Først en kort historisk gjennomgang: I 1939 bodde det 5142 mennesker i Bodø. Under bombingen av byen 27. og 28. mai 1940 brant store deler av byen ned. Det var på den tiden 760 hus i Bodø, og av disse ble 420 totalt skadet i brannen. 380 av disse var bolighus, dermed stod 3707 mennesker uten tak over hodet. Det oppstod en akutt boligmangel og allerede i juli 1940 fikk Bodø tilbud om bolighjelp fra Sverige, gjennom Svenske Røde kors.  

To norske arkitekter, Gedde og G. Ø. Jørgen, ble straks invitert til Stockholm for å diskutere seg frem til typetegninger og husstørrelser som kunne passe til norske forhold. Alle hus skulle oppføres i byer og tettbebygde strøk, det ble ikke krevd egne typer til oppsetting på landsbygda. Det var enighet om at alle husene skulle ha et “norsk preg” og utformes slik at de passet som bolighus for familier under normale forhold, ikke bare som boliger under krigen. Husene var i to etasjer med full kjeller under hele huset, for å spare plass og ikke minst med tanke på at en senere skulle kunne installere baderom. Svenskhusene ble tegnet i Sverige og fikk typenavnet ”Norge”, i fem ulike typer. Bodø mottok type 3 og type 4. 

Husene var i stor grad pre-fabrikkert. De ble sendt til Bodø i store ferdige lemmer. Først kom de med tog til Narvik for så å bli sendt videre derfra med skip. Totalt mottok byen 30 tomannsboliger og 47 enkelthus, fordelt på 107 leiligheter. De fleste husene ble reist vest for branntomten sentrum, hvor det var byggeforbud under krigen. Det fantes dessuten en reguleringsplan for dette området, utarbeidet fra plansjefens kontor i august 1940. Ut fra denne planen ble det første arbeidet igangsatt 15. august 1940, i Torgny Segersteds vei. Siden vann- og avløpsrør var mangelvare, ble husene plassert tettere enn det som var vanlig i byen fra før. Mange spådde at området kom til å ende opp som slumstrøk, men historien har vist det motsatte, at Svenskebyen er et urbant, robust og populært boligområde. De første husene sto innflyttingsklare i januar 1941, og ett år etter var alle tatt i bruk, da for 800 mennesker. Etter krigen ble husene solgt til privatpersoner for den totale summen 1,25 millioner.  

I 2006 utarbeidet Bodø kommune en kulturminnefaglig rapport for området, med tanke på å lage enn verneplan. Rapporten ble utført av Gry Eva Michelsen fra byplankontoret, og var en gjennomgang av hele bebyggelsen i Svenskebyen. Denne rapporten ble supplert med en formingsveileder med hovedfokus på svenskhusene. Denne er et nyttig hjelpemiddel for alle som eier hus i området og ønsker å restaurere eller bygge. Reguleringsplanarbeidet startet så opp i 2006, og utarbeidet av ei arbeidsgruppe bestående av beboere i området, Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og fortidsminneforeningen i Nordland. Reguleringsplan for Svenskebyen ble vedtatt av Bystyret i januar 2009. Planens hensikt er å regulere Svenskebyen til spesialområde bevaring. Formålet med planen er at området skal videreutvikles på en slik måte at historiske, antikvariske og miljømessige kvaliteter blir ivaretatt, og at alle nye tiltak, herunder restaureringer, skal gjøres med respekt for egenarten til huset og miljøet. Planen inneholder detaljerte bestemmelser for hvordan ulike tiltak skal utføres, og gjelder for hele området, med de strengeste bestemmelsene for området rundt Prinsens gate, Torgny Segersteds vei og Fredensborgveien.  

Planen ble vedtatt over 60 år etter krigen, og i mellomtiden har det vært gjort en rekke endringer på bygningene, som ikke hadde vært tillatt etter dagens plan. Husene er små, og nye tiders krav har satt sine spor. De har derfor fått ulike tilbygg, påbygg og ombygginger som har blitt en del av særpreget i området. Bodø kommune håper at dette flotte og viktige byområdet vil fortsette å berike bygningsmiljøet i byen fremover, og kan utvikle seg innenfor rammene av verneplanen.  

Rapportene og plandokumentene ligger her, og kan lastes ned for videre lesing, hvis dere ønsker å gjøre endringer på byggene deres eller bare er interessert i historien til strøket er dette god og nyttig lesning: