Nyheter 23.07.20: 

  • Punkt 10 – karantene
     

1. Generelle smitteverntiltak 

Avdelinger skal tilrettelegge for at ansatte, brukere og besøkende skal kunne etterleve gjeldende smittevernrestriksjoner for personlig hygiene, mathygiene og folkeansamlinger. Ansatte pålegges å følge gjeldende smitterestriksjoner i sitt arbeid. 

 

2. Reiser  

Tjenestereiser 

Tjenestereiser til utlandet skal avlyses. Tjenestereiser i Norge og tjenestebesøk fra utlandet skal kun gjennomføres dersom det er strengt nødvendig for å opprettholde kritiske tjenester. 

 

Private reiser  

Kommunen vil ikke forby ansatte å reise til utlandet, men vi fraråder det. Vi anbefaler alle å følge reiseråd fra UD.

 

Hvis du frivillig velger å reise til et land som myndighetene fraråder, kan arbeidsgiver bestride sykmelding ved karantene etter hjemkomst. Settes arbeidstaker i karantene uten å være «syk» og arbeidsgiver kan tilrettelegge for hjemmekontor, kan det være grunnlag for å bestride sykmeldingen. Dette gjelder ikke dersom arbeidstaker fyller vilkårene for sykmelding.     

 

Dersom du hadde bestilt privat reise før reisemålet kom på helsemyndighetenes liste over områder med utbredt smitte bør du vurdere avbestilling, og undersøke med reiseoperatør eller forsikringsselskap (reiseforsikring) om utgifter kan refunderes.   

 

Alle ansatte oppfordres til å informere nærmeste leder om planlagt reise, uansett reisemål. 

 

3. Ferie 

Hovedregel:  

Fastsatt ferie, avspasering, permisjoner, kompensasjonsdager og seniorfri skal avvikles som planlagt.  

 

Unntak: 

Arbeidsgivers behov kan i særlige tilfeller åpne for individuell vurdering. Dette avgjøres på kommunaldirektørnivå. 

 

Godkjent ferie kan inndras som følge av uforutsette hendelser, jf. ferieloven § 6 tredje ledd. Arbeidsgiver skal drøfte en eventuell endring av ferien. Vilkårene for at arbeidsgiver kan endre allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte.  

Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien.  

 

Utsettelse av ferien fordi ferien ikke lenger kan benyttes slik den var planlagt 

Sykdom kan gi grunnlag for utsettelse av ferie/erstatningsferie etter ferieloven § 9. Det er et krav at sykdommen dokumenteres med legeerklæring.  

 

Ved pålagt karantene er arbeidstaker i utgangspunktet ikke arbeidsufør på grunn av sykdom, men har likevel rett til sykepenger dersom fraværet dokumenteres med egenmelding. Vedkommende har således ikke krav på å utsette ferien/kreve erstatningsferie når vedkommende ikke er syk. 

  

5. Møter og kurs  

Fysiske møter begrenses til et absolutt minimum. Kurs og konferanser som ikke er strengt nødvendig å gjennomføre eller å delta på for å opprettholde kritiske tjenester, skal avlyses. 

Møter og kurs gjennomføres via Skype og teams.  

 

6. Hjemmekontor 

Tilstedeværelse på arbeidsplassen skal avklares med nærmest overordnet leder. 

 

7. Innmelding av helsefaglig kompetanse  

Ansatte med helsefaglig kompetanse, som ikke arbeider i helsetjenesten, skal melde inn sin kompetanse for registrering til HR.  Meld deg til kontaktperson Anita Hjelle, epost: anita.hjelle@bodo.kommune.no

 

Politiattest: 

Etter helse - og omsorgstjenesteloven § 5-4 er det krav til at politiattest fremlegges for de som får oppdrag i helse - og omsorgstjenester. Den enkelte må selv sende søknad om politiattest og sikre seg digital postkasse: https://www.norge.no/nb/velg-digital-postkasse . Politiet prioriterer disse søknadene og det må påregnes saksbehandlingstid på inntil to-tre dager. 

 

Det er viktig at ansatte som melder seg kan stille opp på kort varsel, ikke er hindret av at de må være hjemme med barn eller andre med omsorgsbehov, ikke selv har helseplager eller tilhører risikogruppe.  

