Barne- og familietjenester
Barne- og familieenheten er en organisatorisk enhet som består av helsestasjon-, skole og migrasjonshelsetjenesten, ergoterapi- og fysioterapitjenesten, psykisk helsetjeneste og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).
De ulike tjenesteområdene driftes innenfor gjeldende lover, forskrifter og faglige retningslinjer, men har som uttalt mål at man samlet sett skal styrke den tverrfaglige samhandlingen rundt barn, unge og deres familier med behov for koordinerte tjenester.
Enheten har både et forebyggende og helsefremmende ansvar, samt ivaretakelse av barn og unges behov for helsehjelp, behandling, re/habilitering, sakkyndig vurdering og spesial-pedagogisk bistand.
Tjenestene i BFE er kommunedekkende. De gis delvis desentralisert på familiesentrene, i barnehagen, på skolen eller hjemme, og delvis sentralisert på Alsgården der mange av tjenesteområdene og ledelsen er samlokalisert. Alle tjenesteområdene tar imot studenter innenfor sin fagprofesjon.
BFE’s tjenester samarbeider tett med barnehage og skole både i individuelle saker og i faglig utviklingsarbeid, bl.a. i satsingen på «Inkluderende barnehage og skolemiljø» og «Helsefremmende barnehager og skoler». Det er etablert ulike gruppetilbud i skolen der de ulike tjenesteområdene bidrar med sin fagkompetanse bl.a. «Mestrende barn».
I 2018 var enheten særlig ansvarlig for utarbeidelse av ny Oppvekstplan.
Økonomi
Det samlede regnskapsresultatet for BFE viser et underskudd på 0,4 millioner kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak underfinansiering av driftsbudsjett, samt store investerings-behov knyttet til IKT-utstyr. Vakanser i stillinger har imidlertid bidratt til et mindre underskudd enn forventet.
Personal
BFE er en enhet med høyt faglig kompetansenivå. Dette medfører store utfordringer når det gjelder rekruttering til kortere vikariater og ved sykefravær, som ofte resulterer i vakanser i stillinger og dermed redusert tjenestetilbud.
Enheten har et godt omdømme og rekrutteringsutfordringer knyttes til manglende utdannings-kapasitet og dermed tilgjengelig kompetanse på flere fagområder.
Dette gjelder spesielt innenfor helseprofesjonene jordmor, helsesykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut.
Tidligere år har det også vært utfordrende å rekruttere spesialpedagoger på masternivå til PPT men siste året er det registrert flere kvalifiserte søkere i forhold til foregående år.
Mål og resultat
De ulike tjenesteområdene har utarbeidet egne mål i henhold til budsjett, basert på faglige prioriteringer. I stor grad lykkes man i å nå disse.
Oppvekstplanens målsetting er konkretisert i OK-avdelingens virksomhetsplan og videre i tjenesteområdenes egne aktivitets-/handlingsplaner. Resultat evalueres fortløpende.
På bakgrunn av spesialisthelsetjenestens innføring av pakkeforløp, er det et stort behov for å avklare ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten (BUPA) og kommunehelsetjenesten når det gjelder psykiske lidelser til barn og unge. Herav også dimensjoneringen av den kommunale helsetjenesten på dette området.
Helsestasjon, skole- og migrasjonshelsetjenesten På nasjonalt nivå er tittelen helsesøster erstattet med tittelen helsesykepleier, i den forbindelse endret tjenesten navn fra tidligere helsesøster- og jordmortjenesten. Tjenesten har totalt 63,6 årsverk fordelt på 88 medarbeidere. Dette inkluderer 6,4 årsverk finansiert via øremerkede midler fra Helsedirektoratet til styrking og videreutvikling av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, samt 7 årsverk psykiske helserådgivere etablert på bakgrunn av lokale politiske prioriteringer. Det ble i 2018 født 533 barn. Helsestasjonen har fokus på helhetlig oppfølging av gravide med tidlig samtale fra uke 0-12 i svangerskapet og barselbesøk av jordmor etter fødsel til alle. Helsesykepleier skal også ha gjennomført hjemmebesøk innen 2 uker til alle nybakte foreldre. Åpen barnehage er etablert ved alle familiesentrene bl.a. som en god arena for nettverks-bygging og foreldrestøttende arbeid første leveår. Åpen barnehage er godt besøkt, med til sammen 3 972 besøkende i 2018. Opptil 35% av de besøkende er menn, og opptil 17 ulike nasjonaliteter er registrert. Skolehelsetjenesten tilbyr alle barn skolestartundersøkelse av helsesykepleier og lege i løpet av første skoleår. I 2018 ble det innført individuelle helsesamtaler til alle på 8. trinn, svært ressurskrevende men viktig/nyttig. For å imøtekomme barns behov for informasjon og støtte der foreldre går fra hverandre, tilbys aktuelle barn og unge deltakelse i skilsmissegrupper på skolen (PIS-grupper). Satsingen på psykiske helserådgivere i skolene gir et utvidet samtaletilbud til elever som strever psykisk, i tett samarbeid med