Eiendomsskatt i Bodø kommune

Svar: Opplysninger fra matrikkelen om bl.a. byggeår, bruksareal, antall boenheter m.m. Det er gjort en utvendig befaring i forbindelse med fastsettelsen av de nye eiendomsskattetakstene. Boligprisstatistikken er også en del av grunnlaget for fastsettelse av taksten.

Svar: Ligningsverdien på boliger fastsettes av skatteetaten, og utgjør for primærboliger 25 prosent av den beregnede markedsverdien. Ligningsverdien er uten betydning for eiendomsskattetaksten. 

Svar: Eiendomsskattetakst og verditakst er to forskjellige typer takster. Du kan lese mer om hvordan eiendomsskattetaksten er fastsatt andre steder på denne nettsiden.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må fordeles mellom de forskjellige eierne internt.

Svar: Ved langvarige festeavtaler er det fester som må betale eiendomsskatten for tomten.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. En måte å få eiendomsskatten over på hytteeier er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen eller og fradele en egen festetomt.

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak. Dette gjelder f. eks. landbrukseiendommer som er i drift som gårdsbruk. Andre eiendommer kan få fritak. Hvilke eiendommer som kan få fritak, følger av § 7. Det er opp til bystyret å bestemme hvilke fritak de ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

Bystyret har vedtatt fritak for enkelte ikke-kommersielle stiftelser eller organisasjoner f eks idrettslag, grendehus og barnehager.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter og ikke har fått det, kan man søke/melde fra skriftlig til kommunen om dette. Vanlige boligeiendommer, fritideiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

Svar: Bystyret har innført bunnfradrag for selvstendige boenheter. Bystyret tar hvert år stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke eiendomsskattetaksten. Pr. 01.01.2017 er bunnfradraget på 300.000,- pr. boenhet.

Svar: Nei. Både verditakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst har det vært et overordnet mål å sikre likebehandling av eiendommene. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til når de takserer en eiendom.

Svar: Når du som eier får tilsendt taksten, har du etter loven en klagefrist på 6 uker. Du kan ikke klage på selve skattesatsen som nå er 4,9 promille, men du kan klage kun på taksten eller utregningen av eiendomsskatten.

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen må inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder, byggetegninger. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det kan bli nødvendig med en ny besiktigelse for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette. Klagenemnda er ikke bundet av krav og påstander i klagen slik at taksten også kan settes opp.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås av administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Den sakkyndige nemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

Svar: Det er borettslaget som eier boligene, og selv om du har en eksklusiv bruksrett til boligen, er det bare styret i borettslaget som kan klage på eiendomsskatten. Ta derfor kontakt med styret i ditt borettslag.

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

Oversikt over de ulike sonene finner man i kartet vårt her. Under temakart slår du på laget "skattetakstområde". 

Bruksareal (BRA)

Bruksareal er arealet innenfor omsluttende vegger, eller bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Bruksarealet kan inndeles i ulike nivåer:

Bruksareal for en bruksenhet er arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende vegger.

Bruksareal for en etasje er summen av bruksarealet for etasjens bruksenheter og felles deler pluss konstruksjonsarealet for innvendige vegger.

Bruksarealet for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan/etasjer uavhengig av bruken.

I matrikkelen deles kun en etasjes bruksareal i ”bruksareal til bolig” og ”bruksareal til annet'” dersom begge formål finnes. Summen av disse to arealene utgjør en etasjes bruksareal.

Norsk Standard (NS 3940:2012) danner grunnlaget for arealberegning av bygninger i matrikkelen. Arealer for en bruksenhet og et plan kan angis med èn desimal, mens areal for bygning angis med hele tall.

En bygning/bygningsdel er etter NS 3940 måleverdig når den oppfyller følgende krav:

• Arealer beregnes av måleverdige deler. Et areal er måleverdig når den har fri høyde, er minst 1,9 m og bredden er på minst 0,6 m.

• Det har ingen betydning om bygningsvolumet er tilgjengelig eller ikke, om det mangler gulv, vinduer, varmeisolering mv.

• Delen med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,6 m utenfor høyden 1,9 m. Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant av bærende konstruksjoner (for eksempel hanebjelker, steg).

MERKNAD: Bruk av denne definisjonen avpasses til forskriftskrav og bygningsfunksjon. Ved beregning av BRA er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdige pr. plan selv om de ikke har gulv.

Måleverdig betyr ikke at arealet er i henhold til forskriftenes krav til rom for varig opphold.

