Retten til avlastningstiltak gjelder alle med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Dette er en rettighet knyttet til den som yter omsorg, og ikke den omsorgs­trengende.

I hovedsak gis avlastningsopphold for pårørende som bor sammen med bruker og ivaretar omfattende omsorgsbehov. Avlastningsopphold gis for en tidsbegrenset periode på inntil 14 dager.

Hjelpeomfanget avgjøres ut fra det faktiske behovet. Kommunen skal sikre at tjenesten ligger på et faglig forsvarlig nivå i forhold til de behovene som skal dekkes.

Det er viktig å skille mellom avlastning med bakgrunn i omsorgsgivers behov for avlastning og korttids­opphold i institusjon på grunn av den hjelpetrengendes eget behov. Avlastning er hjelp til omsorgsyter, mens korttidsopphold er helsehjelp til den hjelpetrengende.

Det er saksbehandlers ansvar å vurdere om hjelpebehovet dreier seg om

  • Pårørendes behov for avlastning fra sine omsorgsoppgaver eller
  • En persons egne behov for helsehjelp

Avlastningsopphold kan gis i institusjon, men også ved hjelp av andre tiltak. Det må fremgå av begrunnelsen for vedtaket at det dreier seg om et avlastningsopphold.

Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende.

Avlastningstiltak skal ses i sammenheng med andre tiltak og det skal vurderes hvilke kommunale tiltak som er mest hensiktsmessig. Bestemmelsen omfatter alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid, både

  • Frivillige omsorgsytere
  • Foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn

Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak, for eksempel i institusjon.