75 55 50 00

Du er her:

Spørsmål og svar om eiendomskatt

Her er samlet noen av de oftest stilte spørsmål og svar angående eiendomsskatt.

1. Hva har besiktiger lagt til grunn for vurderingen?

Svar: Opplysninger fra matrikkelen om bl.a. byggeår, bruksareal, antall boenheter m.m. Det er gjort en utvendig befaring i forbindelse med fastsettelsen av de nye eiendomsskattetakstene. Boligprisstatistikken er også en del av grunnlaget for fastsettelse av taksten.

 

2. Ligningsverdien på boligen min er langt lavere enn eiendomsskattetaksten. Hvorfor det?

Svar: Ligningsverdien på boliger fastsettes av skatteetaten, og utgjør for primærboliger 25 prosent av den beregnede markedsverdien. Ligningsverdien er uten betydning for eiendomsskattetaksten.   

 

3. Jeg har en annen verditakst fra banken, har dere gjort en feil?

Svar: Eiendomsskattetakst og verditakst er to forskjellige typer takster. Du kan lese mer om hvordan eiendomsskattetaksten er fastsatt andre steder på denne nettsiden.

 

4. Min hytte er ikke mulig å selge p.g.a. at den ligger på en tomt sammen med flere hytter. Vi har avtaler som binder oss så vi ikke får solgt.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må fordeles mellom de forskjellige eierne internt.

 

5. Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Svar: Ved langvarige festeavtaler er det fester som må betale eiendomsskatten for tomten.

 

6. Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. En måte å få eiendomsskatten over på hytteeier er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen eller og fradele en egen festetomt.

 

7. Kan jeg søke om fritak?

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak. Dette gjelder f. eks. landbrukseiendommer som er i drift som gårdsbruk. Andre eiendommer kan få fritak. Hvilke eiendommer som kan få fritak, følger av § 7. Det er opp til bystyret å bestemme hvilke fritak de ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

Bystyret har vedtatt fritak for enkelte ikke-kommersielle stiftelser eller organisasjoner f eks idrettslag, grendehus og barnehager.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter og ikke har fått det, kan man søke/melde fra skriftlig til kommunen om dette. Vanlige boligeiendommer, fritideiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

 

8. Hva er bunnfradrag?

Svar: Bystyret har innført bunnfradrag for selvstendige boenheter. Bystyret tar hvert år stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke eiendomsskattetaksten. Pr. 01.01.2017 er bunnfradraget på 300.000,- pr. boenhet.

 

9. Kan jeg få utført en egen takst (av en vanlig takstmann) og kreve at den heller skal brukes?

Svar: Nei. Både verditakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst har det vært et overordnet mål å sikre likebehandling av eiendommene. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til når de takserer en eiendom.

 

10. Hvordan kan jeg klage?

Svar: Når du som eier får tilsendt taksten, har du etter loven en klagefrist på 6 uker. Du kan ikke klage på selve skattesatsen som nå er 4,9 promille, men du kan klage kun på taksten eller utregningen av eiendomsskatten. Link til klageskjema her.

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen må inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder, byggetegninger. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det kan bli nødvendig med en ny besiktigelse for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette. Klagenemnda er ikke bundet av krav og påstander i klagen slik at taksten også kan settes opp.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås av administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Den sakkyndige nemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

 

11. Jeg bor i et borettslag og jeg ønsker å klage på eiendomsskatten. Hvordan gjør jeg det?

Svar: Det er borettslaget som eier boligene, og selv om du har en eksklusiv bruksrett til boligen, er det bare styret i borettslaget som kan klage på eiendomsskatten. Ta derfor kontakt med styret i ditt borettslag.

 

12. Hvordan skal jeg betale?

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

 

13. Sonekart

Oversikt over de ulike sonene finner man i kartet vårt her. Under temakart slår du på laget "skattetakstområde". Sonefaktor finner du på side 7 i takseringsretningslinjene her.