Kjeller, underetasje, hovedetasje, loft

Kjellerplan: Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terreng i gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Underetasje: Et plan der underkant dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå. underetasje

Hovedetasje: Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, og der den frie bredden i høyde 1,9 m må minst være 1,9 m.

Loft: Et rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Loftsarealet måles til 0,6 m utenfor høyde på minst 1,9 m.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Gårdsnummer

Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer.

Bruksnummer

Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr), gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).

Grunnboken

Offentlig rettighetsregister med opplysninger om hvem som eier og har rettigheter i faste eiendommer.

Matrikkel

Matrikkelen er et offentlig register med faktaopplysninger om faste eiendommer, bl.a. kart, eiendomsgrenser, areal, adresser og bygninger.  

Matrikkelenhet

Det finnes fem typer matrikkelenheter: grunneiendommer, anleggseiendommer, eierseksjoner, jordsameier og festetomter.

Grunneiendom

Eiendom som er avgrensa ved eiendomsgrenser på jordoverflaten.

Eierseksjon

Selvstendig del av et sameie som eier har eksklusiv rådighet over.

Jordsameie

Grunnareal som ligg i sameie mellom flere grunneiendommer, og der sameiepartene inngår i grunneiendommene.

Festetomt

Del av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort, eller som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til.

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet.

Kvadratmeterpris

Betegnelse brukt for å prise snittkostnader per kvadrat i en bygning. Ulike bygningstyper har ulike kvadratmeterpriser. Denne kvadratmeterprisen blir justert med indre faktor, sonefaktor og evt. ytre faktor.

Sakkyndig nemnd

Denne nemnden skal vedta takstene foreslått av besiktigerne. De utarbeider og vedtar rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd er oppnevnt av Bodø bystyre.

Sakkyndig klagenemnd

Behandler klager på takstvedtak og andre eiendomsskattevedtak som ikke blir omgjort av sakkyndig nemnd eller eiendomsskattekontoret. Oppnevnt av Bodø bystyre.

Eiendomsskattekontoret

Det kontoret i kommunen som er administrativt ansvarlig for forvaltningen av eiendomsskatteloven.

Sjablongtakst/sjablongtaksering

Sjablongverdier er kvadratmeterpriser ut i fra bygningstype og bruksområde som tar sikte på å gjenspeile gjennomsnittsverdien for bygningstypen/bruksområdet. Dette er et viktig hjelpemiddel i ved fastsettelsen av eiendomsskattakstene og et viktig middel til å sikre likebehandling.

Som et ytterligere hjelpemiddel i vurderingen benyttes indre faktor og ytre faktor for å korrigere sjablongtaksten samt etasjefaktor.

Videre er kommunen inndelt i soner slik at deler av kommunen med antatt høyest prisnivå på fast eiendom får en annen sonefaktor enn områder med antatt lavere prisnivå.

Bunnfradrag

Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra eiendomskattetaksten. I Bodø er det pr 2017 et bunnfradrag på kr 300 000 for hver selvstendige boenhet i helårsboliger og fritidseiendommer.

Selvstendig boenhet

Som selvstendig boligenhet som har krav på bunnfradrag anses:

1. Bolig som er godkjent av plan- og bygningsmyndighetene som selvstendig boenhet etter gjeldende regelverk på godkjenningstidspunktet.

2. Alle fritidsboliger.

3. Hver enkelt leilighet i eiendommer som er organisert som boligsameier eller boligselskap.

4. Eiendommer som er registrert med flere boenheter i matrikkelen, for eksempel tomannsboliger, rekkehus og seksjonerte eiendommer.

5. Boliger som:

a) er fysisk adskilt fra øvrig boareal i eksisterende bolig,

b) er godkjent til varig opphold,

c) har egen separat inngang fra ytre rom, og

d) har alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og wc) for en bolig.

Sonefaktor

Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske boliger ville ellers kommet ut med lik takst selv om de ligger i områder med ulikt prisnivå på boliger.

Kommunale eiendomsgebyr forfaller til betaling i 4 terminer. Hver termin gjelder for 3 måneder.

Kommunale avgifter omfatter eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr og feieravgift. Avgift for tømming av septik er inkludert i vann og avløpsgebyret. 

Forbruk etter måler vann/avløp blir avregnet ved første termin året etter.

For eiendommer med årsgebyr under kr 1 000,-, kan hele beløpet faktureres èn gang pr år med forfall 20.06. Dette etter avtale med kommunen.

Renovasjon husholdninger faktureres av Iris Salten. http://iris-salten.no/