Kommunen har en viktig rolle i å hindre og forebygge at fremmede skadelige arter sprer seg i naturen. Dette gjelder både for kommunen som planmyndighet og for kommunen som grunneier og driftsansvarlig for kommunale veier, renovasjon og anlegg. Å informere kommunens innbyggere er også en viktig del at det forebyggende arbeidet. Vi vil rette særlig fokus mot bekjempelse av ulike fremmede planter og minkbestanden.

Formål – hvorfor trenger vi dette tiltaket?

Økt globalisering medfører en raskere spredning enn det som er naturlig. Noen fremmede planter og dyr kan medføre stor skade på naturmangfoldet dersom de får etablere seg og spre seg fritt. Disse kaller vi fremmede skadelige planter og dyr. Disse artene utgjør en økologisk risiko. Du kan finne en oversikt over fremmede skadelige arter på Artsdatabasen.no. Listen gir en oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i Norge og vurdering av hvilken påvirkning disse artene har på norsk natur. Eksempler på viktige problemarter i Bodø kommune er Tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, rynkerose, lupin og slirekne-arter.

Fremmende arter, som ikke hører hjemme i norsk natur, har få naturlige fiender og mange av de fremmende artene vokser og formerer seg raskt, og konkurrer ut naturlige og sårbare planter. I verste fall kan de fremmede artene utrydde de naturlige plantene i et område. Dette vil igjen ha betydning for samspillet mellom andre planter og insekter, og representerer dermed en stor trussel for det biologiske mangfoldet.

Flytting av jordmasser som inneholder frø eller deler av planter, er en vanlig spredningsvei for fremmede arter. Det finnes foreløpig ingen sentral godkjenningsordning eller oversikt over deponier som tar imot jordmasser som inneholder fremmede arter. Den ansvarlige for et massedeponi som tar imot masser med fremmede organismer plikter imidlertid å forhindre risiko for spredning, jf. forskrift om fremmede organismer § 24. Deponering av infiserte masser kommer ikke under definisjonen «utsetting» av en fremmed organisme og er derfor ikke søknadspliktig.

Planprosess/politisk forankring

  1. Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Nordland (Statsforvalteren i Nordland)
  2. Føringer gjennom kommunal arealplanlegging - KPA
  3. Forvaltning av Naturmangfoldloven
  4. FN17 – liv på land og liv under vann

BESKRIVELSE AV AKTIVITETER OG INNBYGGERINVOLVERING

Fjerning/bekjempelse av de fremmede artene kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og kjempespringfrø.

  1. Bodø kommune bekjemper tromsøpalme og kjempebjørnekjeks ved hjelp av kokende vann. Dette er miljøvennlig og kjemikaliefritt. Områder hvor folk ferdes blir prioritert.
  1. For å lykkes med bekjempelse av fremmede arter, er det helt nødvendig at flere hjelper til. Bodø kommune arbeider derfor også med innbyggerinvolvering, og har blant annet samarbeid med lag/foreninger/organisasjoner.
  1. Vil du bidra?

Bekjempelse av tromsøpalmer:

- Stikk spaden på skrå inn mot roten, slik at rota kuttes 15–20 cm under vekstpunktet. Vipp opp den løse planten og rist av jord. Når planten er kuttet av, deles rotklumpen i to med spaden. Dette skal vanligvis være nok for å ta livet av planten. Den avkappede planten kan legges slik at den tørker ut. Det er imidlertid viktig å fjerne blomster og frø, slik at man unngår videre spredning. Disse legger man i lukket pose og kaster i restavfallet.   

Arbeidet med fjerning bør helst utføres tidlig på våren, da er plantene små og lettere å håndtere.

Ved fjerning av tromsøpalmer bør man ha på heldekkende klær, arbeidshansker og gjerne vernebriller (spesielt ved fjerning av større planter) for å unngå å få sprut av plantesafta direkte på huden.

Om du ikke har mulighet til å spa opp planten, kan du kanskje hjelpe oss å forhindre videre spredning ved å klippe av blomstene og kaste disse? Da unngår vi at nye frø utvikles og spres.  

 

Bekjempelse av kjempespringfrø:

Kjempespringfrø er en ettårig plante som spres ved frø. Den bekjempes ved luking eller klipping. For å lykkes er det viktig å gjennomføre tiltak før blomstring og frøsetting. Det grunne rotsystemet gjør den lett å luke. Planter som ikke har begynt å blomstre kan bli liggende på stedet, men etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Planter i blomst samles i tette sekker og leveres som restavfall.

Dersom man skal bekjempe ved klipping, må man slå så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene kan bli liggende på stedet, men slik at ingen del av planten får kontakt med rennende vann. Fordi planten kan skyte på nytt fra basis er det viktig å følge opp arealer som er klippet senere i sesongen.

Ved å klippe er det en risiko for at man sprer frø, fordi det kan være individer av planter som har nådd blomstringsstadiet. Luking anbefales derfor.