Afasi: språkforstyrrelse etter hjerneslag, hodeskader, hjernesvulster o.a., oftest i venstre hjernehalvdel. Personer som er rammet av afasi har i større eller mindre grad vansker med å snakke, forstå det andre sier, og vansker med å lese og skrive.

Dysfagi: svelgevansker p.g.a. lammelser eller nedsett følelse i munn og svelg. Ofte har disse pasientene også dysartri.

Dysartri: talevansker p.g.a. lammet muskulatur, eller svikt i koordinering av muskulatur. Årsaker kan være hjerneslag, hodeskader og ulike nevrologiske lidelser. De mest vanlige i den sistnevnte kategorien er: Multippel sklerose (MS), Parkinsons sjukdom, Amyotrofis lateral sklerose (ALS) og Cerebral parese (CP).

Dysfoni: stemmevansker. Årsakene til stemmevansker kan være skader i nervebaner til aktuell muskulatur, sår eller knuter på selve stemmebandene, feil bruk eller slitasje

Pragmatiske kommunikasjonsvansker: forstyrrelse av funksjonell kommunikasjonsevne, oftest etter hjerneslag, hodeskader eller svulster i høyre hjernehalvdel. Talen kan være flat og tonlaus, uten mimikk og kroppsspråk. Det kan også være vansker med å tolke de samme signal hos andre, og å oppfatte billedlig tale og ironi.

CI: Cochleaimplantat - er et avansert høreapparat som opereres inn i sneglehuset (cochlea). De som er blitt operert, trenger trening i å lytte og tale.

ASK: Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hjelpe bruker å finne alternative kommunikasjons løsninger. F.eks. Kommunikasjonsbok m/bilder/tekst eller Talemaskiner: Grid Player (iPad), Samtala (iPad), Ligth-writer eller Rolltalk.

Taleflytvansker: Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale,

Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også være i form av forlengelser av språklyder eller en fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger. Videre kan stammingen bære preg av fullstendige blokkeringer (fullstendig stopp i lyd og/eller luft) ved snakking.

Løpsk tale er i første rekke en taleflyt- og tempovanske. I tillegg kan løpsk tale komme til uttrykk både i forhold til lydsystem, setningsstruktur og språkbruk.