 

8. Omdisponering av ansatte 

Arbeidsgivers styringsrett utvides i ekstraordinære situasjoner. 

Ansatte med helsefaglig kompetanse må påregne på kort varsel å bli midlertidig omplassert. 

Også øvrige ansatte i kommunen må påregne på kort varsel å bli midlertidig omplassert for å ivareta kritisk tjenesteproduksjon.   

 

9. Ansatte med flere arbeidsgivere 

En ansatt med to deltidsstillinger har rett og plikt til å arbeide i begge stillingene. Kommunen kan ikke ensidig beordre en ansatt til å arbeide i full stilling på bekostning av annen arbeidsgiver. 

Flere arbeidsforhold vil øke antall kontakter mellom arbeidstaker og potensielle smittekilder, og kunne spre disse til andre annen arbeidsgiver. For å redusere smittespredning er det viktig å redusere antall personer den enkelte arbeidstaker er i kontakt med. Dette gjelder brukere/pasienter, men også kontakt med andre ansatte. Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering av smitterisiko og beredskap i det enkelte tilfellet. Det bør her vurderes konkrete løsninger som gjør at arbeidstaker kun forholder seg til en arbeidsgiver, som avtale med annen arbeidsgiver om inn- eller utlån av arbeidstaker, lønnet/ulønnet permisjon, innvilgelse av ferie, avtale om hjemmekontor eller liknende løsninger. 

 

Dersom arbeidstaker er tilkallingsvikar hos annen arbeidsgiver, kan vedkommende oppfordres til ikke å påta seg nye vakter dersom hovedarbeidsgiver har behov for, og benytter, arbeidskraften slik at tilkallingsvikaren ikke får tilbud om færre vakter enn det vedkommende ellers ville fått. 

 

10. Testing og fravær i anledning koronavirus 

Hvem skal testes 

Dersom du får akutte luftveissymptomer med hoste, feber, eller kortpustethet og i tillegg har vært i område med vedvarende smitte, jf. folkehelseinsituttet, skal du testes. Det samme gjelder dersom du får akutte luftveissymptomer etter å ha vært i nærkontakt med person som har bekreftet coronasmitte. 

Helsepersonell som utvikler akutte luftveissymptomer skal testes.  

 

Når skal du ikke møte på jobb 

Hvis du har symptomer på luftveisinfeksjon med hoste, feber, eller kortpustethet eller forkjølelse skal du holde deg hjemme etter dialog med nærmeste leder.  Du skal være symptomfri i 24 timer før du kan møte på jobb igjen. 

Du kan ikke la være å møte på jobb fordi du er redd for å bli smittet. 
 

Karantene

Helsepersonell, inklusive nyansatte og vikarer, som i løpet av siste 10 dager har vært i "røde" regioner og land, omfattes som alle andre av karanteneplikt. I tillegg anbefales at helsepersonell med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har oppholdt seg i, eller vært på reise i;

  • "grønne" regioner og land utenom Norden, å informere arbeidsgiver før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. Disse ansatte bør testes én gang for SARS-CoV-2 og ikke ha pasientnært arbeid før negativ test foreligger.
  • "grønne" regioner/land i Norden, trenger ikke testes før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. (Dette gjelder også helsepersonell som har oppholdt seg i, eller vært på reise i grønne regioner i Sverige. For røde regioner i Sverige gjelder karanteneplikt.)

Dersom du kommer til Norge fra et "grønt område", slipper du karantene. Dersom du kommer til Norge fra et "rødt område", må du i karantene.

Følg FHI for oppdatering av kartet som viser oversikten over hvilke land som er i rød eller grønn sone. FHI - reiseråd knyttet til koronavirus

 

11. Sykepenger, sykemelding og egenmelding ved karantene  

Arbeidstakere som følger myndighetenes karantenekrav, bør benytte seg av egenmelding i inntil 16 dager (arbeidsgiverperioden) etter dialog med nærmeste leder.   

 

Du behøver ikke å kontakte lege hvis du ikke har symptomer, selv om du er i karantene. Da skal du bruke egenmelding i inntil 16 dager. Det er bare hvis du har symptomer eller har vært i område med vedvarende smitte du skal kontakte lege.  

