Meldinger til barneverntjenesten

For at barneverntjenesten skal ha mulighet til å gi barn riktig hjelp til rett tid, er den avhengig av informasjon fra andre. Både privatpersoner og offentlige instanser kan melde bekymring for et barns omsorgssituasjon. Opplysningsplikten gjelder også for den kommunale barneverntjenesten, når familier flytter fra en kommune til en annen.

Skema for melding fra offentlig ansatt (DOCX, 18KB) *

Det er vanlig å omtale opplysninger som gis til barneverntjenesten som bekymringsmeldinger. Dette er ikke et uttrykk som brukes i loven. Alle opplysninger barneverntjenesten mottar kan ha betydning, uavhengig av om de omtales som en bekymringsmelding eller ikke. Det har heller ingen betydning hvordan barneverntjenesten blir kjent med opplysningene, eller om de er skriftlige eller muntlige.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Offentlige myndigheters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten innebærer både en plikt til å gi opplysninger av eget tiltak, ofte omtalt som meldeplikt, og en plikt til å gi opplysninger ved pålegg om dette fra barneverntjenesten. Plikten til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten omtales i punkt 5.4. i Saksbehandlingsrundskrivet fra Bufdir.

Opplysningsplikten gjelder for alle instanser og tjenester, samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune. Alle offentlige ansatte har etter barnevernloven § 6-4 første ledd en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten i følgende tilfeller:

  • Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
  • Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
  • Når et barn viser alvorlige atferdsvansker.
  • Når det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.

Flere grupper yrkesutøvere har en tilsvarende opplysningsplikt, som psykologer, sykepleiere, tannleger, jordmødre, fysioterapeuter, ansatte ved familievernkontorer og meklingsmenn i ekteskapssaker. Bestemmelser om opplysningsplikt er inntatt i følgende lover:

  • Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven)
  • Lov om familievernkontorer av 19.06.1997 nr. 62 (familievernkontorloven)
  • Lov om frittståande skolar av 4. juli 2003 nr. 84 (friskolelova)

(Barne og likestillingsdepartementet - BUFDIR)