Bodø kommunes byvåpen
Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bunn. Motivet forestiller midnattsola og skal markere at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen. Våpenet ble vedtatt ved regjeringens resolusjon 24. juli 1959 og er tegnet av Hallvard Trætteberg.
Modernisert logo
I januar 2008 lanserte Bodø kommune en ny og modernisert logo bestående av byvåpenet og navnetrekket.
Last ned logoen her:
Bodø-merket fra 1889 -historien om Bodø kommune sitt byvåpen
Axel Coldevin har i sin bok "BODØ BY 1816 - 1966" beskrevet historien til Bodø sitt byvåpen. Utdrag av boken har vi referert her:
Bodø får sitt byvåpen
Det var visstnok J.C. Koch og Oscar Thue som første gang reiste tanken om å skaffe byen et våpenmerke, og anledningen var en fiskeriutstilling som ble holdt i Bodø sommeren 1889. Stadsingeniør Vetlesen tegnet også et bymerke som ble vedtatt av bystyret 14.august 1889. Allerede dagen etter stengte utstillingen, så merket ble nok ikke brukt den gang. Vetlesens originaltegning gitt tapt, antakelig i 1940. Men førstearkivar Hallvard
Trætteberg som utarbeidet en del forslag til byvåpen i 1937, tok en kopi av tegningen med farger, og han har gitt denne beskrivelsen:
”En smal sølvstreng deler det i to felter, det øvre minst. Øvre felt rødt med en gull sol, sinoberrødt. Solskiven er uten ansikt og har 32 rette stråler, annen hver kort, annen hver lang, altså en eksemplarisk heraldisk sol. Nedre felt er derimot et rent naturbilde uten tendens til noen slags heraldisk form: prøysisk blå himmel sjattert til hvitt, er perspektivisk og naturlig, med gyllen fjellkjede fra skjoldkant til skjoldkant, tre nes eller øyer som løper inn fra skjoldkanten, malt med gullbronse og litt sepiabrune skygger; en båt speiler seg gyllen og brun i sjøen, mens seilet delvis dekker fjellet. Skroget er gull med litt brun skygging, men seil, vimpel og tauverk er sølv. To menn med gull klær og topplue. Den ene styrer ror og seil. Skjoldet har gull bord med 22 brunhvite nagler.”
Dette var som vi ser et helt maleri, et tidsdokument fra en periode da sansen for stil og især for heraldiske regler var svært liten. Det var lite brukbart, så innviklet og detaljert som det var. I varierte former og helst forenklet ble det brukt i mange år og også satt i segl for borgermester og formannskap uten å være offisielt godkjent. Omkring århundreskiftet fikk tilmed solen et ansikt.
I 1930-årene ble spørsmålet om å skaffe byen et godkjent våpen tatt opp. En rekke utkast ble lagt fram. Trættebergs forslag gikk ut på en radikal forenkling av det gamle merket. Men Bodø formannskap var ikke tilfreds med noen av utkastene, og saken ble henlagt.
Da det nye rådhuset skulle bygges etter krigen, ønsket man å bruke byvåpenet som dekorasjon både på fasaden og i interiøret. Derfor ble Trætteberg atter bedt om å gi forslag til et heraldisk korrekt byvåpen. Han foreslo kort og godt: På rød bunn en gull sol. Sammen med tegninger til våpen, byflagg og segl leverte han en utredning om saken. Her skriver han som begrunnelse for den sterke forenkling:
”Byvåpenet skal bare inneholde en farge og ett metall, og skal bare ha ett motiv. Dette må være stilisert og må være fra den heraldiske motivkrets. Farge må ikke grense mot farge og metall ikke mot metall, slik det er i Bodø-merket1).
Bodømerket har fem motiver: Skjolddeling, sol, sjø, fjell og båt og i sin eldre form fra 1889 dessuten bord og streng. Fjellrekken er et uskikket motiv, sol et brukbart. En kan ikke kombinere sol og fjell eller sol og bølger.”