 

Ansatte har anledning til å benytte 24 dager egenmelding i løpet av et år. 

 

For ansatte som kan utføre arbeidsoppgaver som fjernarbeid anbefales dette som en løsning mens den ansatte er i karantene. Lønn utbetales på ordinært vis. 

 

Arbeidstaker som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 2, har rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Dersom legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at personen antas å være smittebærer av en slik sykdom, og det er viktig at personen ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger. 

 

Arbeidstakere som på eget initiativ velger å holde seg hjemme, og som ikke selv er smittet eller antas å være smittet av coronaviruset etter vurdering fra lege, har ikke rett til sykepenger.  

 

Endringer i reiseråd – overgang fra grønn til rød sone

Om reisemålet underveis i arbeidstakers ferie skulle endres fra grønn til rød sone, er det KS sin foreløpige vurdering at dette er utenfor arbeidstakers kontroll. Arbeidstaker vil derfor antakeligvis ha rett til sykepenger dersom den ansatte må i karantene og de øvrige vilkårene er oppfylte. KS er ikke kjent med hvorvidt arbeidsgiver vil få dette refundert som koronarelaterte utgifter.

 

12. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene ved behov for ekstraordinært arbeid 

På grunn av koronaepidemien har partene inngått en sentral avtale om utvidet mulighet til å endre avtalt arbeidstid og utvide rammene for overtidsarbeid – se Avtalen

Partene understreker at det er viktig at arbeidsgiver og tillitsvalgte har gode og åpne prosesser rundt dette lokalt.  

 

Overtid  

Punktene om utvidelse av rammene for overtid forenkler prosessene lokalt fordi arbeidsgiver ikke trenger å inngå særskilte avtaler med tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 10-6, eller søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. Avtalen gir arbeidsgiver åpning for å benytte de rammer som kunne ha vært avtalt med de tillitsvalgte og det antall overtidstimer Arbeidstilsynet kunne ha gitt dispensasjon til. Utover dette er det avtalt enkelte ytterligere rammer for overtid.   

 

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden  

Partene er enige om at arbeidsgiver kan fastsette arbeidstidsordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, redusert daglig arbeidstid og en gjennomsnittsberegning av de røde dagene, etter drøftinger med de tillitsvalgte.   

 

Endring av arbeidsplan  

I denne situasjonen mener partene det kan være behov for å endre arbeidsplaner med kortere varsel enn det som følger av Arbeidsmiljøloven. Det er avtalt at arbeidsplaner, etter drøftinger med de tillitsvalgte, kan endres med ned til tre dagers varsel.  

Første gang nåværende arbeidsplan endres i tråd med dette skal reglene om forskjøvet arbeidstid gjelde. Avtalen inneholder også bestemmelser om endring av F3-dager.  

 

Helsepersonell 

Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid, jf. helseberedskapsloven § 4-1 (1), 1. punktum og Kongelig resolusjon av 06.03.2020. Dette beredskapstiltaket gjelder (foreløpig) og inntil 30 dager fra nevnte dato.  

 

13. Avtale med tilkallingsvikar eller med deltidsansatt om ekstravakt 

Dersom arbeidskraftbehovet er bortfalt etter at arbeidsgiver har inngått avtale med en tilkallingsvikar eller med en deltidsansatt om arbeid utover arbeidsavtalen, bør arbeidsgiver tilby annet arbeid i det avtalte tidsrom. Arbeidstakeren vil i medhold av HTA kapittel 1 § 12 punkt 12.3 tredje ledd ha plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon.  

 

Dersom arbeidsgiver ved avtaleinngåelsen har satt som forutsetning at behovet for ekstraarbeidet må være tilstede når arbeidet skal utføres, må arbeidsgiver vurdere om forutsetningene ikke lenger er tilstede, slik at avtalen bortfaller. Har arbeidsgiver derimot ikke tatt slikt forbehold, består arbeidsgivers lønnsplikt, med mindre vilkårene for heving eller tilbakekall av avtalen er innfridd. Det er derfor viktig at arbeidsgiver sørger for at det skapes klarhet rundt hva som faktisk avtales. 