helsesykepleier. Helsestasjon for ungdom (HfU) har høy aktivitet og stor pågang. Tilbudet er i 2018 utvidet med mulighet for innsetting av langtidsvirkende prevensjon, samt tilstedeværelse av mannlig psykisk helserådgiver med formål å nå flere gutter samt ha et større fokus på psykisk helse. Migrasjonshelsetjenestens målgruppe er beboere ved asylmottak og bosatte flyktninger. Det undervises i foreldrerollen og familieplanlegging som en del av introduksjonsprogrammet. Egen jordmor-ressurs (40%) ivaretar svangerskapsoppfølgingen av asylsøkere og flyktninger. Ergoterapi- og fysioterapitjenesten Tjenesten består totalt av 13,2 årsverk som inkluderer avdelingsleder og fysioterapeut i turnustjeneste. I tillegg er det engasjert en ergoterapeut i ett-årig prosjektstilling «Min fritid, med velferdsteknologi», som en del av Helsedirektoratets satsing på velferdsteknologi i helsetjenestene. Det er stor etterspørsel etter tjenesten, som bl.a. grunnet vakanser i stillinger ikke har klart å holde vedtatte frister i henhold til prioriteringsnøkkelen. Fysioterapeut inngår i grunnbemanningen i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og bidrar særlig i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid her. Premature barn følges spesielt opp i henhold til faglige retningslinjer. Pr. 31.12.18 har ergoterapitjenesten 132 aktive saker, 53 av disse var ny i 2018, tilsvarende tall for fysioterapitjenesten er 261 aktive saker, hvorav 121 er nye. Psykisk helsetjeneste Tjenesten endret navn fra Psykologtjenesten 1. august 2018 på bakgrunn av inkludering av annen fagkompetanse. Totalt består tjenesten av 6 årsverk (4 psykologer, 1 foreldreveileder, 1 psykisk helserådgiver). Det er stor etterspørsel etter tjenesten som i 2018 mottok 415 henvendelser. Av disse ble det gitt tilbud i 329 saker. I øvrige saker måtte oppfølgingsbehovet dekkes gjennom felles-konsultasjoner med henviser og klient og gjennom gruppetilbud. Det er etablert nye gruppetilbud til ulike målgrupper basert på etterspørsel bl.a. Blues-mothers (mødre med fødselsdepresjon), ICDP-kurs (foreldreveiledning for minoritets-språklige foreldre), Kjønn- og identitetsgruppe for ungdom (definerer seg utenfor eget kroppslig kjønn). Tjenesten bidrar tungt i faglig utviklingsarbeid og kompetansehevning til andre tjenesteområder. Den drifter også et regionalt nettverk for kommunepsykologer i Nordland, som en del av den nasjonale satsingen på psykologfaglig kompetanse ut i kommunene. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten består av 25 årsverk. Det er satt av egne ressurser til sakkyndig vurdering av logopedbehov, samt implementering av digitale verktøy i veiledning. Gjennomsnittlig ventetid er 86 dager. Tjenesten deltar i tverrfaglig team på skolene. Skoleåret 2017/2018 fikk tjenesten totalt henvist 529 barn (344 gutter/185 jenter). Aktive saker i samme periode var 1333. Det er et uttalt mål at flest mulig barn ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet men det er en tendens til økning i antall henvisninger og de senere årene er mer problemer knyttet til psykiske helseutfordringer. Det er etablert et godt faglig samarbeid med øvrige PPT i Salten kommunene. Les mer om mål og resultater
Helsestasjon-, skole og migrasjonshelsetjenesten er en forebyggende og helsefremmende tjeneste som yter lavterskeltilbud til gravide, barn, unge og deres foreldre samt mindreårige og voksne flyktninger og asylsøkere. Det tilbys helseundersøkelser og veiledning til fastsatte tidspunkt i henhold til gjeldende faglige retningslinjer.
Ergoterapi- og fysioterapitjenesten gir helsetjenester til barn og unge med motoriske, kognitive og/eller sansemessige funksjonsnedsettelser. Det fokuseres på barn og unges mulighet for deltakelse i dagliglivet uavhengig av funksjonsnivå.
Psykisk helsetjeneste gir veiledning, undervisning og klinisk oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager.
PPT utarbeider sakkyndig vurdering, der loven krever det. PPT bistår også barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge barnehage- og opplæringstilbudet bedre til rette for barn med spesielle behov.
Nøkkeltall
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten følger tilnærmet Helsedirektoratets nasjonale anbefalte normtall (årsverk fagprofesjoner pr. barn/elev). Nye normtall er under utarbeidelse da de grunnet nye lovpålagte oppgaver ikke lengre oppleves å være samsvar med behovet.
Organisering og dimensjonering av migrasjonshelsetjenesten er under vurdering basert på nasjonale anbefalinger.
I henhold til KOSTRA-tallene er fysioterapi- og legetjenesten til barn og unge under-dimensjonert.
Fra 2020 blir både ergoterapeut og psykolog en lovpålagt helseprofesjon i kommunene, uten at det foreløpig er angitt normtall for tjenesteomfanget.