For lite daglig aktivitet?

Rapporten Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet, utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2015, peker på sentrale utviklingstrekk i nivået for fysisk aktivitet i befolkningen over tid: «Samfunnets krav til kroppsbruk har blitt kraftig redusert de siste tiårene, og i mange sammenhenger er det tilrettelagt for at fysiske anstrengelser ikke skal være nødvendig. Det er særlig hverdagsaktiviteten – knyttet til daglige rutiner – som har gått ned. Noen grupper i befolkningen trener mer enn før, men det ser ikke ut å kompensere for den reduserte hverdagsaktiviteten.»

Videre påpeker rapporten følgende: «Med unntak av de yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen urovekkende lavt. Allerede fra seks- til ni-årsalderen synker aktivitetsnivået. Blant niåringene oppfyller 86 % av guttene og 70 % av jentene anbefalingene om i gjennomsnitt minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene er tilsvarende tall 58 % blant guttene og 43 % blant jentene. Kun én av fem voksne oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet. Det er en trend med økt trening i deler av befolkningen. Treningen kompenserer likevel ikke for stillesitting på skole, jobb, transport og foran skjerm. Stillesitting er økende og bør sees på som et selvstendig atferdsproblem.»

Disse samfunnstrendene viser at det er viktig å bidra til å senke tersklene for daglig fysisk aktivitet for folk i alle aldre. For barn og unge er idretten en viktig arena for aktivitet og mestring, og for å lære gode vaner og ferdigheter for framtiden. Samtidig vet vi at mange barn og unge ikke deltar i idrett, og det er derfor viktig at det også finnes andre arenaer for daglig fysisk aktivitet, slik som åpne, tilgjengelige nærmiljøanlegg i parker og skolegårder som innbyr til variert fysisk utfoldelse. F.eks. er skating, sparkesykling og parkour aktiviteter som har økt i omfang de siste årene, med utgangspunkt i egenorganisert aktivitet. Omfanget av denne typen aktivitet vil kunne øke med bedre fysisk tilrettelegging.

Sosiale forskjeller – tilrettelegging for egenorganisert aktivitet

Tall fra både SSB og andre undersøkelser viser at en betydelig del av den voksne befolkningen bruker friluft som arena for fysisk aktivitet. Folk går og løper for å mosjonere, trene eller nyte naturen, og det luftes hunder, sykles og gås på ski. I tillegg går og sykler folk til jobb.

Selv om Norge er et rikt land med høy levestandard, og et av verdens mest likhetsorienterte samfunn, viser studien Sosial ulikhet i helse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (2014) at det er betydelige sosiale forskjeller. Ulikhetene kommer tydelig til uttrykk i befolkningens helsetilstand. Hovedbildet er at de med høy utdanning har bedre helse og lever lenger enn de med lav utdanning. De sosiale ulikhetene i helse har økt de siste tiårene, og utviklingen ser ut til å fortsette.

Det er sosiale forskjeller i deltagelse både innen idrett og friluftsliv, men samtidig er friluftsliv den formen for fysisk aktivitet der sosiale forskjeller i minst grad gjør seg gjeldende. Å satse på lavterskel friluftsliv i nærmiljøet, vil derfor bidra til å utjevne de sosiale forskjellene. Samtidig er også dette et viktig virkemiddel for befolkningen som helhet med tanke på å øke den daglige aktiviteten.

Tilgjengelighet

Deltakelsen i friluftsliv er nært knyttet til tilgjengeligheten til attraktive turområder, ikke minst markaområder og grønnstrukturen i byer og tettsteder. Når gangavstanden til friluftslivsområdene øker utover ti minutter, synker bruken av områdene. Undersøkelser viser at det fra bolig eller oppholdssted ikke bør være lenger enn 200 meter til små grønne områder og 500 meter til større grønne områder, for at områdene skal få funksjon som friluftslivsområde for beboerne i hverdagen. Dette peker i retning av at ivaretakelse av grønne områder og ferdselsårer er særlig viktig for å heve aktivitetsnivået i befolkningen som helhet.