 

I de tilfeller hvor vakter blir avlyst fordi den ansatte kun får jobbe i én avdeling, bør arbeidsgiver i disse tilfellene tilstrebe å sysselsette arbeidstaker i tråd med den avtalte vakten, men i den avdelingen de må være i. Likevel kan det ikke utelukkes at det unntaksvis og etter en individuell vurdering kan være riktig å påberope seg bristende forutsetninger ved bortfalt arbeidskraftsbehov på grunn av covid-19 og vedtatte smitteverntiltak. Herunder forstått at avtalen bortfaller og således også arbeidsgivers lønnsplikt.  

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker, etter at det er klart at behovet for ekstraarbeid ikke lenger er tilstede, blir enige om at arbeidstaker ikke skal utføre annet arbeid enn det avtalte, bortfaller arbeidsgivers lønnsplikt. 

 

Arbeidstaker har møtt opp 

Dersom arbeidstaker har møtt opp på arbeidsstedet eller påbegynt arbeidet før det er avklart at arbeidskraftsbehovet bortfaller, har vedkommende krav på lønn: 

  • Tilkallingsvikar og ekstravakt som har møtt opp, men der behovet bortfaller skal godtgjøres med to timer lønn. 
  • Tilkallingsvikar og ekstravakt som har møtt opp og påbegynt arbeidet, men der behovet bortfaller skal godtgjøres med fire timer lønn. 

 

Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver og arbeidstaker deretter blir enige om at ikke annet arbeids skal utføres. 

 

14. Arbeidstid - overtid  

Dersom det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov", kan arbeidsgiver i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd. Eksempler på dette kan være fravær av andre arbeidstakere for eksempel på grunn av karantene og det ikke er mulig å få tak i en vikar eller stedfortreder.

 

Coronasmitte/-karantene kan således medføre lovlig bruk av overtid, på lik linje med andre uforutsette hendelser. 

 

Ansatte som jobber utover ordinær arbeidstid - enten det er frivillig eller pålagt - får lønn i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser. Husk å skrive timeliste – timelisten skal merkes “KORONA”.   

 

Arbeidstaker som jobber ekstra skal ikke jobbe i mer enn ni timer i strekk samlet, og skal ha minst 11 timer sammenhengende hvile før neste ordinære eller ekstraordinære arbeidsøkt. Eksempel: Arbeidstaker som avslutter arbeidet kl. 24:00 kan ikke møte på jobb neste dag før tidligst kl. 11:00.   

 

15. Forskjøvet arbeidstid 

Forskjøvet arbeidstid er regulert i hovedtariffavtalen kapittel 1 § 6 punkt 6.8. Dersom arbeidstiden skal legges om, kan dette gjøres ved endring av arbeidsplanen. KS har 18. mars inngått en avtale om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 i forbindelse med koronautbruddet. Avtalens punkt 1 inneholder innledende bestemmelser, herunder forutsetninger for bruk av avtalen.

 

Avtalens punkt 3 inneholder bestemmelser om kortere varslingsfrist enn normalt for endringer i arbeidsplaner/arbeidstidsordninger. Partene er blant annet enige om at det i denne situasjonen er behov for at arbeidsgiver, etter drøftinger med tillitsvalgte, kan endre arbeidsplaner med tre dagers varsel. Tredagersfristen innebærer et unntak fra hovedregelen om 14 dagers varslingsfrist i arbeidsmiljøloven § 10-3. Tredagersfristen gjelder også der det lokalt er avtalt en lengre varslingsfrist enn 14 dager. 

Avtalens punkt 5 første avsnitt inneholder imidlertid følgende bestemmelse: 

«HTAs bestemmelser om godtgjøring for forskjøvet arbeidstid gjelder første gang nåværende arbeidsplan (gjeldende ved denne avtalens inngåelse) blir endret med kortere varsel enn 14 dager.» 

 

Det betyr at første gang den kortere varslingsfristen benyttes, skal alle endringer i forhold til arbeidsplanen som gjaldt 18. mars, godtgjøres med forskjøvet arbeidstid i 14 dager fra varselet gis. Dette gjelder også dersom arbeidsplanen som gjaldt 18. mars først blir endret på et senere tidspunkt. 

