STImuli - fra senga til Bestemorenga, er en målrettet satsing på oppgradering, etablering, merking og informasjon om det bynære turløypenettet i Bodø. Det er bestemt at prosjektet skal:
I tillegg til dette skal det skiltes, merkes mange turrunder langs kysten, i bebyggelsen og i den bynære delen av Bodømarka. Det vil også gjennomføres tiltak på Tverrlandet. Mot slutten av prosjektperioden skal det gis ut nytt turkart for de bynære delen av Bodø.
Klarer prosjektet å skaffe økt finansiering kan andre tiltak bli lagt inn.
Arbeidet med STImuli er organisert som et prosjekt. Prosjektperioden er 2009-2012. Følgene organisering er gitt for prosjektet:
Prosjekteier:
Bodø kommune
Styringsgruppe:
Morten Melå, leder (AP)
Marianne Øyen (AP)
Tor Olsen (FRP)
Prosjektgruppe:
Eva Lill Kvisle, Byplankontoret Bodø kommune
Oddvar Onshus Kommunalteknisk kontor, Bodø kommune
Matti Jantti, Kulturkontoret, Bodø kommune
Thor Arne Nesje, Landbrukskontoret, Bodø kommune
Toril Barthel, Statens vegvesen
Carl A. Boe, Bodømarkas venner
Prosjektledelse:
Bjørn Godal. Salten Friluftsråd
Referansegruppe:
Grunneierrepresentant
Folkehelsekoordinator
Miljøvernleder
Nordland fylkeskommune
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Referansegruppa trekkes inn regelmessig i drøftinger omkring prosjektet.
Bodø har unik beliggenhet og utforming. Båndbyen - med en "blågrønn" stripe langs kysten og Bodømarka som en grønn rygg i bakkant, gir et unikt utgangspunkt. Det gjør at store deler av byens befolkning har kort vei både til marka og fjæra. Denne marka og fjæra har et storslått utsyn med fjell, fjord og skjærgård som sitt kjennemerke. Et slikt utgangspunkt har ingen andre. Ved bevisst tilrettelegging, vil Bodø utnytte dette fortrinnet. Tilrettelegging av turløyper kan bli viktig i arbeidet med øke bolysten for egne innbyggere og for å rekruttere til nye arbeidsplasser, innbyggere, studenter og turister til byen.
Sett i forhold til innbyggertall har Bodø et relativt beskjedent turløypenett både hva standard og merking angår. Deler av det eksisterende nettet er pr i dag nedslitt og det mangler en del koplinger som gir mulighet for kortere og lengre rundturer med utgangspunkt i bosted. Det er derfor behov for å ta helhetlige grep i forhold til løypestruktur, standardisering av tilretteleggingsgrader og universell utforming.
Det foreligger konkrete og politisk vedtatte planer om etablering av nye enkeltløyper og turveier. Det er viktig å se disse i sammenheng med eksisterende løypenett og andre mulige utvidelser av løypenettet for å få best mulig effekt av ressursene som settes inn.
Dagens løypenett gir grobunn for konflikter mellom ulike brukergrupper. Et helhetlig grep på tilretteleggingen kan løse mange av disse.
Bostedsnære turløyper senker transportbehovet knyttet til fritidsaktiviteter og er i seg selv lite energikrevende anlegg. Dette er dermed et målrettet klimatiltak.
Lengre barmarkssesong på grunn av klimautviklingen og en økende befolkning gjør også at slitasjen på løypenettet i Bodøs nærområder må forventes å øke. Dette nødvendiggjør tyngre tilrettelegging enn det som tradisjonelt har vært gjort.
Bodø er en raskt voksende by. Kartfesting og etablering av turløyper er viktig for å sikre "myke" korridorer i dagens og framtidige byområder.
Fysisk aktivitet bidrar til å forebygge sykdommer relatert til levevaner, som hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og visse krefttyper. Barn og unge bør få mest mulig tid til fysisk aktivitet og være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Voksne bør være fysisk aktive (f. eks. hurtig gange) i minimum 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet utover denne varigheten og intensiteten vil resultere i ytterligere helsegevinst. Tilrettelegging av bostedsnære turløyper er det fysiske tiltaket som når flest og gir den største gevinsten i form av økt aktivitet i befolkningen. Det er lettere å få folk til å gjøre mer av det de allerede gjør, enn å begynne med noe nytt. I en undersøkelse NIBR gjennomførte i 2007 svarte 92% av bodøværingene at de brukte Bodømarka en eller flere ganger i løpet av sommeren. Tilrettelegging av turveier og løyper er dermed et svært effektivt folkehelsetiltak som når nesten hele byens befolkning. Et bedre tilrettelagt og informert turløypenett vil forhåpentligvis få flere til å gå mer.
På tur fra Rønvikfjellet til Keiservarden
På ski med Børvasstindan i bakgrunnen
En liten pust i bakken med nydelig utsikt over byen