1) I heraldikken blir gull representert av rødt og sølv av hvitt, altså må ikke rødt og hvitt stå mot hverandre. Grunnen til at heraldikken krever en så sterk forenkling og gir avkall på individualisering, er at et våpenmerke skal kunne ses klart på avstand. I middelalderen representerte våpenmerket slekten eller en person. Det hørte til krigsutrustningen og var malt på skjoldet eller sydd inn i flagg, banner eller fane.
Bodø hadde etter Trætteborgs mening en særlig grunn til å velge solen som symbol fordi det er den første by i Norge nord for polarsirkelen. Motivet har gammel tradisjon som merke. Det er et fullgodt heraldisk motiv, og ingen norsk by har solmerket. Ja, i hele Europa fins det bare en liten kommune, Sierre, i Sveits som har gull sol på rød bunn. Om fargene i våpenet gav Trætteberg disse råd:
Det er viktig at våpenet blir brukt mest mulig med sine farger. Rødfargen er lysende høyrød. En vanlig feil er at denne fargen blir for tung og kald. Den må heller ha tendens mot orange enn mot dyprødt. Gulfargen skal også være så lys og klar som mulig, og helst bruker en gull, og da gull med metallets virkelige karakter.
Da Trættebergs forslag ble kjent, var stemningen slett ikke gunstig for det; de fleste mente vel at forenklingen var drevet for vidt. Formannskapet ville beholde både solen, fjellet og båten, selv om ikke fjellet skulle tegnes realistisk som Landego. Det ble også utarbeidet noen forslag på det grunnlag. Men et slikt merke ville sannsynligvis ikke ha blitt autorisert av kongen. Allikevel holdt formannskapet i sin innstilling på at byen burde beholde alle tre motivene. Da saken kom fram i bystyret 10.oktober 1958, opptok Johan Rongved rådmannens forslag som gikk ut på å godta Trættebergs utkast. Dette ble vedtatt med 20 mot 17 stemmer. Siden ble det nye byvåpenet autorisert av kongen. Det brukes nå også i byflagget. På rådhuset har byvåpenet fått murkrone. Dette er en tilsetning, en dekorasjon som ikke inngår i det egentlige våpenmerket1).
1)Opplysningene om byvåpenet er hentet fra bystyredokumentene for 1958.
Regler for bruk av Bodø byvåpen vedtatt av formannskapet januar 1974 -sak 4/74.
- Stats og kommunens enerett til emblemer er lovfestet i straffelovens § 328 punkt 4.
- Byvåpenet kan brukes på trykksaker, i stempler og segl av samtlige kommunale institusjoner og etater. Om anvendelser av byflagget henvises til lov nr. 2 av 29 juni 1933 om flagging fra kommunens offentlige bygninger.
- Bodø byvåpen tillates ikke brukt på bygninger, skip, båter, biler, sykler og lignende eller på brevpapir, kort, konvolutter eller andre gjenstander på en måte som kan gi et feilaktig inntrykk av at eieren eller brukeren innehar offentlig stilling eller tjeneste.
- Det er ikke lovlig adgang for firmaer, korporasjoner, foreninger eller lag til å bruke byvåpenet som emblem, heller ikke i noen form for skilting, annonsering eller reklame for bestemte varer eller næringsdrivende.
- Byvåpenet kan, -etter særskilt tillatelse av formannskapet i hvert enkelt tilfelle - brukes som dekorasjon på gullsmedgjenstander som skjeer, gafler eller ting som er bestemt for bruk som souvernirs i hjemme, likeledes på broderier, vimpler, banner og lignende
- Er tillatelse gitt som nevnt i punkt 5 er det en prinsipiell betingelse at byvåpenet gjengis i korrekt form, i riktig proposjoner og riktige farger. Prøve eller forslag bør i slike tilfeller vanligvis vedligge søknaden.
- Tildeling av byvåpen i form av jakkemerke, flagg eller skjold til personer, foreninger, skip eller andre, kan skje etter nærmere bestemmelse av ordfører i samråd med finansrådmannen.
- Dispensasjon fra ovenstående regler kan bare gis av formannskapet.
Les mer om utforming av byvåpenet
|