 

Eksempel ved flere endringer i løpet av den første 14-dagersperioden: 

Arbeidsgiver varsler på dag 1 endringer i arbeidsplanen som gjaldt 18. mars. Endringene kan iverksettes med tre dagers varsel – altså på dag 4. Tre dager etter iverksettelsen, på dag 7, oppstår det behov for nye endringer. Arbeidsgiver varsler endringer som kan iverksettes på dag 10. Avtalen løser ikke direkte hvorvidt forskjøvet arbeidstid da skal beregnes ut fra arbeidsplanen som gjaldt før den første endringen, eller ut fra arbeidsplanen som ble iverksatt på dag 4. Avtalens ordlyd tilsier at forskjøvet arbeidstid da skal beregnes ut fra planen som gjaldt på tidspunktet for det første varselet om endring, og 14 dager frem i tid. Det er altså alle endringer som skjer i fjortendagersperioden fra og med det første varselet om endring, som blir gjenstand for godtgjøring for forskjøvet arbeidstid. 

Endringer i arbeidsplanen etter utløpet av 14-dagersperioden vil kunne gjøres med tre dagers varsel uten at det utløser noe krav om godtgjøring for forskjøvet arbeidstid. 

Dersom arbeidsplaner ikke endres gjelder HTAs ordinære bestemmelser om forskjøvet arbeidstid for enkeltvakter som endres innenfor eksisterende arbeidsplan. 

(Kilde: www.ks.no.) 

 

16. Skole og barnehage 

Kan ansatte nekte å gå på arbeid av frykt for smitte? 

En generell frykt for smitte gir ikke grunnlag for å holde seg borte fra arbeidet. Arbeidsgiver kan vurdere ulønnet permisjon/avspasering/ferie hvis driften tillater det. 

Hvis dette ikke innvilges, vil det være ulegitimert fravær. Dette gjelder både der den ansatte arbeider i skole/barnehage og i de tilfeller der den ansatte velger å holde sitt barn hjemme, og derfor ikke kan gjenoppta sitt arbeid i kommunen. 

 

Ansatte som er i risikogruppene eller som har nære pårørende i risikogruppene, vil kunne ha behov for særskilte tiltak. Nærmere omtalte under punkt 22 og 23.  

 

Hvilke rettigheter har kommunale arbeidstakere når barnehagen til barna deres har redusert arbeidstid? 

Arbeidsgiver bør så langt det lar seg gjøre legge til rette for at arbeidstaker ikke blir trukket i lønn dersom denne er den i husstanden som må passe barnet før og/eller etter den reduserte arbeidstiden og således ikke kan arbeide i hele sin egen arbeidstid.  

Dersom arbeidstaker ikke har brukt opp antall dager med omsorgspenger, kan arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om at gjenværende omsorgsdager tas ut i timer. For øvrig bør det vurderes om de enten kan jobbe inn timene senere, eller avspasere om de har plusstimer. 

 

Kan ansatte møte på skolen? 

Når det gjelder ansatte i skolene, kan det være nødvendig at de møter på skolen for å organisere og gjennomføre fjernundervisning slik at elevene får ivaretatt sin rett til opplæring. For øvrig er myndighetenes oppfordring at de som kan ha hjemmekontor, har det.  

Når det gjelder lærere, vil det i hovedsak være et spørsmål om lærerne kan undervise elever hjemmefra eller om det av tekniske eller andre årsaker ikke er mulig. Dersom det ikke er mulig for ansatte å utføre arbeidet hjemmefra, gjelder de vanlige oppfordringene om hilseregler, hygiene og å holde avstand. 

 

Må lærere møte på skolen dersom den er stengt? 

Når det gjelder ansatte i skolene, er myndighetenes oppfordring at de som kan ha hjemmekontor, har det. Når det gjelder lærere, vil det i hovedsak være et spørsmål om lærerne kan undervise elever hjemmefra eller om det av tekniske eller andre årsaker ikke er mulig.  

