ved tilrettelegging av friluftsområder skal det i utgangspunktet tas hensyn til alle deler av befolkningen

Personer med nedsatt funksjonsevne er mindre fysisk aktive enn befolkningen ellers. Barne-  ungdoms- og familiedirektoratet vektlegger tre hovedbarrierer for deltakelse i idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er sosiale barrierer, fysiske barrierer og mangel på kunnskap.

Mange opplever utfordringer knyttet til engasjement og kompetanse hos trenere og støttepersonell og at få lag tar initiativ til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne selv om de er positivt innstilt. Å ta på seg treneransvar for utøvere med nedsatt funksjonsevne antas å kreve skolering. Dette gjør terskelen større for å ta på seg slike oppgaver. Transport og mangel på ledsagere er også en utfordring. Noen påpeker at idretten skal levere et aktivitetstilbud, ikke transportordninger og støttekontakter. Her ser man en konflikt mellom idrettens, og myndighetenes ansvar.

Noen få idrettslag har et bredt tilbud til folk med funksjonsnedsettelser. Et eksempel på dette er Innstranda IL som i 2013 var nominert til idrettens inkluderingspris. De har nærmere 70 medlemmer i IU gruppa og gir tilbud om en rekke idretter for eksempel fotball, boccia, langrenn og friidrett. Tilbudet inkluderer transport og ledsagere.

Ikke alle kulturer har samme tradisjon for organisert idrett og friluftsliv som innfødte nordmenn, og deltakelsen er lavere blant ikke-etniske nordmenn. Dette har flere forklaringer. Innvandrerforeldre er samtidig ikke nødvendigvis negative til organisert aktivitet, men kulturelle ulikheter, økonomi og manglende erfaring og kunnskap om hvordan vårt idrettsliv fungerer, er ofte årsak til manglende deltakelse. At innvandrere til en viss grad også står utenfor viktige sosiale nettverk, kan også forklare at de ikke blir rekruttert i samme grad som majoriteten.

Anleggstyper som turstier, lysløyper, private helsestudio, og vekt- og styrkerom, aktiviserer den økende andelen aktive eldre i befolkningen. Turstier, lysløyper og vekt- og styrkerom, er anleggstyper som når store brukergrupper og har en bred sosial profil. Det at svømmebasseng brukes hyppigere av «bredden» i befolkningen, gjør at det er viktig at det er tilstrekkelig antall anlegg og god tilgjengelig for allmennheten.

I Bodø er det flere organisasjoner, blant annet BOT, som har tiltak og aktiviteter for å få inaktive grupper, blant annet innvandrergrupper, mer aktive. Lavterskeltilbud som eksisterer over tid, bidrar til at aktiviteten opprettholdes. Deltakere som holdes i gang på et langsiktig lavterskeltilbud, er mer tilbøyelig til å delta på nye aktiviteter.

Tilrettelegging for økt deltagelse i friluftslivsaktiviteter i nærmiljøet er en god investering fordi kunnskap om hva lite aktive ønsker viser at friluftsliv er det flest ønsker å gjøre mer av. Friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet kan på denne måten også være med på å redusere sosiale ulikheter fordi denne typen fysisk aktivitet er uavhengig av fysisk mobilitet og sosialøkonomisk status.

Bodø kommune har et bredt spekter av virkemidler for å påvirke folks helse i positiv retning og folkehelseperspektivet er tilstede og viktig i svært mye av kommunens virksomhet. Vi må nå aktivt oppsøke og prioritere mange av de opplevelsene, utfordringene og ferdighetene vi tidligere fikk av fysisk aktivitet som en del av hverdagen.

All nyere forskning viser at mulighet for egenorganisert aktivisert bostedsnært, er det viktigste virkemidlet for bedring av helsen. Dette gjelder både i idrettsanlegg, nærmiljø- og friluftsanlegg. Tilgjengelighet er kanskje det aller viktigste virkemiddel i forhold til å holde seg i aktivitet fordi det senker terskelen for å komme seg ut eller være i aktivitet. For å stimulere til en aktiv livsstil, må en bygge opp en differensiert og fleksibel anleggsportefølje hvor det legges vekt på lokalisering, flerbruk og tilgang for alle.

Tilgang til grønne lunger, nærmiljø med friluftskvaliteter m. m., vil få et enda sterkere fokus sett i relasjon til fremtidige utbygginger. Ikke minst gjelder dette ved lokalisering av nye barnehager og skoler.

God og tilgjengelig informasjon kan gi økt bruk av anlegg og områder. Viktige bidragsytere er bl.a. STImuli og lag og foreninger. Særlig den nettbaserte delen av informasjonen er et sentralt verktøy for å nå barn og ungdom og gir brukerne mulighet til å gi tilbakemelding til kommunen.

Kulturkontoret forvalter kommunens idretts- og friluftsanlegg. Teknisk avdeling drifter kommunens utendørs idretts- og friluftslivsanlegg. Eiendomsavdelingen foretar periodisk vedlikehold av idrettshaller, basseng, gymsaler og skolegårder m.m.

Etablering og drift av noen større anlegg er løst gjennom ulike selskapsformer. Kommunalt foretak, aksjeselskap, aksjelag og andelseier. Flere av driftsenhetene er sårbare og har samme behov for kompetanse og maskinelt utstyr. En mer helhetlig forvaltning og driftsorganisering bør vurderes med sikte på bedre ressursutnyttelse og koordinering av tjenester levert av Bodø kommune og andre aktører.