 

Dersom det er nødvendig at lærere er på skolen for at elevene skal få den undervisningen de har krav på, må lærerne møte på skolen. Det må gjøres særskilte vurderinger for ansatte som er i risikogruppene. Ansatte som er syke eller i karantene skal selvsagt ikke møte på skolene. 

 

Dersom lærerne må være på skolen, bør arbeidsgiver ha en viss organisering slik at bare noen få lærere er på skolen samtidig, sånn at lærerne kan ha den nødvendige avstanden mellom seg når de er på jobb. Oppfordringene om hilseregler og håndvask gjelder. Det bør oppfordres til at lærerne ikke tar kollektiv transport til og fra skolen hvis det er mulig.   

 

17. Stengt barnehage og skole    

Ved stenging av barnehage eller skole vil du ha rett til omsorgspenger.

 

Omsorgspengedagene er doblet ut 2020. Det nye antall dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til coronaviruset. 

 

Doblingen gjelder alle arbeidstakere uavhengig av hvor mange dager de har hatt per år fra før. Dager som allerede er brukt går til fradrag. 

  • Ved ett eller to barn som er 12 år eller yngre, får foreldrene 20 omsorgsdager hver i 2020. 
  • Ved tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, får foreldrene 30 omsorgsdager hver i 2020. 
  • Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke har et utvidet antall dager med omsorgspenger. 

 

De første 3 dagene finansieres av arbeidsgiver, resten forskutteres av arbeidsgiver som kan søke refusjon fra NAV.  

 

Ny mulighet til overføring  

For å legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid, blir det mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom to foreldre.  

 

For større barn (fra fylte 12 år) som ikke har behov for «barnepasser» i den forstand, vil vilkårene for omsorgspenger ikke være oppfylte. Dersom det foreligger et særskilt behov for at arbeidstaker må være hjemme, kan arbeidsgiver likevel vurdere om det kan tilrettelegges for fleksible løsninger. 

 

18. Ny dato for overføring av skatteoppkreverfunksjonen blir 01.11.2020 

Skatteetaten har gjort en helhetlig vurdering, og Finansdepartementet har gitt sin tilslutning til at overføringen utsettes til 1. november. 

 

Prosessen med overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten har inntil nå vært helt i rute. Utsettelsen iverksettes på grunn av den pågående situasjonen med coronaviruset, som medfører for stor risiko for å gjennomføre som planlagt 1. juni. 

Selv om overføringstidspunktet flyttes noen måneder ut i tid, planlegges det å ferdigstille innplasseringen av alle berørte ansatte så raskt som mulig. Det blir en forsinkelse av den opprinnelige planen, men det tas sikte på at alle skal få avklart sin innplassering i løpet av mai. 

 

For noen av kommunene er det utfordrende å ivareta skatteoppkreveroppgavene en lengre periode enn planlagt. Her vil Skatteetaten raskt sette i gang arbeidet med å se på løsninger for de det gjelder. 

 

Les hele informasjonsteksten på skatteetaten.no/skatteoppkrever under Aktuelt, datert 20.3.2020. 

 

19. Lønnsoppgjøret 

Som følge av den akutte samfunnssituasjonen knyttet til utbruddet av coronaviruset, og utsettelse av frontfagsoppgjøret, er partene i KS-området enige om å forlenge hovedtariffavtalen til 15. september 2020. Det samme gjelder for særavtalen SG 2020 Pensjonsordninger og for SFS 2404 Brannavtalen mellom KS og Det norske maskinistforbund. 

 

Partene tar sikte på å starte forhandlingene når lønnsoppgjøret i frontfaget er ferdig. Industrioverenskomsten (frontfaget) er forlenget til 21.august 2020. 

 

20. Siviltjeneste 

Ansatte som blir innkalt til siviltjeneste har krav på permisjon og skal levere skjemaet Intern melding om verneplikt til sin leder og dokumentere godtgjøringen fra staten. Det blir trukket i lønn for siviltjeneste. 
 

21. Informasjon til arbeidsgiver  

Ansatte som har vært i smitteutsatt område skal opplyse arbeidsgiver om det.   

 

22. Tilrettelegging for helsepersonell og andre arbeidstaker som er gravide eller i risikogruppene 

Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte, ved følgende tiltak: 

  • Annet personell bør håndtere mest mulig av den direkte kontakten med covid-19 mistenkte eller bekreftede tilfeller. Dette inkluderer prøvetaking. 
  • Personell som er i risikogrupper eller er gravide bør så langt som mulig arbeide med andre pasientgrupper enn pasienter med covid-19. De trenger også god diagnostikk, behandling og pleie i helsetjenesten 
  • Ved arbeidssituasjon der eksponering for smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko 
  • Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig 

 

Rådene gjelder helsepersonell, og andre arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren som i sin arbeidssituasjon kan ha økt risiko for koronavirus-smitte, for eksempel renholdere.   

Dersom eksponering for smittefare ikke kan unngås, bør arbeidsgiver søke å omplassere til andre oppgaver eller tilby ordning med hjemmekontor. Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. 

 

Se anbefalingene her: 

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/anbefaling-til-arbeidsgivere-om-helsepersonell-med-risiko-for-a-bli-alvorlig-syke-med-covid-19 

Se hvem som er i risikogrupper her: 

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/ 

 

Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring som dokumentasjon på at den ansatte er omfattet av

en av de opplistede risikogruppene med mindre forholdet allerede er kjent av arbeidsgiver. Arbeidstaker må ikke opplyse hvilken av risikogruppene vedkommende tilhører. 

Arbeidstakere utenfor helse- og omsorgstjenestene som er gravide eller i risikogruppene, er ikke omfattet av Helsedirektoratets anbefalinger til arbeidsgivere om skjerming mot smitte. Disse arbeidstakerne vil likevel kunne ha behov for særskilte tiltak.  Dette kan for eksempel være ansatte i skole og barnehage. 

 

Vi legger som nevnt ovenfor til grunn at arbeidsgiver kan kreve legeerklæring som dokumentasjon på at den ansatte er omfattet av en av de opplistede risikogruppene med mindre forholdet allerede er kjent av arbeidsgiver. Arbeidstaker må ikke opplyse hvilken av risikogruppene vedkommende tilhører. 

 

Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering av situasjonen hvor det vil være ulike alternative løsninger. Dersom den ansatte kan jobbe fra hjemmekontor, vil dette være en nærliggende mulighet. Alternativt kan omplassering til arbeid uten nær kontakt med brukere eller kolleger, være aktuelt. Videre kan arbeidstaker, etter avtale med arbeidsgiver, ta ut avspasering eller ferie. Arbeidsgiver kan også gi permisjon med eller uten lønn. Enkelte ansatte kan nok ha rett på sykmelding dersom hjemmekontor eller omplassering ikke er mulig. 

 

23. Har ansatte rett til å bli hjemme fordi de har barn, ektefelle eller andre nærstående som er gravide eller i risikogruppen? 

Arbeidstakere som har nære pårørende som er gravide eller i risikogruppene, er ikke omfattet av Helsedirektoratets anbefalinger. Arbeidstakere i slike situasjoner vil likevel kunne ha behov for særskilte tiltak. Eksempel her er arbeidstaker som har oppgaver hvor det er stor risiko for smitte, og samtidig har ansvar for mindreårige barn i en av risikogruppene. Arbeidsgiver må i disse tilfellene foreta en konkret vurdering av situasjonen hvor det vil kunne være ulike løsninger. Det kan være et alternativ med hjemmekontor eller at arbeidstaker avspaserer eller tar ut ferie etter avtale med arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan også gi permisjon med eller uten lønn. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å søke om pleiepenger, slik at de kan bli hjemme hos sitt barn i en periode. 

 

24. Kommunen oppfordrer alle ansatte til å holde seg oppdatert på følgende sider: 

https://solsia.bodo.kommune.no/  

https://www.fhi.no/ 

https://www.regjeringen.no/no/id4/  

https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/informasjon-om-koronaviruset/ 

https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyttig-a-vite/koronavirus--informasjon-fra-nav 

https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyttig-a-vite/stengte-skoler-og-barnehager-gir-rett-til-omsorgspenger 

Her finner du til enhver tid oppdatert informasjon om koronasituasjonen i Bodø.

Informasjonen vil bli oppdatert fortløpende. Har du spørsmål, kontakt nærmeste overordnede.